Eine (Bærum gnr 95)
| Eine | |
|---|---|
| |
Foto: A. Morgan Olsen/Bærum bibliotek (2008).
| |
| Alt. navn: | Ende |
| Rydda: | Middelalderen |
| Sted: | Lommedalen/Bærums Verk |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 95 |
| Ant. bruksnr.: | 487 |
Eine, også skrevet Ende, gårdsnr. 95 i Bærum, var en fjerdingsgård. Navnet kan enten komme av at gården ligger i enden av Lommedalen eller av tresorten einer. Eine ble ryddet i høymiddelalderen. Gården lå øde etter Svartedauden, men i 1625 lå deler av gården under Nesøygodset. Via Knud Franzen på Kjørbo ble Eine i 1674 kjøpt av Johan Krefting på Bærums Verk. Eineb deretter eid av Bærums Verk, selv om jordveien har vært bygslet bort fram til 1929. Fra 1775 har samme brukerfamilie bodd på gården. I 1826 hadde Eine 185 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 16 sauer. Utsæden var 20 tønner korn og 18 tønner potet. Det året solgte gården 20 favner ved. Einekvenna fra 1600-tallet var ved Lomma, nær stedet hvor mølla for Bærums Verk lå. I 1929 Eine solgt til brukerne, da Johan Gustavsen Eine og Hans Andreassen fikk kjøpt hver sin del av gården. Bærums Verk beholdt bnr 1 langs Lomma fra Mølladammen til verket og skogen over Eineåsen. Eines østgrense gikk langs Lomma, slik at store deler av Bærums Verk er anlagt på Eines grunn.
Husmannsplasser under Eine
På den delen som Bærums Verk beholdt (gnr. 95/1) lå mange husmannsplasser hvor det bodde verksarbeidere. Blant disse nevnes Sleiverud, Myrene, Sagmesterplassen, Mølleplassen, Vertshusløkka, Vekterstua, Bakken og Grinda. Sagmesterplassen er tilplantet med skog. Vekterstua, hvor vekteren på Verket bodde, ble også kalt Torvaldsløkka. På plassen Grinda, som også ble kalt Kleiva, sto Jegerstua. Der bodde jegeren til verkseierne. Brukerne fikk kjøpt bruksnr. 2, 4, 5 og 6. Det ble således to Einegårder.
Nordre Eine
Nordre Eine består av bruksnr. 4 og 5. og hadde i 1939 315,5 dekar totalt, hvorav 90,5 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Bonden Johan Eine hadde 1 hest, 4 kalver, 2 okser, 2 kviger, 8 kyr, 4 griser, 25 høns og 21 kyllinger. Det ble dyrket 6 dekar hvete, 10 dekar bygg, 17 dekar havre, 5 dekar poteter, 5 dekar kålrot og 2 dekar fôrbete. I hagen var det bare 4 ripsbusker.
Søndre Eine
Søndre Eine har bruksnr. 6 og er den søndre delen av det opprinnelige Eine. Gården hadde i 1939 396 dekar totalareal, hvorav 96 dekar var jordbruksareal og 300 dekar barskog. Bonden Hans Eine hadde 3 hester, 3 kalver, 1 okse, 2 kviger, 9 kyr, 2 griser, 20 høns og 14 kyllinger. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 6 dekar bygg, 25 dekar havre, 3 dekar poteter, 4 dekar kålrot og 3 dekar fôrbete. I hagen var det 12 frukttrær og 8 bærbusker. Våningshuset var en sidebygning på den opprinnelige Einegården.
Den tidligere husmannsplassen Skarva (bnr. 2), som ble skilt ut i 1929, er det få spor etter, men skogarealet på ca. 100 dekar er lagt til Solberg gård. Deler av Skarva er utbygd med boliger.
Kilder og litteratur
|
Eine (Bærum gnr 95) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |