Epledal nedre (Lyngdal gnr. 25)
Nedre Epledal (også skrevet Epledal og Ebledall) er en gård i tidligere Austad kommune i Lyngdal, ved Grønsfjorden. [1]Stedet har en dampskipsbrygge og ligger ved offentlig vei, og var fra 1960-tallet hovedkvarter for Statens frøavlsstasjon i tilknytning til Lyngdal Planteskole.[2]
| Epledal nedre | |
|---|---|
| Alt. navn: | Ebledall |
| Først nevnt: | 1612 |
| Sokn: | Austad sogn |
| Fylke: | Agder |
| Kommune: | Lyngdal kommune |
| Gnr.: | 25 |
30. januar 1891 nevnes Epledalen i forbindelse med et veianlegg fra Epledalen til hovedveien i Austad ved Nyland, som ifølge avisen var det eneste nyere veiarbeidet herredsstyret hadde tatt initiativ til på senere tid. Avisen skriver at det egentlig ikke var herredsstyret som hadde grepet initiativet, men «nogle faa energiske Mænd af Opsidderne der inde i Bygden».[3]
Epledalen var anløpssted for dampbåtruter i Grønsfjorden. Vinterruten for dampbåten «Farø» fra 1. november 1911 anløp Epledalen på ruten til Grønsfjord, sammen med stedene Jaasund, Gitlevaag, Lundegaard, Hausvig og Ullers.[4]
Gårdsauksjon 1917
Mandag 30. juli 1917 ble det holdt auksjon på Lyngdal lensmannskontor over eiendom tilhørende «Jakob Epledals dødsbo», nærmere bestemt Epledal og Erikstad av skyld til sammen mark 1,49. Ifølge kunngjøringen lå eiendommen ved rodelagt vei og dampskipsanløpssted, og avisen omtaler den som «meget vakkert» beliggende og lettdrevet, med god jordbunn og mange frukttrær. Det fremgår at det på gården hadde vært holdt fire kyr og noe småfe foruten kalver, samt at det hørte et vannfall til gården. Kunngjøringen er undertegnet Gabriel Foss ved Lyngdal lensmannskontor 11. juli 1917.
Veisaker i herredsstyret
Epledalen går igjen i herredsstyrets veisaker i Austad på 1920-tallet. På møte i Austad herredsstyre 26. april 1920 ble flere saker behandlet, og blant vegnemndas framlegg om bygdeveier står oppført som ny veg: «Høyland – Aamland — Kaaveland – Epledal».[5]
Statens frøavlsstasjon
Fra begynnelsen av 1960-tallet ble gården Epledal hovedsete for en statlig frøavlsstasjon for granfrø, drevet i tilknytning til Lyngdal Planteskole. Et utklipp fra avisen Lindesnes melder at arbeidet på Statens Frøavlsstasjon i Austad skulle begynne til våren, og at stedet ifølge eksperter egnet seg «fortreffelig» til formålet. Ifølge utklippet var det avdøde fylkesskogsjef Drangeid som hadde ordnet med kjøp av eiendommen.[6] Bestyrer ved Lyngdal Planteskole på dette tidspunktet var Meidel-Johnsen.
I et tidligere utklipp omtales planene mens de ennå var under vurdering. Her forteller fylkesskogsjef Olav Drangeid at han, professor Ruden ved Skogforsøksvesenet og overrettssakfører Strømme i Lyngdal hadde vært på befaring i Epledalen i Austad. Ifølge utklippet besto stedet av tre eiendommer, med omkring 25 mål dyrket areal og flere hundre mål utmark, hvorav anslagsvis 100 mål god skogmark egnet til frøplantasje. Epledalen oppgis å ligge én mil fra Lyngdal Planteskole. Saken om kjøp av eiendommene måtte ifølge utklippet avgjøres av Landbruksdepartementet.[7]
Drift og omfang
Avisen Nationen omtalte virksomheten 28. mai 1964 under tittelen «Frøplantasjen i Lyngdal tar i bruk 12–15 nedlagte gårder». Ifølge artikkelen ble det til frøavlen kjøpt inn 12–15 nedlagte gårder i tidligere Austad kommune, som da var slått sammen med Lyngdal. Frøplantasjens daglige leder var bestyreren ved Lyngdal Planteskole, Ivar M. Johnsen, mens det faglige opplegget ble ledet av professor Torleif Ruden i Det Norske Skogforsøksvesen. Avisen oppgir at det i april og mai arbeidet 40–50 personer ved planteskolen.[8]
Gården Epledal ble gjort til hovedkvarter for frøplantasjen, og huset ble innredet blant annet til bruk for podegjengen som periodevis skulle arbeide på plantasjen. Ifølge bestyrer Johnsen lå flere av de innkjøpte gårdene øde eller ble drevet av eldre folk, men mange hadde vakker beliggenhet — særlig Epledal, hvor Grønsfjorden ifølge avisen lå «like utenfor stuedøren». Ett av utklippene omtaler også en frøavlsplantasje «anlagt i Epledalen ved Lyngdal, nær Lindesnes» som skulle skaffe frø til Trøndelag og Nord-Norge.
Brygge og friluftsområde
I et nyere utklipp omtales en strid i Lyngdal herredsstyre om en brygge i Epledalen. Under tittelen «Er det brygge eller parkeringsplass som er viktigst i Epledalen?» fremgår det at det i Epledalen lå en brygge som var blitt svært dårlig, og at oppsitterne hadde fått utarbeidet planer for en omfattende reparasjon til kr. 10.000, som de hadde søkt kommunen om å bevilge. Lyngdal herredsstyre avslo å bevilge beløpet.[9] Under debatten kom det ifølge avisen fram ulike syn på om stedet burde bli friluftsareal, og om det var brygge eller parkeringsplass det var størst behov for.
I senere tid er Epledalen etablert som «flott skjærgårdsparkanlegg ved Grønsfjorden» med bryggeanlegg og en liten sandstrand, der man kan kjøre til stranden med bil og båt.
Kilder
- ↑ Lian, Oddleif. Lyngdal. Utg. Lyngdal kommune. Lyngdal. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Lindesnes 1961.11.30. 19611130. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Lister (Farsund: 1878-1881, 1883-1934) 1891.01.30. 18910130. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Farsunds Avis 1912.01.12. 19120112. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Agder tidend 1920.06.12. 19200612. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Lindesnes 1963.01.11. 19630111. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Lindesnes 1961.11.30. 19611130. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Nationen 1964.05.28. 19640528. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Lindesnes 1968.04.06. 19680406. Digital versjon på Nettbiblioteket.