Eystein Røset
Eystein Røset (født 28. desember 1918, død 22. desember 2022) var en del av Trønderbataljonen og kjempet under slaget i Gratangen, en av de blodigste trefningene på norsk landjord under andre verdenskrig. Det var en del av slaget om Narvik og kostet 34 norske soldaters liv. Etter krigen drev Røset som entreprenør og stiftet familie hjemme i Selbu, hvor han bodde til han døde, nær 104 år gammel. Han var den siste gjenlevende norske veteranen fra kampene om Narvik.[1]
Tidlig liv
Han var sønn av Olaf og Marit Røset.[2] Olaf Røset, som blant annet var skogsarbeider, ble ufør etter et brudd i ryggen da Eystein var bare 5 år gammel, noe som forandret tilværelsen for søskenflokken på ni. Eystein ble satt på legd da familien ikke lenger klarte å forsørge for alle, og startet som gjetergutt tidlig i en alder av 8 år. Her lærte han mye, blant annet å fyre bål under de vanskeligste forhold. Dette skulle komme godt med under harde vinterforhold aprildagene 1940. Som 15 åring var han gårdsgutt på Frosta, og de neste årene tok han på seg brønngraving og nyrydning. Siste vinteren før han ble innkalt til militærtjeneste jobbet han som tømmerkjører i skogen for Peder Morset, som ble henrettet for sitt motstandsarbeid i 1943.[3]
Militærtjeneste
Førstegangstjeneste
I 1939 startet Eystein sin militærtjeneste i Hans Majestets Kongens Garde, hvor han tjenestegjorde som ordonnans for Kronprins Olav. Her var hans oppgave å overbringe ordrer fra kronprinsen, som han i senere tid har omtalt som en svært omgjengelig mann med lyst mot. Før krigens utbrudd ble Eystein sendt nordover som nøytralitetsvakt i Infanteriregiment nummer 12 (IR-12), også kjent som Trønderbataljonen. Disse soldatene, som i stor grad bestod av ungdommer fra Trøndelag og Nordmøre hadde som oppgave å patruljere grensen mot Finland og det daværende Sovjetunionen.[4]
Krigen kommer
Etter endt førstegangstjeneste rakk ingen av soldatene i Trønderbataljonen å returnere hjem. Morgenen 9. april 1940 ble norsk nøytralitet brutt da Nazi-Tyskland gjennomførte et overraskelsesangrep på flere store byer landet rundt, hvor byer som Oslo, Bergen og Narvik var sentrale mål. De norske soldatene i Trønderbataljonen var nå plutselig i krig og ble sendt til Sjøvegan i Salangen kommune, hvor de skulle være en del av general Fleischers motoffensiv.[4]
Slaget i Gratangen
Målet ved general Fleischers motoffensiv var å bekjempe tyskerne på flere hold, for til slutt å gjenerobre Narvik. Gratangen ville bli et strategisk knyttepunkt for å flytte styrker videre mot Narvik, og var derfor utgangspunktet ved angrepet som skulle starte ved midnatt til 24. april. Major Bøckmann og hans Trønderbataljon skulle bevege seg over Fjordbotneidet på ski fra Lavangen til Gratangen, å avskjære tyske forbindelser. Noe som skulle vise seg å bli vanskelig da et voldsomt snøvær satte inn dagen før den store motoffensiven.[5]
Eystein og soldatene i Trønderbataljonen kjempet seg gjennom snøstorm over Fjordbotneidet, med både tungt utstyr og hester. Soldatene hadde dårlig utstyr og var både kalde, våte og utslitt da de ankom Gratangen og satte opp militære stillinger slik de skulle. Ingen tyske styrker ble observert, og soldatene fikk derfor ordre om å søke ly hos lokalbefolkningen ved gårdene i Gratangen. Noe som skulle vise seg å bli en fatal feil.[6]
Tidlig morgen 25. april igangsatte de tyske styrkene et overraskende angrep på de intetanende soldatene fra Trønderbataljonen. Eystein og de krigsuvante ungdommene møtte brått krigens bitre virkelighet da kulene suste gjennom vegger og vindu på gårdene i dalbunnen. Eystein hadde ikke fått sove, og voktet istedenfor maskingeværet hele natten. Han strevde med å få det i posisjon da han ble truffet i albuen av en rikosjett, og måtte søke ly for ikke å bli truffet igjen. Da får han øye på en medsoldat som er skutt i ansiktet så kjeven henger ned på brystet. Med kun én fungerende arm, tar Eystein fram et skjerf fra sekken og knyter det rundt hodet på soldaten slik at kjeven igjen kommer opp mot ansiktet. Sivile ble også ofre, da tyske styrker tok dem til gissel og brukte dem som skjold.[7] Eystein kom seg ned til Langmo gård og søkte ly i kjelleren der, men nå smalt det fra både granater og kuler på alle sider. Eystein kunne høre stemmene fra Altabataljonen i dalsiden, men granatene og skuddene var rettet mot dem og ikke de tyske styrkene. En total kommunikasjonssvikt dagen før trefningen førte til at Altabataljonen trodde det var tyske styrker ved gårdene i dalbunnen, og åpnet derfor også ild mot egne styrker. Slaget i Gratangen endte i 34 døde norske soldater, hvor en av dem var Eysteins søskenbarn Peder Røset. 61 soldater ble såret og 174 ble tatt til fange.[8]
I etterkant av slaget kom Eystein seg til sykehuset i Harstad, hvor det betente såret hvor kula hadde truffet ble behandlet. Eystein tok vare på kula, og fikk i ettertid laget en medaljong hvor kula ble plassert på midten.[3]
Livet etter krigen
I løpet av krigsårene bosatte Eystein seg i hjembygda, Selbu i Trøndelag. Etter krigens slutt ble han tilbudt opplæring i muring og betongarbeid av staten, som takk for sin innsats. Han tok utdanningen i Karlskrona i Sverige og startet raskt sin virksomhet i hjembygda hvor han sammen med sitt søskenbarn deltok i muring av nærmere 30 fjøsmurer. Dette var starten på hans karriere som entreprenør, hvor han i senere tid har vært involvert i byggingen av både rådhuset i Selbu og Peder Morset Folkehøyskole. Han giftet seg med Helene Marie Sesseng Røset, og sammen fikk de barna Ove, Helge og Einar. I 1960 startet han eget firma og fortsatte sitt arbeid, hvor han muret sin siste mur på hjemgården i en alder av 101 år. [3]
Krigsveteran
Tilbake til Gratangen
Mange soldater ville helst glemme tragedien i Gratangen, men Eystein følte det var viktig å snakke om krigen, for aldri å glemme. Ved flere anledninger besøkte Eystein bygda hvor både Trønderbataljonen, Altabataljonen og sivilbefolkningen ble offer for krigens skremmende virkelighet. I 2015 deltok han på «Krigsminnemarkering 75 år» et samarbeid mellom Gratangen, Lavangen og Salangen hvor det ble gjennomført flere markeringer og arrangement. 97 år gammel gikk Eystein på ski over Fjordbotneidet i fotsporene til Trønderbataljonen, hvor han viste vei og delte sine opplevelser med både frivillige deltakere og heimevernets innsatstyrke «Claymore» HV-16.[9] Eystein var veldig takknemlig for den tilknyttingen han fikk til Gratangen, og tenkte ofte på lokalbefolkningen og de enorme påkjenningene under kamphandlingene og etterpå.[3]
"Roseslottet"
I 2020 ble Eystein en del av kunstinstallasjonen «Roseslottet» i Oslo, som markerte 80 år siden andre verdenskrig. Sammen med 90 bilder som illustrerer okkupasjonstiden i Norge under krigen, finner man et portrett av Eystein, malt av kunstneren Vebjørn Sand. Dette gjorde sterkt inntrykk på Eystein da han endelig fikk besøke installasjonen i 2021, da koronapandemien hindret han fra å besøke tidligere.[10]
"Kampen om Narvik"
I 2021 fikk Eystein se førpremieren på spillefilmen «Kampen om Narvik», hvor han uttalte at filmen fremstilte okkupasjonstiden akkurat slik det var. Førpremieren tok sted i hjembygda Selbu, hvor han fikk privat visning sammen med blant annet familie og sjefen for hæren.[11]
Død
I 2022 fikk Eystein lungebetennelse og ble smittet av Covid-19 viruset, som satte helsa tilbake for veteranen som nærmet seg 104 år. Han ble innlagt på St. Olavs hospital i Trondheim i en liten måned, før han tilbragte sine siste dager på Selbu sykehjem. Eystein Røset sovnet inn 22. desember 2022, som siste gjenlevende norske veteran fra Narvik felttoget i 1940.[3]
Referanseliste
- ↑ Knut Werner Hagen Narvikfronten 1940 Markeringer og hendelser 75 år etter (Lørenskog: Salangen, Gratangen og Lavangen kommune 2016) 32-34
- ↑ Eystein Olafsen Røset i Historisk befolkningsregister
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Muntlig samtale med Helge Røset, sønn av Eystein Røset
- ↑ 4,0 4,1 Lars Sivert Lervik, Minneord etter Eystein Røset (Forsvarets forum: sist endret 04.01.23) https://forsvaretsforum.no/andre-verdenskrig-historie-haeren/minneord-etter-eystein-roset/303090
- ↑ Otto Ruge Felttoget: Otto Ruges erindringer fra kampene april-juni 1940 (Oslo: Aschehoug 1989) 146-148
- ↑ Ole Kristian Grimnes Narvik 1940 (Oslo: Forsvarets pressetjeneste) 20-21
- ↑ Ole Kristian Grimnes Narvik 1940 (Oslo: Forsvarets pressetjeneste) 19-21
- ↑ Sverre Nordmo Gratangen 1940 Lokalbefolkningen i krig (Gulo Design 2022) 88-89
- ↑ Anita Karlsen Minnemarkering 75 år (Facebook innlegg: 27.04.2015) https://www.facebook.com/krigsminnemarkering
- ↑ Ingrid Lindgard Stranden Opplevde harde kamper i 1940: Eystein (101) rørt av portrett i Roseslottet (sist endret 08.09.2022)
- ↑ Ingrid Lindgard Stranden Eystein (102) om ny krigsfilm:- Det var akkurat slik det var (sist endret 25.12.22)
Eystein Røset muret denne muren på hjemgården i en alder av 101 år. Foto: Fotogjeteren
Eystein Røset på hjemgården, hvor han trivdes best. Foto: Fotogjeteren
Eystein Røset og ordfører i Gratangen, Anita Karlsen. Foto: Fotogjeteren
Eystein Røset ved Langmo gård i Gratangen. Her viser han hvor han gjemte seg etter å ha blitt skadeskutt under trefningene 25. april 1940. Foto: Fotogjeteren
Eystein Røset og krigsveteraner ved minnemarkering i Narvik 2015. Foto: Fotogjeteren
Ordfører i Gratangen, Anita Karlsen sammen med Eystein Røset. Eystein har på seg Gratangen kommunes t-skjorte, som han fikk i gave fra kommunen.
"I Trønderbataljonens fotspor" en historisk vandring over Fjordbotneidet, hvor Eystein deltok sammen med innsatsstyrke "Claymore" HV-16. Foto: Fotogjeteren
Eystein Røset ved general Fleischers minnebauta, Lapphaugen. Foto: Fotogjeteren
Eystein Røset og innsatsstyrke "Claymore" HV-16. Foto: Fotogjeteren
|
På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten. |