Falafel

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Falafel er en rett bestående av stekte kuler av knuste, krydra og stekte kikerter eller hestebønner, også kjent som faba- eller favabønner. Retten har sitt opphav i Midt-Østen, der den er viktig både i jødisk og arabisk matkultur. Den brukes ofte som hurtigrett, forrett eller som en av flere småretter. Falafel er en svært populær rett mange steder i Midt-Østen – i Egypt serverte McDonald's til og med en periode McFalafel. Som mange andre retter har den også spredd seg til Norge, der den har blitt et populært vegetaralternativ på mange gatekjøkken og restauranter. Falafel er også godt egna for veganer, både fordi den følger deres diettkrav og fordi retten er en god kilde til protein.

Det er en utbredt oppfatning at retten først oppsto i Egypt, muligens som en rett de kristne kopterne spiste når de ikke kunne spise kjøtt på fastedager. Den eldste formen ble antagelig laget med hestebønner, og det har blitt foreslått av navnet falafel kan være en sammentrekning av koptisk *pha la phel, 'av mange bønner' – men denne formen er ikke dokumentert noe sted. I Egypt kalles falafel også ta'amiya, en diminutiv av order ṭaʿām' som betyr mat - altså «småmat» eller «liten matbit».

En del av striden omkring opphavet henger sammen med Midt-Østenkonflikten. For mange jøder var dette en kjent rett, og den ble svært populær blant jøder som bosatte seg i Palestina og senere Israel. Ettersom det er en vegetarrett er den helt uproblematisk med tanke på jødiske matregler. Den kan spises sammen med kjøtt, eller den kan kombineres med yoghurtbaserte sauser. Mange regner i dag falafel som en israelsk nasjonalrett. Problemet er at den også regnes som en nasjonalrett av egyptere og palestinere, og særlig blant palestinerne har det blitt reagert på det noen oppfatter som et kulturelt tyveri. En libanesisk næringslivsorganisasjon forsøkte på et tidspunkt å stoppe israelsk produksjon av falafel med henvisning til opphavsrett; dette var selvsagt nytteløst ettersom det dreier seg om en svært gammel oppskrift.

Mens man i Egypt bare bruker hestebønner, lages falafel de fleste andre steder av kikerter, og det er sistnevnte versjon som er klart mest utbredt i vestlige land. Man kan også komme over varianter som bruker en blanding av hestebønner og kikerter. Bønnene eller ertene knuses sammen med krydder, og bløtes så opp før de formes til små boller. De blir vanligvis frityrstekt, men det lages også ovnsbakt falafel. Når de stekes forblir de myke inni. De kan serveres som fingermat, som en tallerkenrett med salat eller i brød. Det er vanlig å servere sammen med grønnsaker, og tahini eller en yoghurtbasert saus er også vanlig.

Når falafel først ble servert i Norge er usikkert. Vi kan se i aviser fra 1960-åra at det da fortsatt var noe fremmed, for hver gang det nevnes – gjerne i forbindelse med reiser til Israel eller andre land i Midt-Østen – blir det forklart hva det var. Og det var ikke slik at de som spiste det nødvendigvis var klar over hva det var. I Gudbrandsdølen fra 13. april 1960 finner vi et forsøk på å forklare det: «[Falafel] er et såkalt orientalsk brød, som er delt i to og fyllt med diverse sure grønnsaker samt et eller annet kokt i olje. Dette selges på gatehjørnene som varme pølser her heime, og smaker fremmed men godt.» I 1980 var det fortsatt nødvendig å forklare det for norske lesere. I Dagbladet fra 28. juni dette året finner vi denne forklaringa: «Et enormt rundstykke deles og fylles med grønnsaker og snadder og noe som ligner på kjøttboller. De smaker slik, men er laget av malte gule erter».

I 1988 finner vi et sikkert tegn på at falafel begynte å bli kjent i Norge. Da kom det nemlig en oppskrift i Klassekampen. Der beskrives falafel som «en av de siste variantene av innvandret mat».


Litteratur