Fegrind

En fegrind eller et le er et stengsel, en port, over kjørbar vei. Hensikten er å gjerde inne husdyr, men slippe kjørende forbi.

I det gamle jordbrukssamfunnet hadde bonden selv ansvar for å gjerde inne sine dyr. Etter som veinettet ble utviklet og kjøretøyene gikk raskere, måtte man fortsatt holde dyrene på plass. Dette førte til grinder (porter) over veien. Til nytte for bonden, til noe ergrelse for den kjørende. Dette gav også muligheter for hjelpsomme barn som for en liten mynt kunne åpne og stenge grinda for den kjørende.

• På Sørlandet kaltes gjerne slike grinder for «et le» (bestemt form «leet»).
• Barn som løp til for å åpne og lukke grinda, kunne kalles «grindgutter»/«grindjenter». Noen ganger fortelles det om biler og busser som hadde med egne grindgutter. «Grindguttmentalitet» er også brukt som negativt uttrykk for en holdning der man forventer godtgjørelse for hver minste tjeneste.
• Senere ble fegrinder bl.a. erstattet av ulike former for ferister, der spalter eller metallrister nedfelt i veien gjorde at dyr ikke kunne passere, men det kunne biler.
• Vegloven har bestemmelser om fegrind i paragraf 48.