Fengsel på vann og brød

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Fengsel på vann og brød var en form for skjerpa fengselsstraff, der fangen rett og slett kun fikk en rasjon med vann og brød, eventuelt også litt salt, under soning.

Opprinnelig var dette noe man ble dømt til for å skjerpe straffen uten å forlenge oppholdet. Slik var det både under Christian Vs norske lov og kriminalloven av 1842. I straffeloven av 1902 ble det innført en bestemmelse om at fengelsstraff kunne omsettes til soning på vann og brød, og dermed kunne man få den raskere unna. Ett døgn på vann og brød tilsvarte nemlig tre vanlige soningsdøgn, og man kunne dermed gjøre unna en straff på 60 dager på kun 20 dager. Det lengste man kunne sitte på vann og brød var nettopp 20 dager, men fanger med lengre straffer kunne ta unna en del tid på denne måten, og eventuelt ta en ny runde etter en tid. Det var krav om et visst legetilsyn, og dersom fangens helse åpenbart ble verre under skjerpa soning kunne den bli avbrutt.

Soning på vann og brød ble også brukt som refselse ved overtredelser under soning.

Både som strafforkortende tiltak og som refselse ble soning på vann og brød oppheva i 1958.

Litteratur og kilder