Fideikommiss

Et fideikommiss er en samling eiendom, enten det er penger, fast eiendom eller løsøre, som ikke kan selge, men som skal gå i arv. Ordet kommer fra latin fidei commissum, som betyr 'betrodd gods'. Den som får betrodd et fideikommiss, fideikommissbesitteren, kan kun ta ut avkastning, ikke selve formuesverdien. Ved besitterens død skal formuen gå videre til neste arving i tråd med reglene for fideikommisset. Dette har ofte vært knytta til adelige rettigheter, slik at fideikommisset følger samme arverekkefølge som tittelen.

Hensikten med å opprette fideikommiss var å sikre slektas velstand over tid og å holde slektsformuen samla. Ordninga ble innført i Danmark-Norge under Christian V, som regjerte fra 1670 til 1699. Da Riksforsamlingen utarbeida Grunnloven i 1814 bestemte de at det ikke lenger skulle opprettes nye fideikommiss, stamhus, grevskaper eller baronier i Norge. Hovedforskjellen på et stamhus og et fideikommiss er forøvrig at stamhus kun omfatter fast eiendom, ikke penger og løsøre. Forbudet mot opprettelse av fideikommiss har av domstoler også blitt tolka slik at enkelte familielegater har blitt avvist som ugyldige, fordi de var utforma som fideikommiss uten at man brukte den betegnelsen.

Et kjent fideikommiss i Norge var Det Ankerske fideikomiss. Det ble oppretta av Bernt Anker i 1801, med en formue på 1,5 millioner riksdaler i fast eiendom. Etter bordtomtbrannen i Christiania 1819 hadde dette fideikommisset mista det meste av sin eiendom, og måtte sendes over til en kommisjon for avvikling.

Litteratur og kilder

• Fideikommiss på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Fideikommiss i Store norske leksikon.