Fjære Sogns Skibsassuranceforening
Redere i Fjære tok omkring 1857 initiativ til å starte en egen skipsassuranseforening. Foreningen fikk en relativt kort historie, i skyggen av Skipsassuranceforeningen i Arendal og i Grimstad.
Dyktige shippingfolk fra Grimstad deltok ved etableringen av skipsassuranseforeningen Det Norske Veritas i 1864. Behovet for høyere standard på skipene, felles klassifisering og deling av risiko førte til mange initiativ for å bedre sikkerheten og - kanskje særlig? - dele risikoen. Ett eksempel er Fjære Sogns Skibsassuranceforening.
Tidligere skipsassuranse
I 1726 ble det opprettet et "Sjøassurance-Kompagni" i København. Dette hadde omtrent monopol på sjøforsikring i Danmark-Norge til 1814. Fra 1814 falt dette monopol bort, men norske redere måtte utenlands for å tegne forsikring. Særlig mange tegnet forsikring i Hamburg. I 1806 ble "Oxefjorden gjensidige Assuranceforening" stiftet på Borøya, men den forsvant fort. Først i 1836 ble den første solide innenlandske assuranceforening stiftet, i Langesund. I årene etter ble det etablert slike ordninger i mange av de norske sjøfartsbyene.
I Arendal ble "Arendals Skibs-Assurance-Forening" utvidet til nabobyene fra 1839. I 1854 stod Morten Smith-Petersen i spissen for etableringen av "Agders Assuranceforening" i Grimstad.
Den unge nasjonen manglet etter 1814 et finans- og næringsliv som hadde tilstrekkelig kapital til å etablere forsikringsselskaper som vi kjenner dem fra senere tid. Redernæringen ønsket nok noe annet, men måtte selv etablere gjensidige foreninger for sjøassuranse.
En fordel med denne gjensidigheten var at formålet ikke ble profitt. Dette gav lavere premiesatser enn i Hamburg/utenlandske selskap. Det er omtalt premiesatser i Hamburg omkring 1836 helt opp i 18,5% av skipets verdi på ett år. Arendalsforeningens premier er omtalt som fra 4,75 til 8,5% for et helt år omkring 1841. Dette kostnadsnivået presset eller fristet flere til å seile uassurert.
Norsk skipsassuranse omkring 1860
I "Norsk offentlig statistikk 1856-1860" finner vi en oversikt over de norske skipsassuranseforeninger og selskap i perioden.
a) Skibsassuranseforeninger
| Skipsassuranseforeninger | ved Udgangen af 1855 | ' | ved Udgangen af 1860 | ' |
| Antal Fartøier | forsikret for (spd) | Antal fartøier | forsikret for (spd) | |
| Frederikshals Skipsassuranceforening | 76 | 386 313 | 53 | 300 300 |
| Drammens og Holmestrands Do | 260 | 1 430 791 | 316 | 1 727 506 |
| Den vestfoldske Assuranseforening (i Tønsberg og Laurvig) | x | x | 183 | 663 362 |
| den første norske Assuranceforening (Porsgrund) | 1 195 | 5 200 000 | 1 234 | 6 124 186 |
| Arendals skibsassuranceforening | 385 | 2 033 545 | 491 | 2 662 973 |
| Agders Forsikringsklub (i Grimstad) | 65 | 138 550 | 172 | 481 580 |
| Fjære Sogns Skibsassuranceforening | x | 54 | 62 842 | |
| Høvaag og Vestermolands Assuranceforening | 22 | 13 783 | 39 | 19 333 |
| Sviinør Skibsassuranceforening | 28 | 15 159 | 24 | 12 900 |
| Stavanger Skibsassuranceforening | 149 | 391 947 | 204 | 734 623 |
| Bergens Do | 130 | 574 361 | 113 | 391 754 |
| Nordlands Amts Forening til Forsikring af Fartøier | x | 198 | 252 559 | |
| Tromsø Skibsassuranceforening | x | 35 | 70 000 | |
| I alle gjensidige Skibsassuranseforeninger | 2 310 | 10 184 449 | 3 116 | 13 503 918 |
b) Sjøassuranseselskaper
Omkring 1860 fantes følgende seks sjøassuranseselskaper. Disse var fundert på aksjer.
- Det bergenske Søassuranceselskab - opprettet 1844
- Christiania Søforskringsselskab - opprettet 1847.
- Trondhjems Søassuranceselskab - opprettet 1850
- Porsgrunds Søforskringsselskab - opprettet 1853
- Søforsikringsselskabet "Neptun" i Bergen - opprettet 1853
- Arendals Søforskringsselskab - opprettet 1860
Fjæreforeningen 1857
Så, i 1857, ble "Fjære Sogns Skibsassuranceforening" stiftet. Ved kongelig resolusjon 21. april 1858 meddeles "approbation" på lovene vedtatt 7. januar 1857 og endringer i samme vedtatt 29. januar 1858.
Dette må ha vært en offensiv og aktiv periode i herredet. I 1860 ble Fjære Sogn Sparebank etablert. Denne var nummer to av "bygdebankene" i fylket.
Fjæreforeningen var i starten ganske lik Agder Assuranceforening. Men mens Agder forsikret opp til en verdi av 5000 Spesiedaler, var Fjæreforeningens begrensning 3000 Spd. Fjæreforeningens bestemmelser var også slik at erstatningen var begrenset til hvor mye som samlet var innbetalt av premier. Bestyrelsen kunne ikke pålegge sine medlemmer ekstraregning for å dekke erstatningskrav.
Klassesystem
Det var viktig for assuranseforeningene å ha et system der skutenes standard ble vurdert i forhold til felles regler. Til dette formål ble Det Norske Veritas (DNV) etablert, som et klassifiseringsselskap.
På et møte i Christiania i mai 1863 møtte Morten Smith Petersen og Fr. Crawfurd for Agder Assuranceforening. Møtet kom i stand av en rekke norske skipsassuranseforeninger. Christen Boe var påmeldt på vegne av Fjære skipsassuranseforening. Men Fjæreforeningen hadde tatt det forbehold at de kun deltok hvis Arendalsforeningen deltok. Siden Arendal uteble, avstod også Fjæreforeningen og Christen Boe.
I 1862 utgav H. E. Møller i Skien en "Klasse-fortegnelse over norske skibe". I denne finner vi data fra mange assuranseselskaper, også Fjære skipsassurrance. Møllers tabell dannet grunnlaget når Det Norske Veritas senere utgav egne fortegnelser fra 1865.
Etter befaring gis skipet en klasse. I tabellen bakerst i denne korte artikkelen har jeg plukket ut de skutene i H. E. Møllers fortegnelse fra 1862 som er assurert i Fjære-foreningen. De aller fleste skutene er samtidig assurert i andre selskap, særlig i arendalsselskapet. I Møllers liste opererer man med 6 klasser; A1 - A2 - B1 - B2 - C1 - C2.
Fra starten sluttet Fjæreforeningen seg til Arendalsforeningens prinsipper for verdisetting og klassifisering.
Stavanger Amtstidende gjenga Morgenbladets utfyllende beretning om forarbeidet til etableringen av Det Norske Veritas. Her heter det at på et møte i Christiania i mai 1863 ble det vedtatt at "...der kunde istandbringes et fælles Besigitgelsesvæsen til Klassificering og Vurdering af Skibe, der organiseres selvstændigt og uafhengigt af de specielle Foreninger." Møtet ba de assuranseforeninger som ville delta i dette velge én sakkyndig mann som kunne være med i en komite for å utarbeide et forslag. Det refereres at følgende åtte skipsassuranseforeninger deltok på forberedende møte i september 1863: [1]
- Fredrikshalds
- Drammen og Holmestrands
- Vestfold
- Første Norske
- Norske Lloyd
- Fjære Sogns
- Agders
- Bergens
Men i "Det Norske veritas 1864-1914" heter det at foreningene i Egersund, Fjære og Arendal var invitert til møtet 9. - 14. september 1863, men at de ikke deltok. Om Egersund og Fjæreforeningen heter det: "At de to førstnævnte smaa foreninger holdt sig borte, betød ikke så meget. Men at den mægtige Arendalsforening, som endog hadde saa væsentlig fortjeneste av det tidligere istandbragte samvirke, - at den konsekvent stillet sig imot oprættelsen av en fællesinstitution, det voldte ikke alene betænkeligheter, men ogsaa praktiske vanskeligheter for planens forkjæmpere".
Det Norske Veritas ble konstituert 15. juni 1864. På det avgjørende forberedelsesmøtet i Kristiania i mai s.å. deltok representant fra Agder Assuranceforening (i Grimstad), men foreningene i Arendal og i Fjære unnlot å delta, selv om de var invitert. I DNVs historikk kommenteres det særlig som et problem at en så sterk forening som den i Arendal valgte å stå utenfor. Fjæreforeningen var liten og betød ikke så mye. Men kanskje kan det også være slik at Fjæreforenningen var så sterkt knyttet til Arendal at man fulgte deres linje? Dette inntrykket forsterkes ved at Arendals- og Fjæreforeningen senere meldte seg inn samtidig i Det Norske Veritas, i februar 1869. I september 1869 opplyses det at Arendalsforeningen assurerer 769 skip.
Fjæreforeningens regler
Til å begynne med forsikret foreningen kun mot totalforlis. Dette gav lavere premier enn selskap som også dekket andre tap og skader. Men etter hvert gikk man over til en slik utvidet dekning også i Fjære-foreningen.
Fra 1857 valgte man å forsikre skip hjemmehørende i Fjære. Men komiteen hadde også anledning til å ta med skip utenfra.
"Love" 1857
Enkelt sammendrag av de 20 paragrafene i lovene av 1857:
| 1 | Foreningen består av dem som har innmeldt sine skip til gjensidig forsikring. Ansvar begrenses til de summer som er tegnet. |
| 2 | Foreningen er for skip hjemmehørende i Fjære, men også rom for andre. Forsikringsverdi begrenset fra 100 til 3000 Spd. Foreningen følger reglene for Arendalsforeningen. Skip i klasse C1 og C2 tegnes ikke. Skip under 25 kommerselester og klinkbygde skip tegnes ikke. |
| 3 | Om generalforsamling i januar, regler om varslingsfrist, vedtekstsendringer, stemmerett m.v. |
| 4 | Om foreningens kommite, med seks medlemmer, samt lønnet sekretær. Sekretæren må stille kausjon for å velges som sekretær, en stilling som likner på en formanns. |
| 5 | Enhver interessent (medlem) er forpliktet til å påta seg verv. |
| 6 | Foreningen dekker gjensidig og forholdsmessig etter den enkeltes innskrevne summer. Det dekkes totalt tap i ulykke, fiendtlig oppbringelse og sjørøveri - både i fart og ved opplag. Skaden anses total om takst viser at restverdien ikke er overstiger 1/4 av verdien. Eksempler på skader: "Ildsvaade, Stranding, Støden paa grund, Paaseiling, Iisgang.." Komiteen eller generalforsamling kan yte erstatning ved utlegg for å unngå skade. |
| 7 | Forsikringsperioden er vanligvis fra 1/1 til 31/12 hvert år. |
| 8 | Skip og fart som ikke dekkes: Den jydske kyst fra Skagen til Fanø, vinterturer innerst i Bottenvika, Kattegatt midt på vinteren, Grønland/Island m.v. i vinterhalvåret, (samt flere geografiske unntak), årsaker knyttet til manglende utrustning eller bemanning, krigstransport m.v., anløp av blokade-havner, falske/ufullstendige papirer, fart ut av nøytral havn dersom Norge/Sverige innvikles i krig. Erstatningen avkortes hvis skuta ikke har pålagt spiker/metallhud eller seiler uten los der dette anbefales. |
| 9 | Assuransepriser: 60 skilling pr 100 Spd i verdi. Skip i lavere klasser (A2, B1, B2) betaler noe mer i premie. |
| 10 | Fart i perioden 1/11 til 28/2 utløser tilleggspremie. |
| 11 | Betalingsfrister og ordning med fullmektig for seilende redere. |
| 12 | Regler for ekstrapremie og varsling av komiteen om hvor skutene har seilt/seiler. |
| 13 | Regler for salg av skute og avslutning av forpliktelse. |
| 14 | Om firster for utbetaling av erstatning og om det ansvar det medlem som lider tap har. |
| 15 | Om sekretærens ansvar for å fordele ansvaret på medlemmene ved oppstått skade, om nødvendig med utpanting. |
| 16 | Foreningens midler plasseres i en sparebank eller ved kortsiktige utlån (< 3mnd). |
| 17 | Utbetaling av evt overskudd til medlemmene. |
| 18 | Om voldgift ved tvist mellom et medlem og bestyrelsen. |
| 19 | Utstedt polise innsendes for ny påtegning om skipets takst eller klasse forandres. |
| Lovene er vedtatt i generalforsamling 7. januar 1857 og gjelder fra 1/1 samme år. | |
1857: Foreningens lover som vedlegg til Vestlandske tidende 6/3 1857 - Del A.
1857: Foreningens lover som vedlegg til Vestlandske tidende 6/3 1857 - Del B.
Fjære-aktørene
Fjæreforeningen fikk relativt god oppslutning. I Grimstad sjøfartshistorie opplyses at halvparten av Grimstads tonnasje ble disponert av redere bosatt i Fjære. I folketellingen for Fjære i 1865 finner vi 72 personer, flest menn...., som er oppført med et yrke/stilling som indikerer rederinteresser. Allerede 6. mars 1857 kunne foreningen melde i Vestlandske tidende at man hadde tegnet en tonnasje verdsatt til 80.000 Spd, og det var før skutene var i fart det året.
I 1862 finner vi 38 skuter assurert i foreningen.
Fjære Skibsassuranceforening var en gjensidig forening, der medlemmene hadde felles ansvar for å svare for de verdiene man assurerte. Dermed vil "skipslisten" sist i artikkelen fortelle mye om hvem som var sentrale i foreningen.
I 1857 var disse medlemmer av foreningens bestyrelse:
- Ole Boe, 1807-1874, gårdbruker på Fevik, skipsreder, verftseier
- Ole Pedersen, xx
- Ole Olsen Søm, f 1805, gårdbruker og skipsreder
- Jørgen Tellefsen Ugland vestre,1818-1903, skipsbygger og reder. Ordfører.
- Thor J. Gundersen Ulenes, f 1811, skipsbygger og reder
- Niels Olsen Gjømle, f 1812, gårdbruker, skipsbygger og reder. Ordfører.
- Gunder Nielsen Skotta - sekretær, f 1805, skipsreder og gårdbruker. Ordfører.
Mange av disse "samfundets støtter" finner vi igjen i verv som ordførere, i Fjære sogns sparebank, i Fjære landboforening, i skytterlag m.v.
Vi vet at Christen Boe, født på Fevik og bosatt i Arendal, representerte Fjæreforeningen ved møter i DNV i 1872. To år senere representerer han Arendalsforeningen.
Foreningen organiserte seg med en "Secretair" som holdt lister og korresponderte for foreningen. Rollen beskrives som en formanns, men uten stemmerett i styret. I 1857 var dette Gunder Nielsen Skotta.
Redernæringen var ikke organisert i egne organisasjoner på denne tiden. Det førte til at assuranseselskapene også fikk en rolle som talerør for næringen.
Skipsliste 1862
Hvis vi forutsetter at Møllers oversikt fra 1862 gir et dekkende bilde av den tonnasjen som var assurert, kan vi finne noen trekk ved porteføljen. Det er viktig å huske at jeg her bruker bruttotall, uten å kunne fordele tonnasje mellom medassurandører - og særlig Arendalsforeningen. I sum representerer disse skipene 5 710,5 kommercelester. I følge Store norske leksikon fastsatte man i 1824 en kommerselest til en bæreevne på 2 955 kg.
Fordelingen av antall skip i de ulike klasser fremgår av grafen. Vi ser at halvparten holder øverste klasse, A1. Fordeles den samlede tonnasje innen hver klasse, ser vi at bildet ser enda bedre ut - der de 50% av skutene i A1 utgjør 57% av tonnasjen. Fjæreforeningen avviste skuter i klassene c1 og c2.
I gjennomsnitt var de 38 skutene 9,6 år gamle, om angivelsen er presis. Det eldste var Nicolai Jean tilhørende Ole Olsen Søm m.fl. Dette var 42 år gammelt. Det nyeste var Skjold, tilhørende Gunder Holst m.fl.
Til sammenlikning kan vi eksempelvis se på tall fra Drammens og Holmestrands Skibsassuranceforening. I Morgenbladet 28/1/1857 oppsummeres 1856. Drammensforeningen har 275 fartøier assurert. I 1856 har man 7 forlis og 31 havarier, dvs 38 sjøskader. Dette tilsvarer 13,8 % av de innmeldte skip. Drammensforeningens skip er fordelt som følger i de ulike klasser: A1 92, A2 97, B1 65, B2 19 og C1 2 skip.
I "Den Norske sjøfarts historie" fra 1929, omtales Fjæreforeningens start til 1862 (?). Det kommenteres at foreningen var "nøie tilknyttet Arendalsforeningen; men den virket meget beskedent og gik in i 1873".
Skipsliste omkring 1862
| Skipsnavn | Kaptein | Kl. | Kommerce-lester | Byggeår | Reder | Andre assurandører | ' | Tallfestet byggeår | Beregnet alder |
| Resolution | Christoffersen, E. | B2 | 113,5 | ? | E. Christoffersen m.fl. | ? | #VERDI! | ||
| Nicolai Jean | Falck, A. | B1 | 204 | 1820 | O. Olsen Søm m.fl. | +Arendal | 1820 | 42 | |
| Embla | Guttormsen, A. | A2 | 155,5 | 1832 | H. Pedersens enke m.fl. | + Arendal | 1832 | 30 | |
| William Nicoll | Nielsen, N. Ths. | B1 | 208 | 1839 | N. Ths. Nielsen m.fl. | +Arendal | 1839 | 23 | |
| Hakon Jarl | Søversen, A. | B1 | 104,5 | 1840 | Ole Boe og Hans Olsen Ribe | +Arendal | 1840 | 22 | |
| Norden | Rickmann, A. M. | B1 | 108 | 1841 | Abrh. Jensen m.fl. | +Arendal | 1841 | 21 | |
| Pomona | Nielsen, J. | B2 | 145 | 1846 | Ole Boe m.fl. | +Arendal | 1846 | 16 | |
| Trioner | Thorsen, H. | A2 | 99 | 1849 | O. P. Olsen m.fl. | +Arendal | 1849 | 13 | |
| Victoria | Jensen, L. | B2 | 93,5 | 1851 | Ole Olsen Søm | +Arendal | 1851 | 11 | |
| Clio | Olsen, G. | A2 | 146 | 1852 | P. E. Olsen m.fl. | + Arendal | 1852 | 10 | |
| Gea | Tellefsen, G. | B1 | 65,5 | 1852 | O. Pedersens enke m.fl. | + Arendal | 1852 | 10 | |
| Veranda | Jørgensen, O. | A2 | 150,5 | 1852 | Ole Boe m.fl. | +Arendal | 1852 | 10 | |
| Nomaden | Andersen A. B. | A2 | 145 | 1852-54 | M. S. Tveten m.fl. | +Arendal | 1853 | 9 | |
| Reform | Eriksen, E. | B2 | 92 | 1853 | P. L. Lund m.fl. | +Arendal | 1853 | 9 | |
| Alma | Andersen | A1 | 155 | 1853-54 | Abr. Jensen m. fl. | + Arendal | 1853,5 | 8,5 | |
| Norma | Johnsen, Chr. | A2 | 194,5 | 1853-54 | Ole Boe | +Arendal | 1853,5 | 8,5 | |
| Vibilia | Danjelsen, C. | A2 | 87,5 | 1853-54 | Gunder Nielsen og Ole Terjesen | +Arendal | 1853,5 | 8,5 | |
| Ask | Abrahamsen, N. | A1 | 184 | 1854-55 | Jens tellefsen m.fl. | +Arendal +Lloyd/Porsgrunn | 1854,5 | 7,5 | |
| Odin | Jørgensen, E. | A2 | 166,5 | 1854-55 | A. Om. Frivold m.fl. | +Arendal | 1854,5 | 7,5 | |
| Scandia | Pedersen, G. | A1 | 172,5 | 1854-55 | N. A. Jensen m.fl. | +Arendal | 1854,5 | 7,5 | |
| Thule | Ellingsen, I. | A1 | 135,5 | 1854-55 | Fr. Crawfurd m.fl. | +Arendal | 1854,5 | 7,5 | |
| Vestalinden | Olsen, E. | A2 | 96,5 | 1854-55 | Jens Tellefsen m.fl. | +Arendal | 1854,5 | 7,5 | |
| St. Olaf | Larsen, I. | A1 | 193,5 | 1855-56 | P. L. Lund m.fl. | +Arendal +Agder +Vestfoldske/Tønsberg | 1855,5 | 6,5 | |
| Alliance | Tillisch, R. | A2 | 70,5 | 1856 | Chr. K. Flørenes | 1856 | 6 | ||
| Egia | Torbjørnsen, I. | A1 | 114,5 | 1856 | E. Johnsen m.fl. | + Arendal | 1856 | 6 | |
| Frigga | Madsen, S. | A1 | 146 | 1856 | Jens Tellefsen m.fl. | + Arendal | 1856 | 6 | |
| Frivold | Johnsen, I. | A1 | 186,5 | 1857 | A. Om. Frivold m.fl. | + Arendal +Lloyd/Porsgrunn | 1857 | 5 | |
| Vidar | Terjesen, C. | A1 | 161 | 1857 | C. Terjesen m.fl. | +Arendal | 1857 | 5 | |
| Ydale | Boe, C. | A1 | 212,5 | 1857 | Ole Boe | +Arendal | 1857 | 5 | |
| Gjømle | Woxholt, A. H. | A1 | 180,5 | 1858 | P. B. Einersen m.fl. | +Arendal | 1858 | 4 | |
| Ugland | Olsen, I. N. | A1 | 232,5 | 1858 | Jens Tellefsen m.fl. | +Arendal | 1858 | 4 | |
| Lyna | Jørgensen, O. | A1 | 199,5 | 1858-59 | Jørgen Olsen Grebstad m.fl. | +Arendal | 1858,5 | 3,5 | |
| Heimdal | Norberg, C. | A1 | 166,5 | 1859 | C. K. Flørenæss | + Agder +Vestfoldske/Tønsberg | 1859 | 3 | |
| Infatigable | Falck, I. O. | A1 | 198 | 1858-60 | I. O. Falck m.fl. | +Arendal | 1859 | 3 | |
| Nissen | Gundersen, H. | A1 | 122,5 | 1859 | I. Tellefsen m.fl. | +Arendal | 1859 | 3 | |
| Pan | Krøger, B. | A1 | 189,5 | 1859 | B. Krøger m.fl. | +Arendal +Lloyd/Porsgrunn | 1859 | 3 | |
| Zews | Olsen, G. | A1 | 203,5 | 1858-60 | Ole Pedersens enke m.fl. | +Arendal +Lloyd/Porsgrunn | 1859 | 3 | |
| Skjold | Rasmussen, J. | A1 | 111,5 | 1860-61 | Gunder Holst m.fl. | +Arendal | 1860,5 | 1,5 | |
| Brto | 5710,5 | ||||||||
1865
I januar 1866 varsler foreningen og dens sekretær, Gunder Nielsen, at foreningen har sin lovbestemte generalforsamling på Bringsværd tirsdag 30. januar 1866.[2] Etter generalforsamlingen blir årsberetningen, omtalt som foreningens niende, gjengitt i Vestlandske tidende i Arendal.[3] Ved starten av 1865 var det 69 skip som var inntegnet i foreningen. Disse utgjorde et samlet ansvar på 87.039 spd. I løpet av året er to skip utmeldt og assuranseverdier redusert med 2.066 spd, samtidig som det er inntegnet fjorten nye skip og ellers økt assuranseansvaret med 24.740 spd, slik at samlet assuransebeløp regnes til 111.779 spd.
Inntektene for 1865 var i hovedsak:
- Innbetalt inntegning 123 spd
- Fast premie for sommermånedene 1.017 spd
- Tilleggspremie for vår og høstmånedene 2.087 spd
- Renteinntekter 106 spd
Utgiftene for 1865 var i hovedsak:
- Administrasjonsutgifter 312 spd
- Erstatning for 9 havarier 390 spd
Dette ga et overskudd på 2.631 spd for 1865. Men dette beløpet, samt "Extrapremie", var satt av for å møte krav i forbindelse tre anmeldte havarier. Disse ble i årsmeldingen beskrevet som å være "af mindre Betydenhed".
Ved generalforsamlingen i januar 1866 avsluttes også regnskapet for 1863. Foreningen måtte dekke 1.166 spd ved Brigg Pomonas forlis. Dermed måtte man disponere det regnskapsmessige overskuddet (i 1863) på 1.089 spd samt kreve inn til sammen 77 spd fra medlemmene - for å kunne dekke Pomonas erstatning på 1.166 spd.
Generalforsamlingen i januar 1866 behandlet også regnskapet for 1864. Det året måtte foreningen dekke Ebenezers totale forlis (267 spd) samt åtte mindre havarier. Regnskapet gav da et overskudd på 1.550 spd og sammen med en ekstrapremie til partnerne på totalt 75 spd, dekket dette de totale utlegg på 1.762 spd.
Inntegnet tonnasje pr 1/1 1866 fordelte seg som følger:
| Klasse | Antall skip | Samlet assuransebeløp (spd) |
|---|---|---|
| A1 | 41 | 68.248 |
| A2 | 19 | 20.646 |
| B1 | 16 | 16.768 |
| B2 | 5 | 4.050 |
| Sum | 81 | 109.712 |
Almindelig Generalforsamling 1867
Gunder Nielsen Skotta er sekretær i 1867. På vegne av bestyrelsen kaller han, med varsel i Grimstad adressetidende, inn til alminnelig generalforsamling på Bringsvær onsdag 30. januar 1867. I tillegg til ordinære saker legger bestyrelsen fram to saker for generalforsamlingen:
- Endring i paragraf 16 i lovene, slik at rentesatsen økes fra 5% til 6%.
- Innkjøp, på foreningens regning, av fem aksjer til den svensk-norsk-britiske undersjøiske telegraf.
Slutten omkring 1873
Morgenbladet refererte fra representanskapsmøte i Det norske Veritas i Christiania[4]. Der meldes at Arendals og Fjæres foreninger har meldt seg inn i DNV. I DNVs historikk noteres det at Fjære Skibsassuranceforening, Grimstad, meldte seg ut av DNV i 1873.
Gunder Nielsen bekjentgjør 27. januar 1874 at det skal avholdes generalforsamling for Fjære Skibsassuranceforening på Bringsværd 10. februar 1874. Man skal da "decidere Regnskaberne., samt for at fatte nødvendige Beslutninger i Anledning af Foreningens Opløsning".[5]
I en melding datert 1. april 1875 [6] informerer Gunder Nielsen om avviklingen av "Fjære Skibsassuranceforening". Foreningen opphørte ved utgangen av 1873. Regnskapet vil bli avsluttet i 1875 og overskuddet vil bli fordelt på de siste års interessenter. Nielsen ber om at eventuelle krav meldes ham innen utgangen av juli 1875.
Gerhard Smith Petersen forteller i en oversikt om skipsbyggeriet i Grimstad havneområde. Han kommenterer da Fjære Sogn Skibsassuranceforening[7]:
"I Fjære var der en gang i tiden mange skibsreder-bønder som hadde oprettet Fjære Sogns Skibsassuranceforening, men denne knustes omtrent ganske efter den forferdelige storm i Kjøgebugt som historien vet å fortelle om, og som blev mange, mange skibs forlis ..."
Kildene til nå sier ikke sikkert hvorfor foreningen ble oppløst. Kanskje oppstod det en form for krise eller kanskje man heller så seg tjent med å flytte tonnasjen over til andre og større assuranseforeninger?
Birger Dannevig skriver i Grimstads sjøfarts historie:
"Foreningen fikk en forholdsvis bra oppslutning, idet rundt halvparten av Grimstads tonnasje ble disponert av redere bosatt i Fjære. Det falt allikevel tungt å drive i konkurranse med kystens mektigste foretagender, begge i bygdens umiddelbare nærhet, og i 1873 gikk foreningen i Fjære inn. Interessentene gikk over til Agder eller Arendalsforeningen."
Året 1872 ble ellers omtalt som "Kjøgebugtsaaret" etter stormflod og orkan ved Danmarks kyster - og store tap for næringen. Vi ser også at i den Grimstadbaserte "Agder skibsassurance" ble assuranse av dampskip introdusert - samtidig som nestoren, Morten Smith Petersen, dør i 1872. Det ble også i 1871 vedtatt en "almindelig norsk sjøforsikringsplan". Det kan være mange utviklingstrekk som førte til at Fjæreforeningen ble oppløst.
Karl Færden skriver i "Forsikringsvesenets historie i Norge 1814-1914" (utg. 1967) følgende oppsummering om Fjæreforeningen:
"FJÆRE SOGNS SKIBSASSURANCEFORENING (Grimstad), som opprettedes 7. januar 1857, vedtok bestemmelser som helt ut falt sammen med Agders opprinnelige. Sekretær i denne forening var gårdbruker og skipsreder GUNDER NIELSEN, tillike kasserer i Grimstad Sparebank. Der opptokes ikke skip tilhørende klasse C, og ingen under 25 kommerselester. Året 1857 begynte med en inntegning av 80 000 spd., som innen utgangen steg til 125 000 spd., fordelt på 67 skip. Med denne ringe deltagelse, som senere ikke steg nevneverdig, ble årsresultatene ujevne, og efterutligninger var hyppige. Foreningens regnskap for 1873, som oppgis å ha vært dens siste år, omfattet 72 skip til en verdi av 82 000 spd. Det viste overskudd."
Referanser
- Kilder
- "Den Norske sjøfarts historie", Steenske forlag 1929
- Grimstad sjøfarts historie
- Møller, H. E.: "Klasse-Fortegnelse over Norske Skibe", Skien 1862
- Vestlandske tidende, f.eks. foreningens lover som vedlegg 6/3 1857