Fløtningskanal fra Rorevann til Vikkilen (Grimstad)
I årene 1874-75 ble det utredet muligheter for fløtningskanal mellom Rorevannet og Vikkilen. Kanalen ble ikke realisert.
I "Kanalvæsenets historie - bind 8 [1] finner vi omtalt flere større prosjekter eller utredninger for vårt distrikt.
Se også Rorerende.
Bakgrunnen
Det var den omfattende skipsbyggingen omkring Grimstad, Vikkilen og Fevik som utløste behovet for større og mer effektiv tilgang på skipsmaterialer. Man fikk fløtet tømmer gjennom Nidelva og via Bjorsund - eller fra Syndle, og over Rorevann til Deidalen eller Roresand. Derfra ble tømmeret kjørt frem til kysten. Denne trafikken førte til anleggelse av en chaussé fra Roresand til Grimstad, Rorechausséen. I tilknytning til dette har man etablert dampsag ved Rorevann og vannsag på Frolands verk.
Men skiftet fra vann til kjøring fra Rore var en hindring for Grimstads trelasthandel, inklusive eksport, og omegnens skipsbygging. Dette kostet betydelige summer og tok unødvendig tid. Det var også tilfeller der man ikke fikk fatt i hester og mistet verdifull tid.
På bakgrunn av dette hadde det i lengre tid vært snakket om å grave en fløtningskanal fra Rore til kysten.[2]
Mulige løsninger
Det ble pekt på muligheten for å grave en kanal fra Deidalen til Sævelidalen. Disse to dalene, like øst for Fjære kirke, er skilt med fjellpartiet "Fjeldhesten". Kanalen ville da munne ut mellom "de store Skibsbyggerier omkring Vikkilen".
I 1874 ber overrettssakfører Falck om at det offentlige tar ansvar for undersøkelser omkring en slik kanal. Amtet sender Falcks henvendelse til departementet 6. august 1874. Allerede 22. august anbefaler Kanaldirektøren en slik undersøkelse og departementet ber ham "32te s. M." (?!) om å utføre en slik undersøkelse.
18. juni 1875 avleverer ingeniør Gunnar Sætren sin undersøkelse og anbefaling til "Flødningskanal med rende".
- Det første forslag gjelder en kanal som er seks fot bred og tre fot dyp. Den skal gå fra Rore gjennom Deidalen og ned til øvre Sæveli Mølle. Derfra skal det anlegges en trerenne, beskrevet i tre alternative høyder - og tilsvarende kostnadsanslag på henholdsvis kr 520 000 - kr 456 000 og kr 352 070.
- Det andre forslaget gikk på en murt tunnell fra Rorevann. Denne var kostnadsberegnet til kr 360 000.-
Sætren gav også en vurdering av hvilken innflytelse kanalen vil ha på vannføringen i Nidelva.[3]
Konklusjoner
6. juli 1875 anbefaler Kanaldirektøren Departementet å velge alternativet med murt tunnel. Inklusive skadeserstatninger og en viss risiko, anlås kostnadene til kr 400 000.-
Da kostnadsanslaget nå er så høyt, drøftes andre alternativ. Særlig er man opptatt av andre traseer for tømmerrennen.
På grunnlag av dette fremkommer Sætren med et nytt forslag 24. november 1875. Dette forslaget bygger på tunnel i fjell og tømmerrenne fra Rorevann til Skjeviga eller Roligheden, en bukt i Vikkilen. Kostnadene beregnres til kr 280 000.- Sætren anbefaler samtidig en opprensking i Bjorsund, beregnet til kr 15 440.-
Etter dette anbefaler Kanaldirektøren 10. desember 1875 til Departementet at man velger det siste alternativ - med tunnel i fjell - som det beste alternativ.
"Væsentlig paa Grund af konjunkturerne er denne Sag ikke fremmet videre".[4]
Referanser
- ↑ Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen (1883)
- ↑ Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen (1883)
- ↑ Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen (1883)
- ↑ Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen (1883)