Folkehelseinstituttet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Folkehelseinstituttet, FHI. Logo.

Folkehelseinstituttet (FHI) ble opprettet i 2001, da man slo sammen Statens institutt for folkehelse og andre institusjoner. Fram til 2016 het det offisielt Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Folkehelseinstituttet er et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, med helseovervåking, forskning, tjenesteyting og rådgivning som arbeidsfelt. Folkehelseinstituttet skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, utarbeide folkehelseprofiler for kommuner og fylker og arbeide for å bedre befolkningens helse ved å formidle kunnskap og gi råd om hvordan man kan styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet.

Organisering

Per 2018 er FHIs faglige virksomhet inndelt i fire områder. FHI består i tillegg av direktørens stab, instituttstab, kommunikasjonsavdelingen og sekretariatet for vitenskapskomiteen for mattrygghet. Organisasjonskartet er imidlertid i endring, f.eks. ble FHIs divisjon for rettsmedisinske fag overført til Oslo universitetssykehus 1. januar 2017, og per 1. januar 2018 ble NAKMI (Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse) innlemmet i Folkehelseinstituttet.

Hovedmål

Instituttet har følgende uttalte hovedmål:

  • Beredskap mot akutte helsetrusler
  • Råd og tjenester som forbedrer folkehelsen
  • Oversikt over befolkningens helse og forhold som påvirker den
  • Kunnskap om hva som forårsaker folkesykdommer og hva som gir befolkningen bedre helse
  • Organisering
  • Folkehelseinstituttets øverste ledelse består av en direktør, to assisterende direktører, seks divisjonsdirektører, en stabssjef, en kommunikasjonsdirektør og en internasjonal direktør.

Instituttet er sidestilt med Helsedirektoratet, Helsetilsynet og Legemiddelverket og består av seks divisjoner:

  • Epidemiologi
  • Miljømedisin
  • Psykisk helse
  • Rettsmedisinske fag
  • Smittevern
  • Samfunnskontakt og instituttressurser

Folkehelsestudier

Folkehelsestudier, det vil si befolkningsbaserte helseundersøkelser og forskningsprosjekter, er et annet viktig grunnlag for instituttets arbeid. Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa), regionale helseundersøkelser som tidligere ble drevet av Statens helseundersøkelser (SHUS), Tvillingregisteret og andre folkehelsestudier har samlet biologisk materiale siden tidlig på 1990-tallet.

I samarbeid med de medisinske fakultetene ved universitetene har Folkehelseinstituttet bidratt til at Norge har en av verdens største befolkningsbaserte biobanker som vil danne grunnlag for forskning og helseovervåking i en årrekke framover.

Smittevern

Smittevern er sentralt i instituttet, og Divisjon for smittevern er den største divisjonen. Overvåking av smittsomme sykdommer og smittestoffer, beredskap ved utbrudd, mikrobiologiske spesialundersøkelser og vaksineforsyning er noen av de sentrale arbeidsoppgavene

Ansvarsområder

Folkehelseinstituttet har et særlig ansvar for å samle inn og analysere helsedata for å kartlegge helsetilstanden til befolkningen. Instituttet skal i tillegg drive forskningsvirksomhet, gi vitenskapelig baserte råd og formidle kunnskap om hva samfunnet kan gjøre for å skape gode og sunne levekår.

Helseregistre

Helseregistre er et viktig grunnlag for instituttets arbeid. Instituttet er ansvarlig for 10 av Norges 15 sentrale helseregistre:

  • Abortregisteret
  • Biobankregisteret
  • Dødsårsaksregisteret
  • Hjerte- og karregisteret
  • Medisinsk fødselsregister (MFR)
  • Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
  • Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK)
  • Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS)
  • Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM)
  • Register for virusresistens (RAVN)
  • Reseptregisteret

Data fra disse registrene brukes i instituttets løpende helseovervåking, helsestatistikk, oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer og forskning. Registrene reguleres av helseregisterloven som kom i 2002 og det er utarbeidet forskrifter for hvert enkelt register. Data fra registrene er tilgjengelig for forskere og andre som søker om tilgang.

Folkehelseinstituttet innhenter data fra registre som drives av andre, for eksempel Kreftregisteret og Norsk pasientregister, til bruk i helseovervåkingen, blant annet i statistikksystemet Norgeshelsa.

Historikk

Statens institutt for folkehelse ble grunnlagt i 1929. I flere tiår var smittevern det primære virksomhetsområdet, og i begynnelsen hadde instituttet hovedsakelig ansvar for å forsyne befolkningen med vaksiner og sera, og utførte også kjemiske analyser av vann og mat. Etter hvert som epidemiene avtok og man fikk bedre kontroll med smittsomme sykdommer, rettet instituttet oppmerksomheten mot helseskader og sykdommer som skyldes miljømessige, sosiale og psykiske faktorer.

På 1970-tallet ble virksomheten utvidet til også å omfatte ikke-smittsomme sykdommer, og Statens institutt for folkehelse opprettet avdelinger for toksikologi og epidemiologi. Helsetjenesteforskning ble innlemmet på 1980-tallet.

I 2002 og 2003 ble instituttet slått sammen med andre institusjoner og enheter til et nytt folkehelseinstitutt. Det nye folkehelseinstituttet ble formelt etablert i 2002 og endret navn til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Dette nye instituttet fikk ansvar for alle nasjonale helseregistre (unntatt Kreftregisteret) og for koordinering av all offentlig epidemiologisk datainnsamling i Norge samt ansvar for toksikologi- og rusmiddelforskning.

I 2005 og 2006 utvidet Folkehelseinstituttet sitt faglige virksomhetsområde ble det etablert en ny divisjon for psykisk helse. Instituttet fikk også ansvar for forebygging av helseskader og sykdom som følge av røyking, alkohol- og rusmisbruk, manglende fysisk aktivitet, fedme og ubeskyttet sex.

I 1929 hadde Statens institutt for folkehelse 18 ansatte. I 2007 var antallet 900.


Samarbeid med Verdens helseorganisasjon

Folkehelseinstituttet har et omfattende samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO), både innen operativ helseovervåkning, forskningsprosjekter og gjennom ulike utvalg. Folkehelseinstituttet omfatter to WHO Collaborating Centres og WHOs referanselaboratorium for meningokokker, nasjonalt influensasenter og WHO-akkreditert laboratorium for meslinger, røde hunder og polio er plassert ved Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet er også nasjonalt kontaktpunkt for WHOs internasjonale helsereglement, som gir retningslinjer for tiltak ved alvorlige hendelser som har betydning for internasjonal folkehelse. Folkehelseinstituttet bidrar også med ekspertise og personell til WHO. Folkehelseinstituttet er også involvert i å etablere et palestinsk folkehelseinstitutt i samarbeid med WHO. Folkehelseinstituttet er faglig rådgiver for norske myndigheter om saker som behandles i WHO. En rekke fagpersoner ved Folkehelseinstituttet er representert som eksperter og observatører i ulike WHO-nettverk, komitéer og møter.

Camilla Stoltenberg. Direktør for Folkehelseinstituttet (FHI) fra 2012.

Tidligere direktører

  • Joakim Foss var i noen måneder fungerende instituttdirektør i perioden mellom Aaser og Lerche.

Korona-utbruddet i Norge 2020 (COVID-19)

FHI har en sentral rolle under pandemien bl.a. med daglige pressekonferanser kl. 13, der de gir befolkningen oversikt over stoda.

Kilder