Folketellingen 1865
Folketellingen 1865 ble gjennomført 31. desember 1865. Det var den andre nominative tellingen i landet, etter folketellingen 1801, hvilket vil si at alle navn ble skrevet ned. Mellom de to hadde det blitt holdt fem numeriske folketellinger. Tellingen er i sin helhet tilgjengelig i søkbar og skanna form i Digitalarkivet.
Folketall
Man kom gjennom tellingen til at det bodde 1 701 756 i Norge på telledatoen.
Registreringen
Tellingen ble gjennomført på trykte skjemaer. Disse er samlet i spesiallister, fordelt på skolekretser på landet og eiendommer i byene. Opplysningene er så oppsummert på hovedlister, en for hver by, og på landet en for hver skolekrets. Ønsker man kun statistisk informasjon er hovedlistene tilstrekkelig, mens for den som ønsker personinformasjon kan hovedlistene brukes som et register for spesiallistene.
Hver gård på landet og hvert hus i byene ble ført for seg. Husmannsplassene ble konsekvent navngitt, noe som ikke var tilfelle i tidligere tellinger. Det er rubrikker for gårds- eller gatenavn, personenes navn, alder, ekteskapelig status og alder. Disse feltene hadde man også brukt i 1801, men denne gang kom det også til felter for trosbekjennelse og for fysisk eller psykisk funksjonshemning. Behovet for et felt for trosbekjennelse er et resultat av at dissenterloven hadde åpnet for trossamfunn utenfor Den norske kirke.
Alder ble ført som alder ved førstkommende fødselsdag. En person som nettopp hadde fylt 20 ved tellingen ble dermed ført som 21 år gammel. Det er grunn til å tro at det er mange feil i aldersangivelsene.
Jordbrukstelling
Det ble som en del av folketellingen utført jordbrukstelling, slik at listene også inneholder opplysninger om husdyr og utsæd.
Bruk i lokal- og slektshistorie
Denne tellingen har mange av de samme utfordringene som andre folketellinger. Noen ting som er spesielt viktige å være klar over er:
- Navn skrives på forskjellige måter. Dersom du ikke finner den du leter etter, forsøk med andre skrivemåter etter med trunkering (f. eks. Otili* for Otilia og Otilie).
- Oppgitt alder stemmer ofte ikke. For de eldste er det ikke uvanlig at de var usikre på alder, eller at andre i huset oppga feil alder. For de minste kan det være en utfordring at både de som snart skulle fylle to år og de nyfødte er oppgitt som ett år gamle.
- De fleste brukte fortsatt patronym, og ikke faste slektsnavn. Men noen steder hadde overgang til slektsnavn begynt, så oppgitt etternavn kan være et annet enn man forventer.
- Tellingen er inndelt i prestegjeld. I 1865 var det stort sett samsvar mellom prestegjeld og kommuner, så dersom man vet hvilken kommune man skal lete i, er det lurt å prøve prestegjeldet med samme navn.
- I motsetning til i 1801 er alle bosteder oppgitt på eget skjema i denne tellingen. Husmannsplassene står dermed ikke lenger sammen med gårdsbruket. Dersom man ikke kjenner plassnavnet og ikke finner personene på annen måte, men kjenner gårdsbrukets navn, er det mulig å søke via dette - finn nummeret på gården og søk opp alle bosteder med det nummeret (det er da viktig å avgrense på prestegjeld).