Folkets Hus (Lørenskog)

Folkets Hus var arbeiderbevegelsens forsamlingslokale i Lørenskog. Det hadde adresse Kyrre Grepps vei 29 og lå på den tomta der Dovre bolig- og servicesenter nå ligger, inntil huset brant ned i 1974.

Reising av et Folkets Hus var en av de første oppgavene som ble tatt fatt på etter at Lørenskog Arbeiderparti var blitt stiftet i 1911. Arbeiderbevegelsen hadde behov for et eget møte- og forsamlingslokale, for det var nærmest umulig å få slippe til i egnede lokaler. Blant annet nektet kommunen å la Arbeiderpartiet få leie lokaler på denne tida. I 1912 kjøpte Lørenskog Arbeiderparti ei tomt på Rolvsrud, men det var først etter at det ble tatt ut ei ny tomt på Fjellhamarskogen i 1917, og etter at et lån fra Landsorganisajonens Folkets Hus Fond ble innvilget i 1918, at det ble fart i prosessen. Innvielsesfesten foregikk nyttårsaften 1918. Tomta fikk navnet Dovre – en tydelig henvisning til eidsvollmennenes «enig og tro til Dovre faller». Folkets Hus skulle vare like lenge som Dovrefjell.

Folkets Hus skal antakelig ha en stor del av æren for at sosialismen spredte seg så raskt i Lørenskog. Huset var et kulturelt samlingspunkt for barn, ungdom og voksne, der det ble det holdt møter, fester og sammenkomster. Også andre foreninger og private leide seg inn for arrangementer, og allerede i 1921/1922 var det klart for utvidelser. Det ble bygd garderobe, kjøkken og en «lille sal». Taket ble hevet i den nordre enden, og i andre etasje ble det vaktmesterbolig. Høsten 1923 ble en stor scene innviet.

Man begynte med kinodrift for å spe på inntektene. Åpningsforestillingen var den norske stumfilmen ’’Fante-Anne’’ fra 1920, som ble vist første gang 4. februar 1923. Året etter kom OL-vinneren i boksing, Otto von Porat, og holdt oppvisning med sin bror Roy, og underholdningsinnslagene var mange.

I forbindelse med splittelsene i arbeiderbevegelsen sikret Lørenskog kommunistlag seg kontrollen over Folkets Hus i 1923. Arbeiderpartiet ble henvist til å leie lokaler, så sant det var ledig. Det nye styret klarte imidlertid ikke de økonomiske forpliktelsene sine, og i 1929 overtok Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon huset som brukelig pant. Dette ledet til en auksjon der Arbeiderpartiet, gjennom et nyopprettet AS Folkets Hus, gjenvant kontrollen og sørget for restaurering og oppussing.

Under krigen var virksomheten i Folkets Hus innstilt – da var lokalet rekvirert til oppbevaring av beslaglagte radioapparater, omkring 1250 i tallet, samt til bolig for en husløs familie. Da krigen var over, var huset tømt for innbo og løsøre, men driften av Folkets Hus kom raskt i gang igjen. Politisk virksomhet utgjorde kjernen av aktivitetene.

I 1950-åra ble økonomien anstrengt, noe som medførte at det var lite midler til vedlikehold. Salg til kommunen var på tale ved flere anledninger, men det ble ikke noe av. Årsmøtet i 1970 vedtok å tilby Lørenskog kommune å bygsle tomta for oppføring av et servicesenter for pensjonister og handikappede. En kontrakt ble inngått i 1971, der AS Folkets Hus ble forbeholdt lokaler til eget bruk.

I 1974 hadde forfall ført til at bygningsrådet krevde riving av Folkets Hus. Ettermiddagen 26. juli kom en ukjent brannstifter rivningen i forkjøpet, og huset brant ned til grunnen. På tomta ble så det nye Dovre bolig- og servicesenter reist, og bygslingskontrakten fra 1971 er fornyet og varer i prinsippet til evig tid. AS Folkets Hus disponerer fremdeles lokaler til eget bruk og til utleie.