Fonograf

En fonograf var et apparat som kunne ta opp og spille av lyd. Den ble oppfunnet av Thomas Edison i 1877, og var en forløper for grammofonen.

Lyden ble tatt opp ved at en stift trykka mot en sylindrisk valse med tinnfolie. Valsen dreide rundt, og stiften lagde furer med fordypninger i folien. Når man så satte stiften løst inn mot folien og lot den gli over kunne man spille av lyden som ble forsterka av en trakt. Prinsippet er det samme som for en grammofonplate. De første fonografene hadde svært dårlig lydgjengivelse. Et gjennombrudd kom da S. Tainter og A. Bell bytta ut tinnfolien med en mykere voksvalse.

Rundt 1908 gikk folkeminnesamleren Rikard Berge til innkjøp av en fonograf, som han brukte til å ta opp folketoner og -musikk. Dette er de eldste opptakene vi har av norsk folkemusikk, med spillemenn og kvedere som var hadde blitt lært opp på 1800-tallet.

Litteratur

• Fonograf i Store norske leksikon.