Forså (Hamarøy gnr. 264)

Forså (lulesamisk: Foarso)
Fylke:	Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune:	Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.:	264
Bnr:	1

Forså (gnr. 264) er en gård i Hamarøy kommune, som ligger på vestsida av Tysfjorden. I nord går grensa mot Kalvik. I vest grenser gården mot Langåsen over Forsålitvannet. Grensa mot Rørvik i sør går ved Forsåelva og over Tykkskogen.

I følge O. Ryghs ”Norske gårdsnavn” kan gårdsnavnet trolig utledes fra at Forså ligger ved en ”faldende Aa”.

Jordsmonnet i Forså består av mineraljord etter avleiringer på tidligere havbunn, og med innslag fra elvavleiringer. I utmarka finnes store områder med organisk jod. Gården regnes derfor å ha middels høy bonitet.

Forså i de eldste tider

Gården Forså, som ligger langs Tysfjordens vestre bredd, var en samisk rydningsgård fram til starten av 1600-tallet. Ved inngangen til det 17. århundret gikk alle gårdene i fjorden inn under finneodelsystemet, men i løpet av ti år flyttet de første nordmenn til. Etter hvert som nordmenn overtok de samiske gårdene fikk eiendommene status som kongens eiendom. En av de første norskeskattelistene ble nedtegnet i 1610. Denne oppgir at det var bosatt to norske gårdbrukere i Tysfjord. Den ene av dem av ”Svend i Forsaa”. Året etter hadde også ”Niels i Forsaa” slått seg ned på gården. I 1617 og 1620 betalte husmann Svend 3 ort i skatt. I 1623 betalte Joen og Svend 3 ort hver i skatt. Fra 1626 ble de to husmennene avløst av en leilending, Erich Amundsen. Fram til 1645 skattet han for 1 våg i Forså. Fra 1646 var gårds-drifta delt mellom Erich Amundsen og Anders Arentsen, som satt med ½ våg hver.

1600-tallet

Landkommisjonens arbeid for 1661 oppgir at Forszaa hadde ei landskyld på 4 pund. Kongens jord ble bygslet av Anders Aronsen. Ved matrikuleringa seks år senere var drifta av Faarssaae overtatt av Michel Nielsen. Her sådde han 4 tønner korn, holdt 5 kyr, 2 kalver 9 sauer, 4 geiter og 1 hest. Protokollen forteller også at jorda tilsynelatende hadde blitt oppdyrket av tidligere brukere, og at gården derfor ikke kunne tåle høyere landskyld. For bygselsseddelen måtte Michel Nielsen årlig betale 1 pund i leidangskatt [krigsskatt], 8 skilling i kornskatt og 10 skilling i osteskatt.

1700-tallet

Fram mot 1700 ble Forså drevet av Olle Olsen og kona hans Aasele Joensdatter. Manntallet for 1701 lister ikke opp noen brukere på gården. Dette betyr ikke at Forså lå øde, men at Olle Olsen hadde gått bort. Manntallene i denne periodene hadde som funksjon å registrere tjenestedyktige menn. Kvinner utførte ikke militærtjeneste, og var derfor heller ikke tatt med i manntallet. Ekstraskattemanntallene fra 1711 til 1715 bekrefter at Forså ble drevet av Olle Olsens enke, Aasele Joensdatter. I 1711 betalte hun 1 ort i skogsskatt, mens hun i 1713 og 1715 betalte henholdsvis 1 riksdaler 1 ort og 4 skilling i krigsstyr [krigsskatt]. I 1715 drev Aasele Forså sammen med ”Hans Hansens enche”, som betalte 8 skilling i krigsstyr. Hvem denne enken var vet vi ikke, men 1718 betalte hun 1 ort i dagskatt som eneste oppsitter på gården. Siste gang Hans Hansen enke ble omtalt var i futeregnskapet for Salten i 1720. ”Enchen Faarsaae” var nå utarmet, og kunne ikke betale skatt. Det lå dermed i kortene at bygselen kom til å bli overført til en ny bruker.

På ledingsbergtinget, 1. juli 1722, ga fogd Randulf bygselsseddelen på 1 våg og 1 pund i Forså til Hans Iversen. For denne måtte han svare 6 riksdaler 2 ort og 16 skilling. Hans f. 1693, var sønn av Iver Olsen og Mette Iversdatter på Myklebostad i Tjeldsund. Etter å ha mottatt bygselsseddelen for Forså giftet han seg med Dorthe Sophie Jacobsdatter Winther. Dorthe f. 1688, var datter av Jacob Winther i Tranøy på Senja. I Forså fikk paret barna Iver f. ca. 1725, Sivert f. ca 1727, Anne Sofie f. Mette Margrethe, Jacob f. 1736, Nils f. 1736, Marit u.å. I sjøfinneskattemanntallet over Saltens fogderi for 1740 blir ikke Forså nevnt. Dette forteller oss at Hans Iversen og familien var de eneste brukerne av gården. På mange av nabogårdene var det bosatt samiske husmenn i utmarka, men så var altså ikke tilfelle her.

Fra ett til to bruk

Ved høsttinget 13. oktober 1758 ble halvparten av Hans Iversens bygsel i Forså overført til sønnen Jacob Hansen. Man fikk dermed et bruksmønster bestående av to oppsittere, en struktur som i stor grad skulle holde seg uendret fram til starten av det 20. århundret.

Manntallet over Lødingen fra 1762 forteller at de to brukene i Forså var bebodd av i alt fire personer. På det første bruket finner vi Iver Hansen, Dorthe Winther og tjenestejenta Sidsel Amundsdatter. Jacob Hansen drev det andre bruket som ungkar. Det tok likevel ikke mer en et par år før Jacob ble gift med Maren Andersdatter f. 1741, fra Hamarøy. I de påfølgende årene kom barna Dorthe Sophia f. 1765, Niels f. 1767, Anders f. 1768, og Martha Maria f. 1770, til verden.

Jacob Hansen fikk aldri oppleve alderdommen i Forså. I april 1773 gikk han bort i en alder av 36 år. Enka Maren Andersdatter giftet seg året etter begravelsen med Peder Jacobsen Winther f. 1748, som dermed ble ny oppsitter på gården. På høsttinget 15. oktober 1774 mottok han fogd Hejdes bygsel på 1 våg i kongens gods Forså. Peders oppstart som gårdbruker i Tysfjord skulle bli alt annet enn konfliktfri.

Nabokonflikter

Etter å ha mottatt bygselsseddelen på Forså i 1774 tok det ikke mer enn et år før Peder Jacobsen havnet i sin første nabokonflikt. Tingboka forteller at: ”18. oktober [1775] fremsto oppsitteren av gården Forså i Tysfjord, Peder Jacobsen, og beklaget at han så vel i henseende til den under hans gård henhørende brendeved og tømmerskog ofte hittindtil er blitt forarmet, da uvedkommende ofte uten hans vitende og vilje har forøvet en utillatelig skoghugst. Han skylder på naboene, og særlig på Iver Hansen Rørvik, som årlig har drevet sine kreaturer på den under gården liggende engslette, Tykkskogen kallet, skyldsatt for 1 pund fiskes leie, men ei har vært ham til minste nyttig siden han tiltrådte gården Forså, da Iver Hansen har hatt små kreaturer der gående vår til høst, uten minste tillatelse”. Peder begjærte nå fredlysing av brensel- og tømmerskogen, engsletta Tykkskogen samt elva, som var skyldsatt til 1 pund på grunn av laksefiskeri og kvernbruk. Retten imøtekom Peders krav, og satte i gang arbeidet med å straffeforfølge de skyldige. Resultatet av dette arbeidet ble at Johannes Persen Sommerset, 7. juni 1780, ble dømt for å ha hugget 4 tylvter [48 stk] tømmer, alle fra Forså. Peder Jacobsens utpekte synder, Iver Hansen i Rørvik, gikk likevel fri, og nabokonflikten kunne dermed fortsette. På høsttinget i 1781 tok Peder saken mot Iver på nytt. Peder Christensen Forså, som var første vitne i saken, fortalte at: ”han bor som husmann under gården Forså, og har i denne sommer vært i slåttarbeid hos ham [Peder Jacobsen]. Angående de av Iver Hansen Rørviks begangne fornærmelser, forklarte han at under gården Forså ligger en slåtteng i sønder side av elven, som adskiller samme fra selve gården, og har i forrige tider vært bebodd, men siden har lagt til gården Forså og skyldsatt for 1 pund fisk, under navn av Tykkeskog. På dette slåtteng har Iver Hansen eller hans folk drevet kreaturene fra tidlig vår og siden fremdeles, så da vitnet med citanten skulle slå, var det ikke minste gress å få, og de måtte med uforrettet sak gå derfra. På dette slåtteng kunne det ellers avles noen lass høy. Vitnet hadde 2 ganger sett at Iver Hansens kreaturer ble drevet over gården Forsås beste multebærmyr, og derved forårsaket citanten sådan skade at han ikke fikk en multebær avlet av samme”. Paul Mikkelsen fra Forså vitnet at: ”han på 5. år har stått i tjeneste hos Peder Jacobsen Forså. Han så ikke da Iver Hansens kreaturer i sommer ble drevet over multebærmyrene, men i de årringer han har stått i citantens tjeneste, har han sett at Iver Hansens kreaturer stedse har tilføyet citanten stor skade både på slåttemark og multebærmyrer. Tingbøkene forteller gir oss ikke noe svar på sakens utfall, men fraværet av påfølgende saker forteller oss at nabokranglene mellom Forså- og Rørvikgården trolig opphørte.

Fram mot selveie

Fram mot slutten av århundret drev Peder Jacobsen Forså sammen med kona Maren Andersdatter og sine barn og stebarn. Da Peder gikk bort i 1797 ansvaret for drifta overført til det neste slektsleddet. Ved inngangen til det 19. århundret la staten gården ut for salg. En av kjøperne ble da Niels Jacobsen, sønn av Jacob Hansen og Maren Andersdatter.

Delinger

• Forså (Hamarøy gnr. 264/1)
• Tykkskogen (Hamarøy gnr. 264/2)
• Husftoft (Hamarøy gnr. 264/3) ble skilt ut fra bnr. 1 den 1. juni 1928, med 0,25 mark i skyld. Gjennom store deler av 1800-tallet fungerte eiendommen som en husmannsplass under Forså. Første eier av bnr. 2 ble Erling Andreassen, som 23. juni 1928 kjøpte bruket fra Elen Hansen for 300,- kr. 18. januar 1949 ble bnr. 19 Teigen skilt ut med 0,12 mark i skyld. Siden 1972 har Torbjørn Andreassen vært eier av bnr. 3 Husfoft i Forså.
• Fossum (Hamarøy gnr. 264/4) ble skilt ut fra bnr. 1, med 2,40 mark i skyld, 24. mai 1933. 17. september 1937 ble Hans Hansen Forså eier av gården etter å ha betalt 1450,- kr på auksjon. De mange påfølgende skylddelingene er et kjennetegn på Hansens eierskap. Fra 8. juni 1939 til 24. september 1954 ble bnr. 9, 10, 11, 12, 13, 15, 16, 17, 18, 22 og 24 skilt ut med totalt 0,96 mark i skyld. Anne-Lise Andersen og Margit Bakkelund har vært eiere av bnr. 4 Fossum siden 1996.
• Fra 1937 til 1997 ble det skilt ut 38 nye eiendommer i Forså. Dette var hovedsakelig hus og hyttetomter på 0,01 mark i skyld. I 2009 besto gnr. 264 Forså av i alt 42 underliggende bruksnummer.

Forså (Hamarøy gnr. 264) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen