Fra jente til dame
Overgangsritual - fra jente til dame
Overgangsritualet for jenter i tamilsk kultur er en av de mest sentrale overgangene i en jentes liv. Denne seremonien, kjent som Pūppaṇitta Nīrāṭṭu Vizha (Tamilsk: பூப்புனித நீராட்டு விழா, direkte oversatt: blomsterhellig bad seremoni) / Samithya Veedu (Tamilsk: சமித்தியா வீடு, direkte oversatt: huset hvor det har skjedd en menstrasjon) markerer jentas første menstruasjon og hennes overgang fra barndom til voksenlivet. Sermonen, som er dypt forankret i tradisjon, religion og samfunnsmessige normer, utføres med stor høytidelighet, glede og feiring i Norge også. Ritualene som gjennomføres er sterkt preget av lokale tradisjoner, økonomiske forhold, og ressurser tilgjengelig. Overgangsritualet er hinduistisk og dermed sterkt preget av dette, men tamilere med annen religion har også seremonien med en ikke-religiøs variant. Men her følger noen generelle ritualer som gjennomføres her i Norge, merk at noen ritualer kan utelokkes og noen legges til.
Den første dagen
Når en jente får sin første menstruasjon, starter forberedelsene til seremoniene. Nær familie blir kontaktet og ritualet Kuppai Tanni Vaarthel (Tamilsk: குப்பை தண்ணி வார்த்தல், direkte oversatt: uren vann helling) utføres.
Ritualet starter med at onkel fra mors side, Thai Mama (Tamilsk: தாய் மாமா) bryter en kokosnøtt i to (iført en Vetti (Tamilsk: வேட்டி) ), ved å bruke en ‘ aruvaal ’ eller billhook (halvering av kokosnøtter er viktig i mange tamilske anledninger). Da vil kona til onkelen være den første personen som heller vann fra brønnen over jenta, etterfulgt av andre nære slektninger og til slutt foreldrene til jenta.
I Norge utføres denne seremonien vanligvis på badet, eller hvis det er fint vær ute i et lite basseng. Opprinnelig sitter jenta på tørre blader ol. som man fant rundt brønnen, siden urenhetene fra henne skal skjules fra det offentlige. Det er her navnet «kuppai tanni varthal» kommer fra. Når ritualet er utført, blir jenta kledd i et tradisjonelt skjørt og bluse (Paavadai Sattai (Tamilsk: பாவாடை சட்டை)), og har ofte på seg enkle gullsmykker.
Behandling av jenta
Det er vanlig at jenta blir litt isolert fra resten av familien, unngår hardt aktivitet (slipper alle pliktene hjemme), for at hun skal få slappet av og ikke komme i kontakt med det motsatte kjønn. Hun er gjerne i et rom hvor det henges neem-blader, som ifølge tamilsk lære har en helbredende effekt. Det er ikke mange som isoleres de første dagene i dag, men det er noen som fortsatt holder denne praksisen i livet. Jenta får tildelt næringsrik mat som er lett å fordøye, og som ifølge tamilere forhindrer kommende menstruasjonssmerter. Det er ofte mat som er rik på jern. For eksempel egg, sesamolje, hvitløk og mungbønner blir hyppig brukt. brukes bare sesamolje. Om morgenen, gis det gjerne en blanding av neemblader, pepperkorn, spisskummen, hvitløksfedd, og gurkemeie- og ingefærrot. Denne blandingen knuses til små kuler som jenta skal svelge. Jenta drikker også veldig mye tradisjonell tamilsk eggekaffe.
Renselsesdag
Den trettiførste dagen arrangeres en stor seremoni kalt Manjal Neerattu Villa (Tamilsk: மஞ்சல் நீராட்டு விழா, direkte oversatt: gult (pga. tumeric) vannhellings fest) der familie og venner samles. jenta har på seg en Paavadai Sattai (Tamilsk: பாவாடை சட்டை, og blir ført inn med ett hvitt slør over seg. Stedet hvor sermonien utføres er ofte pent dekorert. Onkel fra mors side starter seremonien ved å knekke en kokosnøtt, og tanten vil fjerne sløret. Deretter heller hun en blanding gress, ren melk (Melk blir sett på som en ren og hellig enhet, og derfor brukes den til velsignelse i alle tamilske hinduistiske seremonier), og tumeric (en kjent ayurvedisk urt for dets medisinske egenskaper). Hver gjest vil ta noe og plassere det på hodet hennes tre ganger. Som under ritualet som ble utført den 31ste dagen, helles vann over jenta (melten blir da vasket bort). Men istedenfor "urene" blader ol. er det blomster (gjerne jasmin) i vannet som gjestene heller over henne.
Etter disse to rensingene, iføres jenta en halv saree/ aavadai Dhavani (Tamilsk: பாவாடை தாவணி. Dette er et slags mellom plagg mellom det tradisjonelle klasplagget for jentebarn (Paavadai Sattai (Tamilsk: பாவாடை சட்டை) og det tradisjonelle plagget for voksne damer (saree), akkurat som at jenta er i fasen mellom jente og dame. Hun blir deretter eskortert til rommet der poojai-en vil skje. En hinduprest, Aiyar (Tamilsk: ஐயர்) skal gjennomføre denne seremonien og synger hellige mantraer i nærvær av en kledd kokosnøtt i en typ hellig krukke Kumbham (Tamilsk: கும்பம்), som symboliserer gudinnen Shakthi.
Selve feiringen
I Norge leier man ofte et lokale og dekorerer storslagent for en større feiring, men storfamilien og venner. Her er det ofte hundrevis av folk som kommer, også fra utlandet. Denne delen kan feires rett etter sermonien den 31 dagen, eller man kan velge en annen dag. (Det er noen dager som blir framhevet som spesielle, bra dager som man holder slike sermonier på).
Ritualene før, blir religiøst sett på som obligatoriske, men hoved ‘ Samithya Veedu ’ blir sett på som høytidelig og kan droppes. I Norge er dette en stor fest, hvor man mest sannsynlig treffer på flere slektninger man ikke visste at man hadde. For det kommer hundrevis av gjester, også fra ut. Samithya Veedu holdes ofte noen måneder etter de primære ritualene, for å forberede festen (dekorasjoner, klesplagg, smykker, lage Palaaram (Tamilsk: பலாரம்) (tamilske desserter som tar tid å lage, men holder seg en god stund) og for å spare opp for utgiftene som trengs (det blir ofte dyrt når det er så storslagent). Mange synes forberedelsene til slike fester er festlige i seg selv fordi nærfamilien samles for å forberede sammen.
For denne feiringen har jenta på seg en tradisjonell saree for første gang i sitt liv, som er et symbol på at hun blitt dame. Hun er pent utsmykket med gullsmykker, blomster mm. Når jenta ankommer salen blir hun eskorert av småjenter med blomsterfat, unge jenter/damer med oljelamper, og gifte damer med Aaratti (Tamilsk: ஆரட்டி) fat. Jenta blir igjen tilslørt til hun blir tatt med på scenen.
Sløret hennes blir deretter fjernet og hun får aarthi - et brett som roteres tre ganger foran ansiktet til jenta (med klokka). Det er da 9 brett som brukes til å utføre aarthi, som symboliserer ulike ting. Brettene består av:
aruvamanai i et trefartøy som inneholder riskorn
kalk med vethalai / palmeblader
pookai
Avvai
pootu-pyramider
banan
andre frukter
palagaram / søtsaker
pousti som roteres foran jenta og ødelagt og kastet over gangen for å symbolisere fjerning av dårlig humør
Hver tallerken roteres foran jenta fra topp til bunn tre ganger og rundt hodet tre ganger også før neste tallerken og så videre. Hele tiden holder jenta et kumbham med hellig vann med dekorert kokosnøtt på toppen (det kan bli litt tungt...). Jenta får deretter flere velsignelser og tar masse bilder. Det serveres god mat, som ofte er tradisjonell vegansk mat for eksempel ris og carry. Det er også vanlig at jenta får pengegaver, og gullsmykker av gjestene.
Relevanse i dag
Det har oppstått en debatt om hvorvidt denne overgangsritualen er nødvendig i dag. Flere og flere unge jenter synes det er kleint at hele samfunnet informeres om menstrasjonen, på grunn av at det ikke er så normalisert i dagens samfunn slik det historisk har vert i tamilske samfunn. Men for de fleste tamilere er overgangsritualet en høytidlig feiring hvor man feirer en jentes overgang til voksenlivet med god mat, slektninger man ikke har sett på lenge, gaver og ikke minst mange tradisjoner og ritualer. Sistnevnte er kanskje veldig viktig for mange norske tamilere, ettersom det gjør at de blir mer knyttet til sin tamilske identitet på veien til voksenlivet.
Kilder
- Muntlige kilder og observasjoner av seremonier