Fredrik Lilliedahl Christiansen

Fredrik Lilliedahl Christiansen (bedre kjent som Fredrik Lilliedahl) (født 8. oktober 1925 i Larvik, død 10. mai 1997 i Tønsberg) var saksofonist, trompetist, orkesterleder og elektriker. Foreldrene var Alf Bernhard Christiansen (1888–1964) og Valborg Johanne, f. Lilliedahl (1897–1931), begge fra Larvik. Adressen ved fødselen var Strandgata 30 på Torstrand. Huset er revet. Faren eide fra 1927 bruksnummer 104 («Fjellbu») under gården Gloppe. Adressen var Gloppeskogen 13. Det huset er også revet. Fredrik eide fra 1952 bruksnummer 258 («Åsli») under gården Gloppe. Adressen var Mellomhagen 16. Han giftet seg 16. mars 1949 med bokbinderske Ingrid Johanne Børresen (1923–1987) fra bruksnummer 2 under gården Gloppe.

Fredrik mistet moren sin i 1931, bare ti dager etter hans seksårsdag. På slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet spilte Fredrik på fotballaget til Halsen Ballklubb. Han var en tid også styrets sekretær.

Musikerkarriere

Musikerkarrieren begynte med Østre Halsen Guttekorps. Senere ble det ungdomskorpset. Han spilte trompet. Fredrik var ikke gammel da han første gang spilte i et lite orkester. Det var Jan Trøym som fikk ham med, og orkesteret spilte litt rundt på fester i kameratflokken. Fredrik begynte å interessere seg for jazz under den andre verdenskrig. Allerede som tjueåring, i 1945, ledet han sitt første storband.

Fredrik valgte å dyrke musikken på hobbybasis. I 1950 fikk han mulighet til å bli musiker på heltid, da han fikk tilbud om opptak i Marinemusikken. Han svarte nei. Fredrik begrunnet det slik i et intervju med Østlands-Posten, som ble trykt i utgaven av 24. mars 1984: «Vi var i gang med byggingen av huset vårt her i Mellomhagen, og jeg tok ikke sjansen på å satse på musikken. Jeg hadde gått elektrikerlære, og elektriker har jeg vært hele tida siden.»

På 1950-tallet ledet han danseorkesteret på Farris Bad. Han spilte også i Per Museths orkester på Villa Farris, og han var medlem av Dramatens orkester i en årrekke.

På midten av 1950-tallet fikk Fredrik lyst til å prøve seg på saksofon. Han fikk kjøpt en saksofon brukt hos Schlagerforlaget i Oslo. Det tok ikke lang tid før Fredrik fikk til blåsingen, og utover på 1960-tallet ble det saksofonen som overtok for trompeten.

I en artikkel i Østlands-Posten 24. februar 1962, kunne man lese at et storband skulle dannes i Larvik. Idéen kom fra Fredrik. Det var han som ble leder og som skrev arrangementene. Bandet, som ennå ikke hadde fått et navn, ble første gang presentert for publikum på Farris Bad andre påskedag 1962. Det bestod av 18 musikere og fikk senere navnet Larvik Storband. Bandet opphørte etter hvert å eksistere.

Bugges trio ble forsterket med Fredrik på tenorsaksofon under spillejobber på Restaurant Greven i 1965.

I en artikkel Østlands-Posten, som ble publisert i utgaven av 19. oktober 1971, skrev avisen at det den siste måneden hadde det begynt å skje noe i Tjølling Ungdomsskoles gymnastikksal, noe som kunne bli spiren til et nytt Larvik Storband. Fredrik hadde satt seg i spissen for 19 spillelystne ungdommer. Han antok at rundt den ene halvparten var fra Østre Halsen og at rundt den andre halvparten var fra resten av distriktet. Bandet hadde ennå ikke organisert seg, og øvelsene hadde stort sett innskrenket seg til gruppeøvelser, særlig med saksofonene – som Fredrik erfaringsmessig fortalte at det var vanskeligst å få til. Det nye Larvik Storband debuterte med en konsert i Blomsterhaven på Grand Hotel 20. februar 1972.

Fra 1983 ledet han Gyldenløve Swingensemble. Fredrik trådte senere ut av ensemblet. I en alder av sytti år betraktet han seg som frilansmusiker og vikarierte i ulike band.

Fredrik hadde en stor produksjon som arrangør. Både som leder av Larvik Storband og Gyldenløve Swingensemble benyttet han i stor grad egne arrangementer. En rekke av korpsene i distriktet anvendte også hans arrangementer. Han var delvis selvlært, men han lærte harmonisering og arrangering av dirigent Axel Evensen i Østre Halsen Guttekorps, og han tok senere et svensk korrespondansekurs.

I en artikkel i Østlands-Posten ble han kalt Larviks Coleman Hawkins.

Kilder

• Bakkeli, Morten: Æres de som æres bør (Kommentarartikkel i Østlands-Posten 19. august 1995)
• Fredrik Lilliedahl