Fredrik Størmer (1839–1900)
Henrik Christian Fredrik Størmer (født 19. august 1839 i Trondheim, død 29. desember 1900 i Kristiania) var ingeniør, oppfinner og industrigründer, en betydelig bidragsyter til utnyttelsen av landets naturressurser, særlig innen cellulose og vannkraft, gjerne regnet som den første storkjøper av norske fosser. Han var også en forkjemper for normalsporet jernbane framfor smalsporet.
Familie
Fredrik Størmer var sønn av kjøpmann Henrik Christian Fredrik Størmer (1809-1862) og Dorothea Margrethe Heldahl (1813-1885) og forble ugift. Han var farbror til matematiker og astrofysiker Carl Størmer (1874-1957).
Liv og virke
Størmer vokste opp i Trondheim. Etter å ha gått på byens borgerlige realskole studerte han maskinbygging ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe i Tyskland 1857-1860.
Fredrik Størmer var verksmester ved Myrens Mekaniske Verksted i Christiania 1860-1862. Deretter arbeidet han en kortere periode ved et kjeleverksted i Horten før han begynte for seg selv innen den kjemisk-tekniske industri. Først anla han to treoljefabrikker, i Hemne og Tingvoll, med tyrirøtter og -stokker og råstoff. Da parafin i slutten av 1860-årene overtok for treoljen, ble fabrikkene nedlagt.
I 1868 etablerte Størmer en fabrikk for trekullbriketter i Tistedalen, hvor han selv hadde konstruert og tatt patent på produksjonsutstyret. I Fredrikstad tok han initiativ til en fabrikk for produksjon av oksalsyre.
På slutten av 1870-tallet oppholdt Størmer seg i Paris, hvor han anla en trekullfabrikk i Suresnes utenfor Paris. På han kom hjem startet han bygging av flere cellulosefabrikker i Norge, i Moss (1883), Ranheim (1884) og Bamble (1889). På denne tiden tok Størmer tok ut en rekke patenter innen kjemisk-teknisk industri.
Størmer var også den første storkjøper av norske fosser. Han skaffet seg fosser i Glomma og 13 andre steder i landet, hovedsakelig på Vestlandet, og tok til orde for å utnytte fossekraften til næringsformål ved elektrisk kraftoverføring.
Fredrik Størmer interesserte seg også for jernbaneutbygging. Selv om Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll, åpnet i 1854, hadde normal sporbredde, ble flere strekninger etterpå anlagt som smalsporet. Størmer argumenterte sterkt for normalsporet jernbane, og var i konflikt med jernbaneledelsen i landet om dette.
Størmer var ellers meget samfunnsinteressert. I 1892 erklærte han målsaken for Norges frigjøringssak, og han var en ivrig forkjemper for oppløsning av unionen med Sverige.
Fordi Størmer døde uten livsarvinger testamenterte han fossene i Glomma til Nansenfondet, andre fosser og patenter til Det norske Samlaget (til fremme av nynorsk litteratur) og til NIAF (legat til fremme av norske oppfinnelser).
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for 1865 er Størmer oppført ved Torjuls Tjære- og Oljeværk i Stangvik prestegjeld. Ved folketellingen i 1875 er han oppført som losjerende, altså midlertidig, på adressen Torggata 11 i Kristiania, men Fredrikstad oppgis som antatt bosted.
Ettermæle
I boka Fredrik Størmer: en pioner i norsk teknikk og industri fra 1943, beskrev Just Broch ham slik (utdrag):
| Størmer var en framskrittsmann over hele linjen. Ved iherdig studium søkte han å vinne fram til en forståelse når det i det tekniske forelå en oppgave til løsning. Hans interesser på det tekniske område var så å si altomfattende. Samstundes var han er glødende idealist. Han satte dype merker etter seg i landets tekniske utvikling, det er sikkert nok. Det var ikke det spørsmål av teknisk utvikling som han ikke var med på. ... Han sa om seg selv at den rett som han satte mest pris på, var retten til å si sin mening rett ut. Og den retten brukte han uavkortet og hensynsløst - som i den store striden om sporvidden ved våre jernbaner. | ||
Fredrik Størmer er gravlagt på Nordre gravlund i Oslo. Tittelen Ingeniør er benyttet på gravminnet, som etter eget ønske også har påskriften Norge frit.