Fredriksten festning (kulturminneløype)
Fredriksten festning er den største og viktigste grensefestningen i Norge. Den ble påbegynt i 1661 etter at Bohus festning og Bohuslän ble avgitt til Sverige i 1658. Hele seks ganger i uavhengige felttog har festningsområdet blitt angrepet av svenske styrker: Tre ganger i årene 1658-1660 før Fredriksten var bygget og tre ganger mot den nye festningen. Mest kjent er angrepet i 1718 der den svenske kongen Karl XII ble skutt og drept her. Fredriksten hadde også stor betydning for Norge i forbindelse med krigen for norsk selvstendighet i 1814, og den fredelige unionsoppløsningen i 1905. Den ble nedlagt som operativ festning i 1905.
Anlegget består av Hovedfestningen og tre fremskutte fort mot øst, Gyldenløve, Stortårnet og Overberget. Disse utgjør Fredrikstens hovedfront. Mot byen ligger Borgerskansen. Dette var et forsvarsanlegg som byens borgere kunne ta tilflukt i. Totalt er hele festningsområdet på ca. 600 dekar. Det er mer enn åtte km veier og stier på kryss og tvers i området. Kartet er laget for at du skal bli kjent med deler av det store ytre området og turmulighetene her, og få en innføring i historiske begivenheter og festningsmessige detaljer.
Fredriksten festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.
Festningsløype Fredriksten festning (se kart)
Tur 1 (rød)
Hovedtema: Fredrikstens hovedfront med Gyldenløve fort og Karl XII’s beleiring i 1718. Kort løype – ca. 1,2 km i relativt flatt terreng.
1 Infotavle
Infotavlen gir et kortfattet sammendrag av historie og hva som finnes på festningen.
2 Ohmes bauta (monument)
General Johan von Ohme var kommandant på Fredriksten.
3 Nye kommandantbolig med hage (skilt)
Kommandantboligen på Fredriksten ble oppført etter at kommandantboligen i indre festning ble helt ødelagt i brannen i 1826. Det ble besluttet at den nye boligen skulle oppføres utenfor selve festningen, og bygningen ble oppført i 1829 – 30 etter tegninger av Balthazar Nicolai Garben.
4 Tavle over tidligere monument over Karl XII
5 Nåværende monument over Karl XII
6 Markeringsstenen for svenskenes løpegrav i 1718 (sten med tekst)
7 Infoskilt på Gyldenløve fort
8 Utsiktspunkt oppe på Gyldenløve fort
Her oppe fra toppen av fortet ser du tydelig de to andre av Fredrikstens utefort; Overberget mot sør og Stortårnet mot sørvest. Gyldenløve er den eneste del av Fredriksten som er inntatt av svenske styrker. Det skjedde i 1718. Fortet har vært gjennom en rekke omfattende ombygginger, sist i 1906.
9 Kaponnieren (skilt)
10 Vannreservoaret (skilt)
11 Sperremuren (skilt)
12 Sperrestilling (skilt)
13 Tøyhuset (Fredriksten kro)(skilt)
14 Mansbachs gravstøtte (monument)
Generalløytnant Johan Friederich von Mansbach var kommandant fra 1790 til sin død i 1803. Gravstøtten ble flyttet hit da man slettet gravlunden i byen i 1881. Mansbach er mest kjent for at han kjøpte store landområder øst og sør for festningen. Disse forvaltes i dag av en stiftelse som bærer Mansbachs navn, og denne bidrar med midler til drift av festningen.
15 Tysk mitraljøsestilling fra 2. verdenskrig (skilt)
16 Place d’Armes (skilt)
Tur 2 (blå)
Hovedtema: Utefortene og 1660-skansene. Lang tur - ca. 3 km i delvis bratt terreng.
Tur 2 går i Fredrikstens søndre og sørvestre områder, delvis på vei og delvis på oppbygde stier. Det anbefales å ha på seg gode tursko. Du besøker først utefortene Stortårnet og Overberget, og beveger deg deretter tilbake i historien til det dramatiske året 1660 da det var harde kamper ved Brådland og Roland skanser i januar og februar. Disse kampene var den direkte foranledning til at Fredriksten festning ble påbegynt i 1661. Det er mange muligheter til å ta snarveier og korte ned turen, men det anbefales at Normandstien gås sammenhengende med start fra infotavlen ved den hvite broen over Andedammene og til Rolandskansen.
1 Stortårnet fort (skilt)
2 Søndre tenalje på overberget (skilt)
3 Søndre del av overberget fort (skilt)
4 Piggtråd fra 1905 (skilt)
5 Rester av ytre forsvarsmur (skilt)
6 Om overberget fort (skilt)
7 Østre tenalje (skilt)
8 Infotavle om normandstien
9 infotavle om kampene ved Brådland skanse
10 Minnebauta Brådland skanse
11 Kasernen (skilt)
12 Infotavle roland skanse
13 Minnebauta roland skanse
14 Tyske luftvernstillinger (skilt)
15 Infotavle Christianopel skanse
16 Minnebauta Christianopel skanse
I området rundt Christianopel skanse finnes rester etter utsprengte og gjenfylte løpegraver og ødelagte betongbunkere. Dette er tyske anlegg fra 2. verdenskrig.
17 Infotavle om kongeveien
18 skoleområdet (skilt)
19 byporten (skilt)
Tur 3 (gul)
Hovedtema: Ytre og Indre borgerskanse og det svenske angrepet i 1716.
Middels lang tur – ca. 1,8 km med bratt stigning mot slutten. (Turen går forbi en del av skiltene som er en del av Tur 1. Ønsker man ikke å gå Tur 1, kan man likevel ha utbytte av skiltene ved starten av Tur 3. Se post 11, 12, 13 og 16 på Tur 1.) Tur 3 går i Fredrikstens nordvestlige del. Nedstigningen går på en mye brukt turvei som kalles «Slyngveien». Sentralt på turen er nedre del av Ytre Borgerskanse og porten inn til Indre Borgerskanse. Her var det svært dramatiske og harde kamper natt til 4. juli 1716. Det er satt opp en rekke skilt og markeringsstener.
1 Palisaden til ytre borgerskanse, markeringsstenene (skilt)
2 Minnestenen for kampene i ytre borgerskanse (sten med tekst)
3 Infotavlen om kampene i ytre borgerskanse
4 Markeringsstenen for palisadeporten (sten med tekst)
5 Markeringsstenen for kanonstillingen (sten med tekst)
6 Infoskiltet og stentavlen på porten til indre borgerskanse
7 Ekserserhuset (skilt)
8 Infotavlen om den gamle, store barakken
9 Huifeldts bauta (monument)
10 Huitfeldts batteri (skilt)
11 Nedre kaserne (skilt)
12 Infotavle
Infotavlen gir et kortfattet sammendrag av historie og hva som finnes på festningen.
Turen fortsetter opp gjennom Hovedfestningen tilbake til Informasjonssenteret hvor det er mye å se og lære om Hovedfestningen. Vi anbefaler derfor at du leier en Audioguide i Informasjonssenteret og følger ruten til 25 spennende objekter her. Dette blir som en tur nr. 4.
Se også
Litteratur
|
Hele eller deler av Fredriksten festning (kulturminneløype) er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |