Furesund Avholdslag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
DNT-logo fra 1890-åra

Furesund Avholdslag ble stiftet i 1925. Fram til da hadde de sju organiserte avholdsfolkene i kretsen stått tilmeldt Florø Totalavholdsforening, som synes å ha vært i virksomhet allerede fra 1880-åra. Foreningen i Furesund-kretsen ble sånn helt uten videre omdøpt til ungdomslaget «Ungdomsmot» i regi av Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund i 1929.

Varierende populasjon

Det var ikke akkurat folksomt på øyene som tilsammen dannet Furesund-kretsen; i 1920-åra bodde det om lag 80 sjeler i hele øyriket. På slutten av 1930-åra var folketallet minket til om lag 65, mens det steg til noen og nitti i de første 1950-åra. Så dalte det igjen, slik at midt i 1970-åra var de knapt 50 personer som bebodde åtte av de mange øyene. Avfolkingen fulgte altså samme trend her som ellers i utkant-Norge.

Forhistorie

De eneste foreninger som fram til midt på 1920-tallet hadde noen tilslutning blant befolkningen på småøyene vest for Florelandet var en misjonsforening som trofast avholdt sin selvskrevne misjonsbasar, mens kretsens lærer hvert år arrangerte juletrefest. Noe organiser avholdsvirke var det ikke snakk om, og det trass i eller kanskje nettopp på grunn av det faktum at avholdstanken sto sterkt i befolkningen.

På valgdagen for Stortingsvalget i 1924 skal tanken om et eget avholdslag i kretsen ha dukket opp så å si ut av intet. Men det var altså en del medlemmer av Florø Totalavholdsforening blant beboerne i Furesundet, som blant annet hadde argumentert og agitert foran forbudsavstemningen i 1919. Da så tanken ble luftet var det slett ikke noen stor begeistring å spore. Selv de som allerede var medlemmer av Det Norske Totalavholdsselskap var lunkne til tanken om et eget lokallag blant øyfolket.

De som sto for agitasjonen og utøvde overtalingskunsten blant befolkningen var den pensjonerte læreren B. M. Dypevik og dattersønnen Olav Færøyvik (1908-1967). Seinhøstes 1924 hadde de fått med seg så mange at en kjerne var sikret for det påtenkte laget.

B. M. Dypevik tok kontakt med Sunnfjord fylke av DNT for å få litt hjelp, i sær var det om å gjøre å få en agitasjonstaler til bygda. Lovnad kom fra fylkingen om at det skulle la seg ordne, men da det lei på kom avbudet.

På den årvisse juletrefesten ved årsskiftet 1924/25 gikk både den eldre Dypevik og unge Færøyvik rundt og samtalte med folket, og fikk de interesserte til å tegne seg på medlemsliste. 21 personer tegna seg den kvelden, et resultat som sto for dem som svært lovende for det nye avholdslaget.

Stiftelsesmøte

Når stiftelsesmøtet ikke ble avviklet før 19. april 1925, så hadde det faktisk sammenheng med sesongfisket. Men da vinterfisket omsider var over, og karfolkene var kommet heim igjen, kom innkallinga fra gamlelærer Dypevik til stiftelsesmøtet, som etter alle solemerker ble avviklet i skolestua som var blitt satt opp på Færøy i 1917, der møtelederen kunne opplyse at 25 hadde tegnet medlemskap i det som kom til å lyde navnet Furesund fråhaldslag.

B. M. Dypevik hadde på forhånd sagt seg villig til å være lagets første formann, og sammen med seg i styret fikk han Olina Måseholm som nestformann, Elias Ånnøy ble kasserer og Olav Færøyvik sekretær, og som femte styremedlem ble valgt Anna Rotenes.

Ny ledelse

Da Dypevik ble syk på ettersommeren ble det Færøyvik som fikk all børa, og på årsmøtet i 1926 valgte laget ham til ny leder. Den jobben skal han ha klart godt. Laget avvikla åtte sammenkomster hvert år i de to første åra, og så; i 1927 kom gjennombruddet for avholdslaget. Hele bygda ble med, om ikke alle var medlemmer så viste oppslutninga at folket støttet foreningens arrangementer og utspill.

På slutten av 1926 var Trygve Gulestøi kommet til bygda som lærer, sammen med Åsta Rotenes som da var ny-utdannet lærer satte disse to og formannen nye standarder og viste ved sin innsats å skape ny vokster i avholdsbevegelsen som i Florø by nå sovnet hen, mens Furesundlaget blomstret.

Ungdomslag

Laget fortsatte som det hadde stevnet, og snart skiftet man hele lagets ledelse; ungdommen overtok, og etter fire seierrike år ble hovedlaget innmeldt i DNTU og ga seg selv navnet «Ungdomsmot».

Kilde

Færøyvik, Arne og Odd Færøyvik: DNTU for edruskap og godt grendamiljø «Ungdomsmot» 1925-1975, Florø 1975.