Gårds- og bruksnummer som forsvant da de ble innlemmet i Stavanger kommune
Som et utgangspunkt refereres det her til wiki-siden om “Byutvidelser i Stavanger". Historiene rundt utvidelsene vil ikke bli utdypet i denne sammenheng, men det vil her gis en forklaring på hvorfor så mange historiske gårds- og bruksnummer til eiendommene i Hetland kommune forsvant da de ble “spist opp” av den mer folkerike kommunen Stavanger. Det er historisk informasjon som med en ny gjennomgang nå forhåpentligvis er gjenfunnet.
Tidligere Hetland kommune, som omringet Stavanger, var en landskommune og fikk gårds- og bruksnummer som eiendomsidentitet mye tidligere enn Stavanger, som var en bykommune. (i en bykommuner var gateadresser standarden). Målet med en ny gjennomgang var å finne ut hva som skjedde med de opprinnelige bruksnumrene etter at områdene ble innlemmet i Stavanger.
Byutvidelser
1848:
Som kan sees på siden “Byutvidelser i Stavanger” var den første utvidelsen i 1848. Det var nok en nødvendig utvidelse, men siden det den gang enda ikke var innført gårds- og bruksnummer som eiendomsidentitet, er utvidelsen ikke aktuell i denne sammenheng.
1866:
Neste byutvidelse var 1866. Datoen er interessant, for ifølge Kartverkets oversikt ble gårds- og bruksnummeret innført (for landskommuner) en gang mellom 1863 og 1880.[1] Byutvidelsen gjaldt for det meste de gamle Eiganesløkkene og bebyggelsen nærmest byen fikk gateadresser mens områdene som fortsatt ikke var utbygd fikk matrikkelnummer. Eiganes hadde sine løkkenummer, men det er ingenting som tyder på at området fikk gårds- og bruksnummer da de fortsatt var i Hetland kommune.
1878:
Neste byutvidelse var 1878. Dette var i sluttperioden for innføringen av gårds- og bruksnummer i landskommunene, men det er mulig at planene for at de bynære områdene skulle innlemmes i Stavanger allerede var under arbeid, og at det derfor ikke var nødvendig å gi eiendommene gårds- og bruksnummer den lille stunden de hadde igjen i Hetland kommune. I Stavanger ville de jo få andre eiendoms-identiteter.
Stavanger hadde sitt første gatenavn-vedtak i 1861, og områdene der det enda ikke var gitt gateadresser fikk matrikkelnummer.
1906:
Neste byutvidelse var 1906. Eiendommene som ble berørt hadde da (i Hetland kommune) hatt gårds- og bruksnummer i ca. 30 år, men som overførte eiendommer til Stavanger ble gnr./bnr. overflødige siden Stavanger hadde andre eiendomsbenevnelser. De nye eiendomsbenevnelsene; gateadresse eller matrikkelnummer levde de med helt til slutten av 1980-årene da det ble vedtatt at også bykommuner skulle innføre gårds- og bruksnummer.
1923:
Neste byutvidelse var 1923. Denne er spesiell, for ikke bare forsvant mange flere historiske bruksnummer, men hele det tidligere gårdsnummeret 23 (Hetland prestegård) forsvant helt. Alt av den gamle Hetland prestegården lå nå innenfor Stavangers grenser og eiendommene fikk som ved forrige byutvidelser nye eiendomsbenevnelser (gateadresse/matrikkelnr.).
1953:
Neste utvidelse var 1953. Her kalles denne bare for en utvidelse, for av en eller annen grunn blir denne ikke alltid tatt med når det skrives om byutvidelser. Rett etter byutvidelsen i 1923 ble det klaget over at utvidelsen ikke var så stor som Stavanger hadde ønsket. Store deler av området; fattiggården i Hillevåg, var allerede eid av Stavanger kommune, så mange mente nok at det var naturlig at området var en del av Stavanger kommune. Det ble tidlig satt i gang arbeid med å få til en større utvidelse, men med økonomiske urolige tider og en ny verdenskrig satte stopper for arbeidet. Så kanskje 1953 utvidelsen for mange ble/blir regnet som en fortsettelse av 1923 byutvidelsen (men her tas den med som en egen, unik utvidelse). Det var et relativt stort areal som ble overført til Stavanger og også her ble gårds- og bruksnumrene fra Hetland overflødige da områdene ble innlemmet i Stavanger.
Hva skjedde med gårds- og bruksnumrene som forsvant?
Stavanger får gårds- og bruksnummer
Stavanger innførte gårds- og bruksnummer i slutten av 1980-årene. Ja, faktisk, ikke før sent i 1980-årene.[1] Som en gammel bykommune, kunne de ikke vise til gamle gårdsbruk, så inndelingen ble fiktive inndelinger. De satte grensene der det var mest naturlig med veier som skiller og/eller delte områder med omtrent like mange eiendommer i hver. De startet med gårdsnummer 50 siden gårdsnumrene i tidligere Hetland og Madla kommune gikk fra gårdsnummer 1 til 41. De nygitte gårds- og bruksnumrene i Stavanger ble gårdsnummer 50 til og med 59 og inkluderte alle områdene som var innenfor Stavangers grense før 1965 (se senere nevnt byutvidelse). “50-serien,” som de ofte kalles, var gitt som et tillegg til gateadressene Stavanger allerede hadde. Adresser kan endres, men gårds- og bruksnummeret skal følge eiendommen.
De områdene som tidligere hadde vært i Hetland kommune og innlemmet i Stavanger enten 1906, 1923 og 1953 fikk ikke tilbake sine opprinnelige gårds- og bruksnummer. Så for mange er det av historisk interesse å finne koblinger mellom de gamle gnr./bnr. i Hetland og de nye fiktive gårds- og bruksnumrene i Stavanger.
Kobling mellom gammelt og nytt
1953 koblingsliste
I 1953 ble det laget en liste som viste koblingen fra de gammelt gårds- og bruksnummer i Hetland til de nye eiendomsbenevnelsene i Stavanger. Med denne som utgangspunkt ble en koblingsliste mellom gammelt og nytt laget i 2024 ("Gårds- og bruksnummer som forsvant ved Stavanger kommunes byutvidelse i 1953") av en matrikkelfører i Stavanger kommune, og her kan en føre eiendommene fra gammelt til nytt. På listen kan en følge en eiendom fra Hetland kommunes gnr./bnr, via adresser (med ev. endringer) og fram til dagens gnr./bnr. i Stavanger kommune.
For å lage denne koblingen hadde matrikkelføreren en analog ommatrikuleringsoversikt (fra 1986) som en tidligere kollega hadde tatt vare på. Oversikten viser datidens adresser og hvilke gårds- og bruksnummer de fikk i den nye “50-serien”. På den nye listen (fra 2024) er informasjonen som er hentet direkte fra ommatrikuleringsoversikten har blitt understreket. Noen koblinger mangler og et av problemene er at det hadde gått over 30 år, og som tidligere nevnt kan adresser endres; dvs omadresseringer, gjenbruk av adresser, gateløp som ikke ble så lange som de opprinnelig var planlagt, osv.
Dette var allikevel den enkleste utvidelsen å koble mellom gammelt og nytt, med bare noen få mangler. Det er ønske om at lokalkjente kan hjelpe med å fylle ut disse hullene. Hvis aktuelt, se e-postadressen nederst på siden (kommer snart).
1923 koblingsliste
Fra 1923-byutvidelsen finnes det også en lignende liste; “Fra gnr./bnr. i Hetland til gateadresse/matr.nr. i Stavanger”. Her hadde det gått over 60 år, så det var mange flere endringer. Med utgangspunkt i 1923 listen ble det også for denne byutvidelse laget en koblingsliste i 2024 mellom gammelt og nytt ("Gårds- og bruksnummer som forsvant ved Stavanger kommunes byutvidelse i 1923"). Som man kan se på listen er det helst de eiendommene som den gang var uten gateadresser som er de vanskeligste å koble mellom det gamle og fram til dagens forhold. Heldigvis laget de et godt kart i 50-årene og det er en god base for historisk adresse-sammenligning.
1906 koblingsliste
Men for 1906-byutvidelsen er det verre å koble mellom gammelt og nytt. Der ble det etter mye leting funnet en liste som beskriver “beboere i de innlemmede områder”. Altså ingen kobling til de opprinnelige gårds- og bruksnumrene. På listen var det også mange endringer notert i margen og få adresser så ut til å være “endelige” da listen ble ført. Oversikten gir også vage beskrivelser som bl.a. “Vaaland, bag Vaalandshaugen.” For å finne mulige koblinger måtte det brukes adressebøker, folketellinger og målebrev, men selv etter det var flere adresser umulige å identifisere. F.eks, familien hadde folkeregistrert adresse i Sverresgate 41, men hvor er det?[2] - i 2024 finnes kun husnumrene 2 og 4 i Sverres gate. Slike problemer fantes også ved de andre byutvidelseslistene (spesielt 1923), men der kunne en anta hvor gateløpet opprinnelig hadde gått og det ble bekreftet ved å kontrollere målebrevet, som ofte gir en god beskrivelse av tidligere forhold.
Så i et forsøk på å lage en 2024 koblingsliste for utvidelsen i 1906 ("Oversikt over eiendommer i Stavanger kommune som ble innlemmet ved byutvidelsen i 1906") er det en del hull som krever lokalkjente eller historikere for å kunne tette hullene.
Kommunesammenslåinger
1965:
Når det gjelder utvidelser kan en ikke unnlate å nevne kommunesammenslåingen i 1965, selv om den i denne sammenheng ikke er direkte aktuell. Det var en stor sammenslåing mellom Madla, Hetland og Stavanger kommune. Med flere tidligere byutvidelser hadde en nok fått litt erfaring, så nå fikk Madla og Hetland beholde sine gårds- og bruksnummer i tillegg til gateadresser.
Men en del arbeid måtte til, selv om det i denne omgang ikke gjaldt gårds- og bruksnumrene. F.eks, det kunne ikke være like gatenavn innenfor den nå større kommunen, så noen gatenavn måtte “ofres” og gis nye navn. Dette er et annet urelatert problem, selv om det på samme måte skaper problemer når en skal lete tilbake til eiendommer. Det viktigste i denne sammenheng er at ingen gårds- og bruksnummer forsvant. Eiendommene fra gamle Hetland kommune beholdt gårdsnumrene 1 til 31 og fra Madla kommune gårdsnumrene 38-41, mens eiendommene som lå innenfor den gamle grensen fortsatt (inntil 1980-årene) kun hadde gateadresser/matr.nr. som eiendomsidentitet.
2020:
Den siste sammenslåingen som inkluderte Stavanger var i 2020. Da ble Stavanger, Rennesøy og Finnøy slått sammen. Ved denne sammenslåingen ble det valgt en annen løsning når det gjaldt eiendomsidentiteten. Stavanger beholdt sine gårds- og bruksnummer fra 1-59, mens Rennesøy fikk 200 ekstra (slik at f.eks 50 ble 250) og Finnøy fikk 100 ekstra (slik at f.eks 50 ble 150). Enkel løsning, men for de som vil lete i gårdsbrukenes historie må en vite at det også her hadde det vært tidligere sammenslåinger/utvidelser - så for å lete seg tilbake til det opprinnelige bruksnummer må en ta dette i betraktning.
Nedenfor er en enkel oversikt, men hvis noen som kjenner forholdene bedre ønskes det at de kan utvide historien med mer detaljer.
I kommunesammenslåingen i 1965 fikk enkelte bruksnummer et tillegg;
F.eks : Da Mosterøy ble en del av Rennesøy fikk alle bruksnumrene et tillegg på 40 slik at f.eks det opprinnelige bruksnummer 1 ble 41 - og ved siste sammenslåing i 2020 (mellom Stavanger, Rennesøy og Finnøy) et ekstra tillegg på 200 - slik at det oppr. bruksnr. 1 på Mosterøy i dag har bruksnr. 241.
Da Sjernarøy og vestre del av Ombo gikk inn i Finnøy i 1965 fikk alle bruksnummer et tillegg på 43 og i 2020 et ekstra 100, slik at det oppr. bruk nr. 1 dag har bruksnr. 144.
Lignende er det for de bruk som kom fra Jelsa og Fister til Finnøy. For bruksnummer fra Jelsa la de til 70 og fra Fister 65. Siden begge etter 1965 var en del av Finnøy fikk de ved 2020-sammenslåingen ekstra 100 på bruksnummeret. Så hvis det var et opprinnelige bruksnr. 1 fra Jelsa har det i dag bruksnr. 171 og et ev. opprinnelige bruksnr. 1 fra Fister vil i dag ha bruksnr. 166.
For resten av Ombo, som før sammenslåingen i 2020 tilhørte Hjelmeland, ble det lagt til 300 på de opprinnelige bruksnumrene.