Galleri Gustav Vigeland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Galleri Gustav Vigeland (GGV) er et kommunalt kunstgalleri på Vigeland i Lindesnes kommune. Galleriet åpnet 26. juni 1992 i rådhuset, men ble flyttet til det Tryland-bygget i 1994 der det var lokalisert fram til 2009 da dagens galleri på Kulturtorvet åpnet. Galleriet rommer i dag en kjerne­samling på 65 tresnitt, fem byster, flere gipsskisser og en fotoutstilling knyttet til billedhuggeren Gustav Vigeland (1869–1943).

Bakgrunn

  • Høsten 1988 – utsmykningsidéen: Det nye rådhuset i Lindesnes kommune stod ferdig, og arkitekt Arild Fredriksen foreslo å be Vigeland-museet om utlån til byggets utsmykning. Han tok kontakt og museet sa seg villig til å langtidsdeponere 50 tresnitt for fem år med mulig forlengelse.[1]
  • Vigelandsdagen 1989: Under åpent rådhus 11. august 1989 holdt kunsthistoriker Gerd Hennum foredrag om Gustav Vigelands tresnitt – ideen om permanent galleri ble lansert.[2]

Planlegging og forarbeid (1990–1991)

År Milepæl Beløp/antall
1990 Tilskudd fra Norsk Kulturråd 50 000 kr
1991 Totalbudsjett utstilling/film/løype 450 000 kr
1991 Private og lokale givere (40 bidragsytere) 315 000 kr
1991 Fylkeskulturstyrets ønskeliste: «Vigeland-senter» 5 mill. kr
  • Budsjett og innsamlingskampanje (1991) – Over 60 lag og bedrifter fikk brev om støtte; da 32 000 kr fortsatt manglet i april 1991, bidro Norsk Kulturråd, banker og næringsliv slik at regnestykket gikk opp.[3]
  • Kulturløype og laksestige – Fylkes­konservator Dankert Monrad-Krohn finansierte 15 informasjonsskilt ved ulike steder der kunstneren hadde hentet motiver fra. I juni 1992 ble også den ti meter høye «laksestigen» ved Ytre Egeland gjenreist som et direkte resultat av prosjekt­engasjementet.[4]
  • Forarbeid til film – Media Service AS fikk oppdraget i mars 1992; budsjettet var 170 000 kr, senere økt til 200 000 kr med tilskudd fra Nycomed, Fritt Ord, Kulturdepartementet m.fl.[5]
  • Kunstlotteri – I mars 1992 satte lokale kunstnere i gang et stort kunstlotteri i Lindesnes; 13 kunstnere og to fotografer donerte verk.[6]

Etablering og åpningsåret 1992

26. juni 1992 foretok fylkesordfører Ludvig Hope Faye den offisielle åpningen. Åpnings­dagen inkluderte urpremiere på dokumentarfilmen *En kunstner vender hjem*, visning av 65 tresnitt, fem gipsfigurer, bronse­selvportrettet "Gutten sitter i tre" (modell til fontenen i Vigelands­parken), foto av Knut Bry, samt en egen sal med kulturløypekart.[7]

  • «Far og datter» – Bronsegruppen avduket i 1969 ble flyttet fra Valleheimen til plassen foran rådhuset for en tre måneders periode.[8]
  • «Sinnataggen»-prosjektet – Planen om å låne statuen til åpningen strandet – den ble solgt på auksjon for 590 000 kr 13. juni – men la grunnlaget for en folkefinansiert «Sinnataggen-aksjon» for 1993.[9]
  • 1 200 gjester fra åpningen til 5. august bekreftet publikums­interessen.[10]

Videre utvikling (1993–1994)

  • «Sinnataggen» som sommergjest – Etter en «thriller» med avis­overskrifter ble skulpturen hentet fra Oslo 18. juni 1993, avduket 26. juni og utstillingen stod til slutten av august. 700 besøkende kom de første 15 dagene.[11]
  • Flyttestrid – Landbrukskontoret trengte rådhus­lokalene, og høsten 1993 vedtok kommunestyret å flytte galleriet til Tryland-bygget. Forut for dette var det også planer om å flytte samlingen til forpakterboligen i prestegården, men denne løsningen ble ikke valgt da det medførte større kostnader med oppussing. Sivilarkitekt Arild Fredriksen og museumspedagog Klaus Olesen rustet opp de nye rommene i Tryland-bygget for under 100 000 kr.[12]

Bysten «Trine Louen»

Finansierings­aksjonen for "Trine" 1993
Kilde Beløp Dato
Privat kronerulling v/ Per E. Salvesen 10 000 kr okt 1993
Norsk Kulturråd 20 000 kr 10. des 1993
Kulturstyret i Lindesnes 23 000 kr des 1993
Kommunestyret (sluttfinansiering) 32 000 kr 20. des 1993
Totalt betalt 85 000 kr

Bronsebysten (34 cm) ble modellert i 1892 etter Tarald Louens barnebarn Trine. Da bysten kom på Blomqvists auksjon 4. oktober 1993 startet Per E. Salvesen kronerulling. Med midler fra Norsk Kulturråd og kommunen fikk han tilslaget, og stortings­representant Ansgar Gabrielsen fraktet bysten hjem til Vigeland 18. desember 1993.[13] Under nyåpningen 25. juni 1994 avduket Trine Louen, skulpturens navnesøster, verket som det året var galleri­ets midtpunkt.[14]

Idé- og initiativtakere

  • Arild Fredriksen – arkitekt og amatørkunstner; unnfanget deponi-ideen, organiserte kunstlotteriet og Vigeland-kalenderen sammen med Lindesnes Ungdomslag.
  • Gerd Hennum – kunsthistoriker; prosjektleder, kurator, manusforfatter til film + kalender, designer av kulturløypen.
  • Rolf Atti Eikaas – kulturkonsulent; koordinerte økonomi, PR, film­produksjon.
  • Tone Wikborg – daglig leder Vigelandmuseet; fasiliterte utlån, bevaringsarbeid og skulptur­transport.
  • Dankert Monrad-Krohn – fylkes­konservator; finansierte skiltene i kulturløypen.
  • Per E. Salvesen – ildsjel bak innkjøpet av «Trine Louen».

Dokumentarfilmen «En kunstner vender hjem - Sørlendingen Gustav Vigeland»

Produsert av Media Service AS (manus: Gerd Hennum, opptak og redigering: Oranne og Amund Prestgard, manus: Gerd Hennum). Tre lokale gutter – byggmester Peder Bentsen (eldre Gustav), student Nils Apeland (mellomste) og skoleelev Jan Vigeland (yngste) – spilte Vigeland; rollen som forteller ble tolket av Bentein Baardsen. Filmen hadde premiere under Peder Claussøn-festivalen på Vigeland 26. juni 1992. NRK kjøpte fjernsynsrettighetene november 1992 og sendte filmen 9. mars 1993 kl. 22:40.[15]

Besøkstall og mottakelse

Periode Besøkende Kommentar
27. juni – 5. august 1992 1 200 Sesong 1 total
26. juni – 11. juli 1993 700 Første 15 dager med «Sinnataggen»

Finansiering

  • Offentlige midler – Norsk Kulturråd (70 000 kr inkl. «Trine»-aksjonen), Vest-Agder fylke (10 000 kr), Mandal kommune (10 000 kr til film), Lindesnes kommune (55 000 kr + 40 000 kr til film, 1,5 mill. var avsatt til fremtidig nybygg).
  • Private – 40 lokale bedrifter/foreninger (315 000 kr), kunstlotteri, Vigeland-kalender, billett- og salgsinntekter.
  • Prosjekt-kostnader 1992 – galleri 118 000 kr, film 170–200 000 kr, skilting 30 000 kr; samlet 450 000 kr (budsjett).
  • Nyetablering 1994 – ombygging av interiør i Tryland-bygget 100 000 kr (kommunale midler).

Referanser

  1. ↑ Lindesnes avis, 16. november 1988.
  2. ↑ Lindesnes avis, 11. august 1989.
  3. ↑ Fædrelandsvennen, 3. april 1991.
  4. ↑ Lindesnes avis, 9. juni 1992.
  5. ↑ Fædrelandsvennen, 31. mars 1992; Lindesnes avis, 14. juli 1992.
  6. ↑ Lindesnes avis, 21. mars 1992.
  7. ↑ Lindesnes avis, 26. juni 1992.
  8. ↑ Lindesnes avis, 5. juni 1992.
  9. ↑ Lindesnes avis, 13. juni 1992.
  10. ↑ Fædrelandsvennen, 27. juli 1992; Lindesnes avis, 5. august 1992.
  11. ↑ Fædrelandsvennen, 14. juli 1993; Lindesnes avis, 15. juli 1993.
  12. ↑ Fædrelandsvennen, 26. juni 1994.
  13. ↑ Lindesnes avis, 20. desember 1993.
  14. ↑ Fædrelandsvennen, 25. juni 1994.
  15. ↑ Lindesnes avis, 9. mars 1993; 24. november 1992.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Galleri_Gustav_Vigeland&oldid=2672888»