Gjerd

Gjerd er et norrønt ord (gerð, gjorð) for flere forskjellige ytelser som ble pålagt bønder i middelalderen. Mange av disse ble tidlig omgjort til faste avgifter som ble betalt i varer eller tjenester, og som kunne gjelde bare i et spesifikt område. På 1500-tallet ble de gradvis erstatta av pengeavgifter. En av de siste gangene vi ser ordet brukt i kildene er i 1568, da utskriving av proviant til skipsfolk ble omtalt som gjerd.

Opprinnelig ble gjerd og gjengjerd brukt om kongens veitslerett, det vil i retten til underhold for følget når han reiste gjennom landet. Denne formen for avgift er kjent så langt tilbake som kildene går, og i noen landsdeler var den trolig vanlig også i forhistorisk tid. Ordet har også blitt brukt om noen særskatter. Spesielt kjent er gjengjerden 1514 og gjengjerden 1519/1520, men det ble også skrevet ut flere gjengjerder i årene etter.

Fra gjengerden 1514 er det bevart skattelister. De er både en viktig kilde til bosettingshistoria på Østlandet, og de viser at skatten ble krevd inn av bøndene gruppevis, en ordning vi kjenner også fra annen innkreving av skatter. Gruppene ble kalt legder, etter dansk læg. Legdssystemet skulle senere få stor betydning i andre sammenhenger, som i fattigvesenet og hærordninga.

En senere bruk av ordet gjerd finner vi i Hordaland og Sogn og Fjordane, der det fra 1661 ble krevd inn gjerd eller gjerdpenger som en årlig avgift til Bergenhus len. Utlikninga skjedde på grunnlag av landskylda, med en sats på 12 skilling per laup smør.

Kilder og litteratur

• Gjerd i Norsk historisk leksikon.