Godin Hagvald Nikolaysen (1882-1957)
Godin Hagvald Fredriksen (født 11. mai 1882 på Høylandet, død 11. mars 1957 på Lambertseter i Oslo) tilhørte den nasjonale minoriteten romanifolket/taterne.
Evangelisten og blikkenslageren Godin Hagvald Nikolaysen er en person som ble kjent for sitt kristne engasjement, dyktige håndverk og kampen for romanifolkets/taternes rettigheter. På grunn av sin skrivekyndighet og mange brev på vegne av seg selv og andre har han derfor satt tydelige spor etter seg.
Godin var sammen med sin kone Anna Marie blant de første som ble utsatt for den norske stats systematiske fornorskingspolitikk rettet mot romanifolket/taterne (reisende). I en periode på over ett og et halvt år, 17. mars 1910 til 18. september 1911, var ekteparet med tre barn på Svanviken arbeidskoloni på Nordmøre. Etter endt opphold ble de bosatt av Norsk misjon blant hjemløse (Misjonen) på Strømmen, hvor de måtte skrive under på en kontrakt som i stor grad innskrenket deres frihet og fratok dem retten til å ha kontakt med familie og slekt. Godin jobbet på Strømmen trevarefabrikk i flere år, og arbeidet blant annet med utskjæringene av inngangspartiet på sjømannskirken i Rotterdam i Nederland. Godin skrev selv brev og klaget på diskriminering og at han ble kalt tater. Familien valgte derfor å flytte og bryte kontrakten med Misjonen. På grunn av dette ble alle de fem barna tatt fra dem i 1914 på dramatisk vis på en togstasjon ved Fredrikstad. Kampen for å få igjen barna skulle prege resten av deres liv.
I 1926 fikk han et vendepunkt i livet da han lå på sykehus og holdt på å dø. Han ble frelst og personlig kristen, noe som ga han en indre styrke og selvtillit som man tydelig kan lese i korrespondansen med Misjonen. Godin begynte å samle familie og slekt til kristne husmøter, noe som var stikk i strid med Misjonens ønske om å bryte opp kontakten mellom reisende. Godin virket som en velkjent predikant og evangelist innen frimenighetene uten noen spesiell tilknytning til en spesiell menighet. Evangeliseringsarbeidet til Godin bærer fortsatt frukter, og mange av hans etterkommere har fortsatt i samme fotspor.
I 1937 flyttet Godin og familien til Sørbråtveien 95 på Movatn i Oslo, her drev han eget snekker- og blikkenslagerverksted. Han var kjent for å være en dyktig håndverker og knivmaker, og ved kroningen av Kong Haakon VII i 1905 fikk han i oppgave å lage en tradisjonelt utskjært kniv som gave, og grev Løvenskiold bestilte utskjærte møbler og inventar til sitt hjem i Oslo.
Godin var kjent for sin sterke personlighet. Han var en staut kar, kraftig av vekst, med mørkt hår og svarte øyne. Innad i familien nøt han stor respekt, og hans ord var loven. Han kunne være streng, men rettferdig og svært glad i sine barn, svigerbarn og barnebarn.
Godin døde på Lambertseter i Oslo i 1957, 74 år gammel. Enka Anna Marie levde i ytterligere ni år før hun døde i 1966.
Foreningsarbeid og kritikk av myndighetenes politikk
Godin skrev denne klagesangen i ca 1925 etter å ha blitt fratatt de fem første barna sine av Norsk misjon blant hjemløse etter et opphold på Svanviken arbeidskoloni. Sangen ble skrevet ned av politimannen Øyvind Ribsskog og trykket i hans bok fra 1945 Hemmelige språk og tegn. Taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, bankespråk, tegn og og vinkel- og punktskrift.
Klagesang
Tekst: Godin Hagvad Nikolaysen
Reiselivet passer ikke bøndene,
de er så slemme.
Alltid lyder: «fantepakke´,
jag dem bort fra denne grend.»
Vi forhånet og bespottet er,
utav alle og enhver,
og ta dem som vi da trodde
skulle være vårt vern.
Og tillat meg hva er skrevet
og som uti skriften står:
«Gi den fattige mat og kleder,
la den fattige husly få.»
Disse ord må vel bevares
og som uti skriften står:
«Den som elsker alle mennesker,
han skal alting forstå.»
Vi og bliver vel berøvet
for alt som vi har kjært.
Våres barn og våres frihet,
det er samfunnshjelpen her.
Det er loven og moralen
som av disse oss beredt.
Derfor bliver vi mishandlet,
ei vi haver det fortjent.
O! hva hjelper sorg og klage,
o! hva hjelper gråt og sorg.
Når en prest har skrevet loven
og har gjort den til sin borg.
Selv om du er god og prektig,
og du har din gode rett.
Gå til presten og han sier:
«Bare gå og pakk deg vekk.»
I oktober 1929 dannet Godin foreningen Landeveiens-Hjemløses-Union, og senere De forsømtes mission i september 1933, for å kjempe imot Misjonen og den hardhendte assimilieringspolitikken de førte mot folket. Han kjempet sterkt for kravene om at reisende skulle oppnå like rettigheter som andre nordmenn, deriblant stemmerett.
| Proband | Foreldre | Besteforeldre | Oldeforeldre |
|---|---|---|---|
| Godin Hagvald Nikolaysen f. 11. mai 1882, Oslo d. 11, mars 1957, Børstad, Høylandet |
Adolf Fredrik Nicolaysen Bodin f. 14. august 1843, Saude g. Ikke gift, Ikke gift d. 20. mars 1908, Oslo |
Nicolai Hansen Bodin f. 1819, Røros g. Ikke gift, Ikke gift d. 12. juni 1899, Foss fattighus, Gjerpen |
Hans Olsen Bodin f. ca. 1781, Sverige g. Ikke gift, Ikke gift d. ca. 1830, Ukjent |
| Anna Serina f. Ukjent, Ukjent d. Ukjent, Ukjent | |||
| Tarjer Severine Andreasdatter f. 30. september 1819, Søndeled d. 14. desember 1874, Åsgårdeie vestre, Hof |
Andreas Adolphsen Selling f. 1787, Garta, Holt g. Ikke gift, Ikke gift d. 22. oktober 1849, Brevik | ||
| Ingeborg Aadsdatter f. 1783, Rød, Søndeled d. 18. mai 1836, Andebu | |||
| Anne Marie Rasmusdatter Jakobsen f. 1844, Grundsunda, Sverige d. 7. juli 1925, Ullevål sykehus, Oslo |
Rasmus Halvorsen Skouen f. ca. 1821, Trysil eller Sveio g. Ikke gift, Ikke gift d. 5. mars 1912, Lyngdal |
Halvor Halvorsen Skouen f. ca. 1775, Bamble g. Ukjent, Ukjent d. 16. november 1857, Åmli | |
| Anne Marie Rasmusdatter Vardal f. ca. 1785, Finnmark eller Rogaland d. ca. 1842, Ukjent | |||
| Ragnhild Christiansdatter f. 1808, Aurdal d. 1. september 1894, Skollerød, Sem |
Lars Larsen Bonde f. Ukjent, Ukjent g. Ikke gift, Ikke gift d. Ukjent, Sverige | ||
| Marit Pedersdatter f. 1781, Ukjent d. 16. oktober 1826, Trondheim tukthus |