Gravehalstunnelen
Gravhalstunnelen er en jernbanetunnel på Bergensbanen på 5311 meter mellom Myrdal og Upsete stasjoner. Sprengningen av tunnelen begynte i oktober 1895 vestfra og i 1896 østfra. Gjennomslaget kom fredag 04. juli 1902, men først i 1906 kunne første tog kjøre igjennom. Det gikk med 250 tonn dynamitt. Boremaskiner ble tatt i bruk med kraft fra Kjosfossen. Annet arbeid enn i tunnelene på høyfjellet var ikke mulig om vinteren.
Tekniske erfaringer og maskinvalg
Tunnelen ble drevet fra begge ender med ulike metoder. På vestsiden ble hydrauliske bormaskiner (Brandt-systemet) benyttet, mens østsiden etter hvert tok i bruk luftbormaskiner. Elektriske bormaskiner ble forsøkt, men forkastet på grunn av lav effekt, tekniske problemer og manglende driftssikkerhet i tunnelmiljø. Sammenligninger viste at de hydrauliske maskinene ga høyest fremdrift per døgn, men også krevde mer omfattende vedlikehold. Det harde fjellet viste seg å være langt mer krevende enn forutsatt og regnes som en klassisk «force majeure»-faktor.
Fremdrift, ventilasjon og arbeidsforhold
Den planlagte fremdriften ble ikke oppnådd, særlig på østsiden der håndboring først ble brukt. Overgangen til luftbormaskiner forbedret situasjonen, men mangel på arbeidskraft var et vedvarende problem. Det var store utfordringer med rekruttering og høy utskiftning av arbeidere, til tross for høye lønninger. Ventilasjon og arbeidsmiljø ble stadig mer krevende etter hvert som tunnelen ble lengre, og entreprenøren måtte utvikle egne løsninger for å sikre tilfredsstillende luftforhold etter sprengning.
Økonomiske resultater og kostnadsdrivere
De økonomiske resultatene står i skarp kontrast til de tekniske. Arbeidet ble betydelig dyrere enn forutsatt, ikke primært på grunn av ineffektiv drift, men som følge av eksterne forhold. Kraftig økning i statlige jernbanebevilgninger rundt århundreskiftet førte til sterk lønns- og prisstigning, og entreprenørene måtte konkurrere om arbeidskraft i et overopphetet marked.
Kritikk av statens roller og anbudsordning
Ingeniør Thorvald Strøm har gjort en analyse av arbeidet med Gravhalstunnelen som gir et sjeldent detaljert innblikk i både tekniske utfordringer og økonomiske realiteter ved norsk tunnelbygging rundt år 1900. Gjennom foredrag og publisering i Teknisk Ukeblad redegjør Strøm for erfaringene fra anleggsdriften på Bergensbanens lengste tunnel, og gir samtidig en kritisk vurdering av statlige rammevilkår, maskinteknologi og anbudsregimer.
Strøm retter tydelig kritikk mot statens praksis med klumpvise bevilgninger, manglende prisjustering og betalingsplaner løsrevet fra faktisk fremdrift. Han peker på at staten selv fikk betydelige tillegg til sine overslag, mens private entreprenører måtte bære risikoen alene. Resultatet ble store likviditetsbelastninger og tapte renteinntekter. Etter Strøms vurdering ville prosjektet vært økonomisk gjennomførbart dersom betalingene hadde fulgt forbruket og rammevilkårene vært stabile.
Til tross for betydelige økonomiske tap ble Gravhalstunnelen gjennomført med høy teknisk kvalitet, presist gjennomslagspunkt og imponerende anleggsprestasjoner etter datidens standard. Strøm konkluderer med at erfaringene viser at lange maskindrevne tunneler i hardt fjell lar seg bygge teknisk, men at økonomisk suksess forutsetter realistiske forutsetninger, forutsigbar finansiering og rettferdig risikofordeling mellom stat og entreprenør.
Kilder og litteratur
- Gravhalstunnelen på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Strøm, Thorvald: Gravhalstunnelens tekniske og økonomiske resultater s. 261 - 269. I Nisser og Dverge bygge i Bjerge. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo 2013. [1]