Hagan under Hollerud (Tyristrand)
| Hagan under Hollerud | |
|---|---|
_2020.png)
| |
| Hagan. Fotografi fra 2020. | |
| Alt. navn: | Hollerudhagen |
| Sted: | Tyristrand |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Ringerike |
| Adresse: | Haga bru 78 |
,_avmerket_p%C3%A5_Norgeskart.png)
_inntegnet_p%C3%A5_et_kart_fra_1846.png)
Hagan under Hollerud, Tyristrand i Ringerike kommune, er en tidligere husmannsplass. Muligens var Hans Andersen (1794-1877) den første som bosatte seg i Hagan. Han kom hit omkr. 1829, og siden har samme familien vært bosatt her i 5 generasjoner.
Gunnar Fjeldheim skrev en omfattende slektsoversikt med utgangspunkt i etterkommerne etter Hans Andersen.[2] I oversikten skriver han at det er mye som tyder på at de første husene lå i det nordvestre hjørnet av eiendommen. Her har det helt til det siste (1997) vært rester etter en bakerovn.
Videre skriver Gunnar Fjeldheim at det antas at det var Johannes Hansen, sønn av Hans, som først bygde hus der våningshuset står i dag. Johannes Hansen (1841-1911) hadde også arbeid som skysskar og rodde folk over fjorden. Hans Petter Eriksen f. 1876, som vokste opp i området rundt Nikkelverket ved Væleren, har foralt om sine erindringer fra barndommen på Tyristrand.[3] Han skulle konfirmeres (i 1891) og gikk da for presten i Hole kirke for gamlepresten Rynning: Da rodde vi i båt fra Hollerudhagan. Johannes Hagan het han som hadde båten. Derfra rodde vi til Gomnesbrygga hver tirsdag. Når det var fint vær var det moro, men det hendte også at det var stygg vind og da var det mange som var redde. En gang tok Greven oss med over fjorden og da var det fæl vind. En liten passasjerbåt som het Tryggve ville ikke ut og sa til oss at «dere må ikke legge ut i denne stormen». … Det var den gangen Greven tok oss over fjorden. Vi reiste tre ganger fra Hollerudhagan den sommeren og det ble den siste. Vi betalte 2 kr for sommeren i båtskyss. Seinere ble det betalt til presten, så han kunne komme over til Tyristrandsida for å ta barna til overhøring i Tyristrand kirke.
Hagan ble skilt ut som eget bruk i 1913 og gitt bnr. 21.[4]
Se også
Referanser
- ↑ Kart fra 1846. Kartverkets historiske kart.
- ↑ Gunnar Fjeldheim f. 1929: «Slekten Hagen. Tilblivelse og utbredelse» (1997). Hefte i privat eie.
- ↑ Hans Petter Eriksen: «Spredte erindringer gjennom 50 år». I privat eie.
- ↑ SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/ L0051: Pantebok nr. 51, 1913-1915, s. 289