Halset (Klæbu)

Halset.

Gården Halset (gnr. 22) ligger sentralt i Klæbu, like ved kirka og det som i 2014 er sentrum av bygda. Halset ligger på et platå som Nidelva har vært med å dannet etter siste istid. Frodig og lett dyrkbar jord. Gårdsnavnet Halset er vanlig i mange bygder i Norge. Første delen «Hall» kan ha flere betydninger. Det kan komme av det norrøne mannsnavnet Hallr, i så fall etter første rydningsmannen av gården. Navnet kan også bety jord som heller, noe som samsvarer med terrenget på gården. Mye av jorda ligger i en sør- og vesthelling. Gården har god jord for dyrking av korn, noe som igjen kommer av at Halset ligger under den marine grense i Klæbu (160 meter over havet).

Historikk

Få gårder i Klæbu har endret seg så mye som Halset. I 2014 er det ikke noe igjen av selve bruket, i stedet ligger boligmassen etter Halsetheimen (tidligere Klæbu off. Pleiehjem) på plassen. Bygningen som huset Sletten skole, som opprinnelig lå like ved tunet på gården står fortsatt i 2014. Det gir en indikasjon på plasseringen.

I middelalderen var gården trolig et kirke- eller klostergods. Først i 1647 vet en mer om eiendomsforholdene. Christopher Caspersen Schøller eide da Halset. Han eide da mange av gårdene i bygda, som han kjøpte opp etter reformasjonen i 1536.

Fra matrikkelen i 1667 vet man at gården Halset hadde hommelhave, hustømmer og ved. Peder Bøx. gir da eiendomsretten videre til hr. Hans Reinholtsen, 1 spann.

• Kleboe kirche 1/2 øre.
• Kleboe presteboel 1 øre.
• Leding 3 ort.
• Byg 1,5 tønne.
• Havre 3,5 tønne.
• Skat
• Smaatiende 1,5 ort.
• 1 møllested.

Matrikkelen fra 1723 forteller mer om gården:

• Peder til Domkirka i Trondheim 1 spann.
• Peder til Klæbu kirke 1,5 øre.
• Domkirka har bygselsretten.
• Gården har god skog både til hus, sagtømmer og seter. Den betaler 12 skilling årlig for en kvern. Utsæden er 1,5 tønne bygg, 12 tønne havre. Høyavlingen er 130 sommerlass og budskapen er 3 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 12 geiter.

Brukere

• I. 1495 er det Jon av Hallasether, gift med Ingeborg.
• II. I 1520 er gården todelt mellom Oluf og Tord på Hallasether, trolig far og sønn. De 4,5 lodd sølv viser at han eide gården selv. Tord betaler bare 1 skilling.
• III. I 1557 er gården fremdeles todelt. Oluff Halleseth betaler 1 daler i skipskatt. Gården er fullgård. Den andre mannen heter Anders og er halv gårdmann og betaler en halv daler i skipsskatt.
• IV. I 1592-1624 er det en Sivert (? Olsen), gift med Sigrid som eier et halvt øre i gården og bygsler resten. Barn:

1. Peder.
2. Ole. I 1628 betaler han leiermålsbøter, og vil gifte seg med «kvinnfolket». Enken Sigrid styrer gården i årene 1624-1630.

• V. Peder Sivertsen er brukeren i 1630. Han får i 1635 8 riksdaler i bot «fordi han forså seg mot kirkens disiplin», og i 1646 1,5 daler i bot for tømmer han har tatt ulovlig. Barn:

1. Peder født i 1634, neste bruker.

• VI. Peder Pedersen født i 1634. Han gir Klæbu kirke en stolbolk i 1672. Barn:

1. Peder født i 1658, neste bruker.
2. Halvard født i 1661. Bodde på Herjuan i Malvik.
3. Ane død i 1719, gift med Peder Pedersen Bostad.
4. Guru, gift med Harkel Olsen Lysklett.
5. Sigrid død i 1714, gift med Peder Bjørnstad på Malvik.

• VII. Peder Pedersen (1658-1724), gift I. gang med Sigrid Olsdtr. død i 1713. Boet er da falitt. Peder bygslet Halset i 1686. Husene på gården barnt ned i 1697, og Peder mistet alt han eide. Barn:

1. Ole født i 1690, død som legdeslem.
2. Peder født i 1696, bruker IX.
3. Brynhild født i 1698, gift med Ole Vikhammerløkken i Malvik.
4. Sivert født i 1700, bor på Herjuan i Malvik.
5. Esten født i 1702, gift først på Lysklett, senere på Engelsås i Bratsberg.
6. Guru født i 1704, død i 1772 på Vikhammerløkken.

• Peder gifter seg for II. gang med Ane Pederdtr. Barn:

1. Sigrid født i 1716, gift med Ole Brøset på Strinda.
2. Ingeborg født i 1720, gift med Anders Olsen Glinset på Strinda.

• VIII. Ane Pederdtr. gifter seg for II. gang i 1725 med Anders Larsen. Det står dårlig til med økonomien, men Ane vil prøve å betale skylden.
• IX. Peder Pedersen (1696-1765), gift med Ingeborg Andersdtr. Fjærem (1696-1778). Han bygslet gården i 1728 og kaller seg da Peder Pedersen Herjuwend (Herjuan i Malvik, var nok hos bror sin der). Barn:

1. Halvard født i 1724, neste bruker.
2. Marit født i 1725, gift med Ole Larsen Ulset.
3. Gjertrud, gift med Peder larsen Ulset. Bodde på Teigen.
4. Peder født i 1732, gift med enke Kari Iversdtr. Tulluan. Flyttet til Nygaarden i 1772.

• X. Halvard Pedersen (1724-1807), gift I. gang med Eli Larsdtr. født i 1720, og død på Brannhaugen i 1784.
• Han bygsler Halset i 1758, men levde sine siste år som husmann på Brannhaugen. Barn:

1. Peder født i 1749, neste bruker.
2. Sigrid født i 1750, gift med Peder.
3. Sivert født i 1754, gift med Gjertrud Jonsdtr. Eidstu. Bodde på Snustad på Malvik.
4. Anders født i 1756. Bodde på Heggdalen i Strinda.
5. Ingeborg født i 1759, gift med Anders Larsen Ulset.
6. Lars født i 1765. Bodde på Horg i Melhus.

• Halvard gifter seg for II. gang med Gjertrud Monsdtr. Tillerrønningen (1728-1800).
• Halvard gifter seg for III. gang med enke Barbro Arntsdtr. Halset (1730-1815). Barbro døde på Tillermarken.
• XI. Peder Halvarsen født i 1749, gift I. gang med Karen Simonsdtr. fra Melhus. Bygslet Halset i 1775. Barn:

1. Simon født i 1771. I 1807 er han artillerist i Oslo.

• Peder giftet seg for II. gang med Ingeborg Andersdtr. Guttustein født i 1740.
• Peder giftet seg for III. gang med Johanna Evensdtr.
• Peder må ha vært en voldsmann. I 1776 ble han dømt til to års tukthus for mishandling av sin kone, og for ugudelig adferd. I 1779 dømmes han til 838 døgn fengsel for mishandling av sine foreldre. I 1784 sitter han som soldat på Trondheim festning for å sone sine domsbøter. Til slutt lever han som husmann på Brannhaugen. I 1785 ble Halset bygslet av Jon Olsen Meuglen, som igjen deler gården i 1807 med sin halvbror, Anders Olsen.

Kilder og litteratur

• Tulluan, Ola. Klæbuboka. Utg. [Klæbu kommune]. II. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.