Hans Glad (f. 1567)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hans Glad (født 1567, død 1630/1631) var lagmann på Opplandene til 1610 og i Bergen fra 1610 til 1631. Han fikk brev på lagstolen i Bergen 7. august 1610 og skulle overta etter forrige lagmann.[1]

Lagmann

Glad er nevnt som lagmann på Opplandene allerede i 1599.[2] Bestallingsbrevet er datert 30. august 1600.[3]

I 1617 fikk Knut Urne befaling om at lagmannen måte fritas fra å dømme over borgermestrene og byrådet i en arvesak.[4]

I 1613 ble Hans Glad beordret å dømme i en sak mellom borgemesteren og byrådet og en prest i Nordfjord som drev handel i strid med privilegiene.[5]

Ved kongebrev 3. juli 1616 ble lagmannen i Bergen og borgermestre og råd bedt om å mekle mellom fru Kirstine Juel og hennes kreditorer.[6]

Ved kongebrev 26. mai 1622 ble Glad beordret å behandle en sak mot Søren Rasmussen om leiermål på nytt fordi den skulle ha vært mest basert på mistanker.[7]

Den 1. august 1622 fikk Glad ordre om å dømme i en sak han hadde henvist til Kongen grunnet dens vanskelighet. Saken gjaldt noe jordegods som ifølge en jordebok skulle høre under Sæbø kloster og som noen bønder hadde frasolgt klostergodset.[8]

Ved kongebrev av 5. juli 1624 ble Glad beordret til å behandle en sak mellom Daniel Bildt Ottesen og Øllegård Pedersdatter om bygselsrettigheter i gården Kroken.[9]

Den 29. april 1625 fikk Jørgen Brochenhuus og Knut Gyldenstjerne befaling om å gå gjennom dommer avsagt over fogden i Nordfjord Jacob Andersen. Dødsdommen over ham skulle bringes inn for lagmannen. Om lagmannen stadfestet, skulle den eksekveres med mindre Andersen anket til høyere rett.[10]

Ved kongebrev av 21. mai 1625 ble Glad pålagt å dømme både i tvister mellom lagmann Peder Ravn i Stavanger og byrådet og i en sak mellom sorenskriver på Jæren Peder Nilsen og Peder Ravn.[11]

Ved kongebrev av 10. april 1627 ble Glad beordret å dømme «uden Dilation» i en arvesak mellom Nils Nilsen Smid, borger i Bergen, som var fullmektig for avdøde Mogens Knutsen på Fladerager i Sunnhordland på hans umyndige barns vegne og noen personer som kom fra Jylland og hadde kjøpt arvegods av barnenes stefar Nils Christensen.[12]

Kommissær

Ved kongebrev av 17. mai1616 ble han og lagmann Povel Leth i Stavanger oppnevnt til å behandle en tvist mellom Jakob Rosenkrandtz og dr. Henrich Høyer.[13]

I 1617 var lagmannen og Knut Urne beordret til å behandle en arvetvist mellom Øllegaard Pedersdatter og arvingene etter hennes første mann Peder Frost.[14] Glad ble satt til å følge opp saken i 1624, se ovenfor.

Høsten 1628 ble Glad oppnevnt sammen med Jørgen Brochenhuus og Oluf Parsberg til å behandle tvister mellom lagmann Peder Ravn i Stavanger og byens borgermester og råd.[15]

Den 29. juli 1630 fikk Glad, Maurits Bosted og Jens Jensen i oppdrag å behandle en arvesak mellom Erik Rosenkrands’ arvinger. Tvisten omfattet bl.a. eiendommer i Bergen by, deriblant «Rosenkrand’s Muur».[16]

Den 3. august 1630 ble Glad og Peder Ravn i Stavanger oppnevnt til å behandle en eiendomstvist om gården Årvik mellom Jørgen Brochenhuus og Bertil Lauritsen.[17]

Lensoverlevering

Den 18. mai 1613 fikk Glad ordre om i Jørgen Brochenhuus’ fravær å levere Lyse kloster til Ernst Normand[18].

Ved brev 9. april 1615 fikk Hans Glad og borgermester Søren Sørensen i Bergen ordre om å levere inventariet på Bergenhus til Knut Urne.[19]

Ved kongebrev 22. mars 1619 ble han, Bertel Sørensen og Vilken Tormandsen, borgermestre i Skien oppnevnt til å levere lenet til Knut Gyldenstjerne når Knut Urne leverer det fra seg med «Inventarium, Breve, Registre, Jordebøger og alt annet, som paa Slottet findes».[20]


Eiendom

I 1617 fikk Glad brev på et «Kannikedom» ved Bergen domkirke etter avdøde dr. Henrich Høyer som en person Christianus Johannis hadde fått på et års tid «til hans Studia».[21] Ved kongebrev av 2. april 1631 fikk Hr. Mogens Skanke, kapellan til Bergen domkirke, overta et kannikdømme etter avdøde Hans Glad.[22]

I 1630 fikk Glad bruksretten til Milde gård og en liten «øde Jord» under gården ved navn Lille Milde.[23] Retten gjaldt for hans og konens livstid, se under Henrich Kock. Ved kongebrev av 4. januar 1635 fikk Jens Bjelke ordre om hjelpe enken Alhed Hansdatter ved makeskifte til Milde gård mot odelsgods hun hadde i Oppland.

Ved et skjøte fra 1643 solgte arvingene en grunn i Bergen og da er døtrene til Glad nevnt.

Familie

Glad ble født 1567 og døde 1630/1631. Han var sønn av Oluf Glad (ca. 1545– ca. 1594), fogd, og borgermester i Oslo 1578–1579. Hans Glad var gift med Alhed Hansdatter.

Barn:

a. Ingeborg Hansdatter, g.m. Mads Klausen Schaaning, sokneprest i Volda.[24]
b. Bodil Hansdatter, g.m. Jørgen Vollsehoug, borger i Bergen.
c. (?) Povel Hansen Glad, sokneprest i Eid prestegjeld.[25]

Hans Glads søster var gift med biskop Jens Nilssøn.

I 1682 ble presten Paul Hansen Glad i Bergen utlagt som barnefar.[26] Det er uvisst om han var i slekt med lagmann Hans Glad.

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 390.
  2. ↑ ** NH I:1445, IV:612. (full referanse kommer).
  3. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. III, s. 607.
  4. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 677.
  5. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 487f.
  6. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 586.
  7. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 242.
  8. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 267.
  9. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 405f.
  10. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 468.
  11. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 482f.
  12. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 592f.
  13. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 581f.
  14. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 616.
  15. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 57.
  16. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 238.
  17. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 253.
  18. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 495.
  19. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 557.
  20. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 10.
  21. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 621.
  22. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 305.
  23. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 232f.
  24. ↑ Erling Reksten: Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 182.
  25. ↑ Erling Reksten: Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 171.
  26. ↑ Overhoffrettsdomar, bd. 2 1680-1689, sak 1682:9.


Fiat-justitia medium.jpg Hans Glad (f. 1567) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Glad_(f._1567)&oldid=1962147»