Harstad sentrum i 1920-årene
Store deler av søndre bydel var på 1920-tallet statseid og tilhørte den tidligere «klokkereiendommen». Det var prekær husmangel i byen og som vi ser av bildet, var det lite bebyggelse i det området som Forsvaret hadde til disposisjon. Dette var bystyret så misfornøyd med at de i 1929 oppfordret Forsvaret til å flytte fra byen, da det området de hadde utgjorde ca. 10 % kommunens samlede areal og sto ubebygd. Årsaken var dårlige tider både for stat, fylke og kommune.
Den nordre delen av byen med Hamnneset og Parken hadde tilhørt Giævergården, som Harstad kommune hadde kjøpt i sin helhet i 1907. (Bare en del av denne bydelen er med på bildet.)
Militære bygninger
E-7: «Generalboligen» og Gymsalen, mens huset huset i C-6 er identisk med generalboligen og brant ned i 1957. A-7 viser litt av Stabssjefsboligen som fortsatt står der. EF-9 viser Befalsskolebygningen og Majorboligen. Førstnevnte brant i 1970 og Majorboligen ble senere revet. A-9 viser litt av kaserna i Storgata 30 som fortsatt står der. Forsvaret leide også en tid Storgata 13, Gaardekaserna (E-11).
Tre uferdige bygninger
Harde tider for alle satte sitt preg på byen. Bildet viser tre byggeprosjekter som måtte stoppes av økonomiske grunner: H-8: Sykehuset trengte nytt bygg og et berg ble sprengt ut i 1919 og grunnmur oppsatt. Fyllmassene ble brukt til utfyllinger på Torvet (K-13). Deretter ble prosjektet stoppet og det ble bygd tak over grunnmuren slik at anlegget kunne brukes til brenselslager for kommunen. Først i 1938 kom det et hus på muren. Et liknende anlegg vises på H-13, der Haalogalands Dampskibsselskab skulle bygge administrasjonsbygg. Det ble med grunnmur og provisorium også her, av økonomiske grunner. Bygningsmaterialene ble i stedet brukt til Alfred Evensens bygg på Rikard Kaarbøs plass (M-11). Det tredje ufullendte byggeprosjektet var Harstad komm. kino (M-10). Grunnarbeidene ble gjort, men det skulle gå flere tiår før det kom bygg på tomta, til tross for at kinodrift var en god inntektskilde for kommunen. Dette står i sterk kontrast til dagens kommunale byggeprosjekter.
Mange hus er borte nå
Mange historisk viktige hus på bildet har blitt revet: Spinneriet i Storgata 14 (F-11). Den stilige bankbygningen (I-13) måtte vike for nytt hotellbygg. Politi- og brannstasjonen (G-9) ble revet for å gi plass til utvidelse av rådhuset. D/s-ekspeditør Magnus Lunds hus (K-9). Hotelleier Alfred Larsens villa (Q-9), likeledes Baptistkirka (I-9) og Kulbrandstadgården (L-13), som ble revet for å gi plass til forlengelse av Storgata, en forlengelse det ikke ble noe av. Ellers er det en rekke av sentrumshusene som har måttet vike for moderne forretningbygg og boliger, mens det fortsatt finnes hus som har vist seg levedyktige og funnet verd å ta vare på.
Alle hus har en historie å fortelle
Mange hus på bildet er ikke nevnt her, men det betyr ikke at de er uten betydning for å forstå byens historie og utvikling, for alle bygningene har noe å fortelle oss.
Se også
Kilder
- Reppen, Gunnar: «Oversikt over Harstad sentrum i 1920-årene» i Harstad Tidende 8. september 20|18.