Haug kirkested
Haug kirkested er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på Hadseløya i Hadsel kommune. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større boplasshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.
De eldste funnene
I 1875 gjennomførte Hans Thøger Adolph Winther (1845-1910), bestyrer ved Tromsø Museums arkeologiske avdeling, en serie arkeologiske undersøkelser i Nordland og Troms. Store deler av Hadseløya ble besøkt og kartlagt, men Th. Winther kom seg aldri lengre vest enn til Melbu. Likevel nevnes gården Haug: [...] men ved Samtaler erfaredes, at paa Haug findes mange Gravhauger; det fortælles, at i enkelte Hauger er Brædder som af Ligkister fundne.
Th. Winthers sitat vitner om at det allerede før 1875 eksisterte beretninger om funn av brædder (treplanker) fra likkister på gården. Utover slutten av 1800-tallet skulle befolkningen på Haug gjøre flere funn av samme karakter.
I 1878/79 drev oppsitteren på brn. 11, Jens Rasmussen, med dreningsarbeid på marken mellom fjellfoten og bebyggelsen da han fant 7 likkister i bløtmyra. Hver av kistene var laget av fire bord, i tillegg til lokk og bunn. I enden på hvert bord var det stanset ut et hull på størrelse med en femøring. Trolig var kistebordene sammenbundet med vidje. Kvaliteten på treverket var fremdeles god, mens beinmaterialet i kistene var oppløst til ei kalkrøre. Historien forteller at Jens Rasmussen tok vare på de beste bordene, og brukte dem til «kasse» på bikkvognen sin.
På bruket Unarheim (brn. 8) alene ble det funn elleve skjeletter. Under graving av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon. Omkring 1912-13 ble det funn ytterligere to skjeletter på bruket under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere fulgt nok et funn, denne gang i form av et voksent menneske og et barn. Orienteringen på samtlige av disse gravene var som i dag, øst-vest.
Trolig har det vært flere kiste- og gravfunn på gården i forbindelse med jordrydding og dreningsarbeid, men disse har gått tapt i historie. Likevel var disse spredte funnene bare en forsmak på hva som skulle komme.