Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253)

Hellmobotn er den innerste gården i Hellmofjorden, Hamarøy kommune. Grensen i nord går mot gården Nordbukt, i øst og sør mot statsskog, og i vest mot Hellmofjordens statsallmenning.

Hellmoboten (lulesamisk: Vuodnabahta)
Fylke:	Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune:	Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.:	253

Gårdsnavnet, som uttales ”hællmóbåtn”, kan trolig utledes fra det forhistoriske ”hallir” eller ”hallr”, som betyr stein.

Jordsmonnet i Hellmobotn består av mineraljord, alt overveiende fra is- og elvemorener. Sandkornene er av meget variabel sortering og størrelse. Dette gir plassen lav til middels bonitet.

Hellmobotn i de eldste tider

Gården Hellmobotn har røtter som strekker seg langt tilbake i tida. Området innerst i Hellmofjorden var opp mot vår tid ikke skyldsatt, men hadde status som statsallmenning. Fra den eldste sjøsamiske tid antar man at de indre delene av Hellmofjorden ble benyttet som sommerbeite for hovedgården på Helland. Kilde-beskrivelsene fra denne perioden er naturlig nok svært marginal, men det har blitt registret fornminner på gården som vitner om at gården har vært benyttet. Man har blant annet funnet ei gravrøys fra middelalderen, og en heller fra etter-reformatorisk tid.

At gården ikke ble skyldsatt før på 1800-tallet henger trolig sammen med tre viktige faktorer. De klimatiske forholdene gjorde Hellmobotn til en lite ønsket boplass for de første bosetterne i fjorden. Spesielt på vinterstid kunne lokaliseringa, ved utløpet til Rávgajohka [Sørelva] og Njallajohka [Stabburselva], by på utfordringer. Sekundært var fiskemulighet-ene på heimsjøen utilstrekkelige. Det tredje momentet var kvaliteten på jorda, som ikke ga ei avkastning på mer enn 2 fold.

Første del av 1800-tallet

Ved inngangen til 1800-tallet berørte bumennenes ekspansjon innover i landet nærmest alle gårdene i Tysfjord. De områdene som ennå ikke var ryddet befant seg innerst i Grunnfjorden og i Hellmofjorden. Fra starten av 1800-tallet begynte de dårlige tidene å melde seg i reindriftsnæringa, som hoved-sakelig hadde hatt fotfeste på svensk side av kjølen. Hellmofjorden, som tidligere hadde blitt benyttet som sommerboplass, ble nå alternativet for mange av dem som ville gå bort fra nomadelivet. Arkivmaterialet for de første årene beretter at de første brukerne likevel ikke først og fremst utvandret til Hellmobotn fra Sverige, men fra andre gårder i Lødingen.

Skyldsettinga av Hellmobotn

Plassen Hellmobotn i daværende Lødingen prestegjeld, ble skyldsatt 23. juli 1839. I forbindelse med skyldsettinga ble det utformet en beskrivelse av stedet. Plassen hadde vært bebodd av Anders Andersen i om lag 10-12 år, og av beskrivelsen kommer det fram at han hadde satt opp flere hus, omtrent 100 alen [ca 60 meter] fra elva innerst i botn. Her kunne Anders holde 1 ku og 3-4 småfe, samt så 1 ½ tønne korn. I gode år kunne han, ble det sagt, forvente ei avkastning på opp mot 3 fold. Det mest nedslående var nok likevel at det ikke lot seg gjøre å dyrke poteter. Om jordkvaliteten ble det sagt at både ut- og innmark var sand- og steinaktig og mager. Utmarka kunne derfor knapt sørge for det nødvendige beitet som husdyrene trengte. Om jordkvaliteten var dårlig, hadde gården likevel noen positive trekk. Spesielt god var tilgangene på fyringsved, ettersom det fantes rikelig med skog på eiendommen. Til enkelte tider var det også mulig å fiske laks ved utløpet av elva. På bakgrunn av dens beskaffenheter, ble Hellemobotn skyldsatt for 16 skilling.

Bruksdelinger

• Hellemobotten (gnr. 253/1)
• Nordre Hellemobottenelven (gnr. 253/2)
• Urheim (gnr. 253/3) ble skilt ut fra bnr. 1 den 10. november 1943. Anders Mikkelsen Urheim overtok skjøtet på eiendommen den 20. mai 1949 for 2000,- kr. I 1944 ble bnr. 4 Milljord skilt ut fra bnr. 3 med 0, 24 mark i skyld. Siden Anders Urheims bortgang i 1958, ble kona Karen Urheim eier av eiendommen. Siden 1964 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim og Inga Karlsen vært eiere av det 0,27 mark store bnr. 3 i Hellemobotn.
• Milljord (gnr. 253/4) ble skilt ut fra bnr. 3 i 1944. Eier ved skylddelinga var Peder Mikkelsen. Pr. 2009 er det hans arvinger som står oppført som eiere av det 0,24 mark store bruket under gnr. 53 Hellemobotn.

Siden 1981 har det blitt foretatt 9 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i Hellemobotn.

Sluttnoter

1. Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.
2. Urheim, M. A. P. Kelok (1995): Partsforklaring for høyesteret: side 47
3. Ibid.: s. 54
4. Ibid.: s. 48
5. Ibid.: s. 46
6. Ibid.: s. 46
7. Ibid.: s. 48
8. Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.

Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen