Hersjøfeltet (Hessjøgruva)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hersjøgruva.
Foto: Astrid A Haug

Hersjøfeltet er et gruveområde i Forollhogna nasjonalpark.

I Hersjøfeltet ble det funnet malm allerede på 1670-tallet, og senere forsøkt drevet både rundt 1690, i 1830 og 1920 uten at det ble noen stor gruvedrift. I 1948-1949 utførte Geofysisk Malmleting (senere en del av NGU) undersøkelser i det gamle gruveområdet. Undersøkelsene avdekket interessante anomalier (anomali, avvik fra normalen) som burde følges opp med videre undersøkelser. I 1969 ble det startet arbeid i dagen med sprengning og røsking, og i 1970 ble det startet et omfattende program med diamantboring. Dette arbeidet fortsatte flere sesonger og endte med registering av den største malmforekomsten som er funnet i hele Rørosområdet.

Hersjøfeltet ligger innenfor Trondheimsdekket som er et annet dekkekompleks enn Rørosdekket hvor vi finner de andre Rørosmalmene. Berggrunnen består av grønnstein. Hersjøfeltet består av flere parallelle malmlinjaler som benevnes som A-, B- og C-malmen, og som fra utgående i dagen faller med 45 grader mot vest. Tidligere drifter var forsøkt på B-malmen. Det er bare A- og B-malmene som er ansett som økonomisk interessante og med A-malmen som den desidert største og viktigste. A-malmen er fulgt 700 meter langs fallet, har en bredde på 75-100 meter og en mektighet på 3-10 meter. Det er gjennom undersøkelsene påvist ca. 3 mill. tonn råmalm med gjennomsnittlig 1.7% kobber og 1,4% sink.

I dag er det spor etter røskegroper og flere synker i området. Noen steder er bakken dekt av rustrødt materiale, som er resultat av røsting av malmen.

Hvordan komme seg dit

Det er en fin turløype inn til Hersjøfeltet fra Heggsettvollan innerst i Hessdalen, turbeskrivelsen finner du her.

Kilder og referanser

  • Malmdatabasen: Norges geologiske undersøkelser, Hessjøgruva sist oppdatert 09.02.2017
  • Pettersen, Øystein 2011. Malmleting ved Røros Kobberverk - og litt om Hersjøfeltet.
  • Fjellfolk nr.36,201
  • Wolden, Knut 2010. Røros - Verdensarv med kopper krom og Kvitsand. Gråsteinen nr.13
  • Norges geologiske undersøkelse