Hesnes merke
Hesnes merke (Hesnæs mærke) er en større trebåke ved Hesnes. Sjømerket ligger på den midterste av Valøyene; Kallen. Hesnes merke er en rød trebåke med hvit topp.[1] Hans Roald Hanssen forteller at Hesnes merke opprinnelig ble reist på Kvaløya i 1825, "på en høy fjellrabbe midt inne i uthavna." Men i 1833 ble det flyttet til Valøyene.[2]
Hesnes merke var ett av fem store dagmerker/trebåker som ble satt opp i 1825. De fire andre er Sandøya, Nødingen ved Brekkestø, Ulvøya og Ryvingen ved Mandal. Merkene ble kalt "Anduvningsmerker", av hollandsk "andoen" = kjenne. De skulle kunne sees i en avstand av 1,5 norske mil.[3] Hesnes merke omtales oftest som rød, bl.a. av losinspektør Schives rapport i 1832. Men i 1837 rapporterer kaptein Blom at de fleste vardene var gule.[4]
I årene omkring 1892 ble det montert ei tønne øverst i merket. Denne er senere byttet ut med et merke som illuderer ei tønne.
I Landsverneplan for maritim infrastruktur heter det "Hesnes båke er et av de første offisielle sjømerkene langs norskekysten. Båken er særegen og identitetsskapende. Autentisitet, alder og sjeldenhet tilsier at båken foreslås vernet i verneklasse II."
Tolleiv Husmand om sjømerker
"Ære være derfor sjømærkerne! Alt gjør de vistnok ikke, men tilkommer allikevel en rundelig part av æren.
Som vi nu har passeret dem i hundrevis — hvite, sorte, stripete — oftest pekende med en eller flere armer til den retning, hvor løpet findes, eller til begge sider, hvor den farlige hindring er midt i løpet — vil den som forstaar deres veltalende tause sproh, vanskelig ta feil av veien.
Der raader imidlertid en utpræget social rangsforskjel ogsaa i denne familie, eftersom der er tildelt dens medlem mer en videre eller snevrere virkekreds.
De fornemste er anduvningsmærker, som sees milevidt utover sjøen og er utstyrt med megen omhu, saa iøinefaldende som mulig, for aa skille sig ut fra landets bakgrund, — mens proletariatet simpelthen bestaar av staker, hvite eller sorte eftersom grunden ligger nord-ost eller syd-vest for staken, med eller uten kost, rakende op over vandflaten som varsel om grundt farvand. Middelklassen utgjør de forskjellige varder paa land eller paa undervandsskjær, hvortil ogsaa maa regnes alle fyrlykterne og de fleste mindre fyrbygninger samt klokkebøierne, som ogsaa her har sin repræsentant ret syd for Lillesand mellem Skjølholmsboerne og Reiershjærs varde. — Som vanlig i verden er de laveste klasser de talrigste.
Referanser
- ↑ Den Norske los. 2 : Fra svenskegrensen til Jærens rev
- ↑ Hans Roald Hanssen: "Sjømerkene : veivisere og kulturminner : kulturhistorisk oversikt oversjømerkene i Aust-Agder", 2000
- ↑ Agderkultur - http://www.agderkultur.no/Sjoemerker-veiviser_og_kulturminner/Side4.htm
- ↑ Hans Roald Hanssen: "Sjømerkene : veivisere og kulturminner : kulturhistorisk oversikt oversjømerkene i Aust-Agder", 2000