Hestehagen (Hobøl gnr. 35/7)
Hestehagen (gnr. 35/4) var et småbruk under gården Eikeberg i gamle Hobøl kommune, som ble fradelt i 1918/1919. Småbruket var tidligere en husmannsplass med navnet Eikebergplass.
Det var Jens Johansen Østre Eikeberg som i 1918/1919 solgte husmannsplassen til sin bror Theodor Johansen Egeberg for kr. 4000. Eiendommens navn ble Hestehagen. I 1921 fikk neste eier Johan Syversen kjøpt inntil en trekanteiendom fra Hobøl kommune som fikk benevnelsen gnr. 35/7. Det var Den Norske Stats Småbruk og Boligbank og Noregs Småbruk og Bustadbank som var løsningen for Hestehageneierne som i denne vanskelige mellomkrigstiden skulle prøve å finansiere eiendomskjøp.
I 1980 ble en parsell fraskilt og solgt fra gnr. 35/4. Denne fikk benevnelsen gnr. 35/33. I 1985 ble det eierskifte av eiendommene gnr. 35/4 og gnr. 35/7. Ved denne handelen ble disse to parsellene slått sammen til en eiendom gnr. 35/4. Da det ble kommunesammenslåing hvor Hobøl kommune gikk inn i den nye Indre Østfold kommune i 2020 besto Hestehagen av to eiendommer som nå fikk nye benevnelser, gnr. 835/4 og gnr. 835/33. I denne artikkelen er de gamle gnr. beholdt.
Hestehagen var tidligere husmannsplass under Eikeberg gård. Husmannsplassen er omtalt på kart i 1817 som Egebergh (hpl) av gårdsnavnet Eikeberg og hytte,[1] i kirkebøker som Egebergpl., i folketelling 1865 som Aasen og i folketelling 1875 som Egebergplads. Hestehagen ble navnet i forbindelse med frikjøp som eget bruk i 1918.
Skyld
Den 21. september 1899, var det satt opp en tinglyst prestetiende på 3 øre. (pb26-123) Denne ble avløst den 19.3 1920 av Tomter og Hobøl sogneprestembete.[2] Innløsningssummen var 0,60.[3]
Skylden ved kartforretningen i 1918 ble satt til 9 øre. Hovedbølet (gnr. 35/2) satt da igjen med en skyld på 7 mark.[4]
Skyld ved matrikkelutkast 1950 var 9 øre for gnr. 35/4 og 1 øre for gnr. 35/7.
Eiendommens beliggenhet og grenser
Eiendommen grenser i dag mot nord mot boligeiendommene gnr. 835/35, gnr. 835/18 og gnr. 835/5. Jernbanen og gnr. 408/2 Myrer danner grensen i sør. Mot øst grenser eiendommen til gnr. 835/2 Østre Eikeberg og en gammel vei til Myrer og Bjørge. Veien fortsatte tidligere sørover til Spydeberg kirke. Sørvest for Hestehagen lå det en liten boplass som ble revet da jernbanen ble bygget ca. 1880-1882. Hovedhuset ble flytta til Østre Kirkerud, Kirkerudveien 7.
Utvei og kulturminner
Hestehagen hadde sammen med gnr. 35/5 Frydenberg og gnr. 35/16 utvei nordover gjennom eiendommen gnr. 35/15 Fjellbo og benyttet veien som i dag heter Jenny Hansens vei. Grunneieren av Fjellbo stengte så denne utveien. En rettsak fra eieren av gnr. 35/16 i 1953 førte ikke frem og Hobøl kommune som hadde solgt disse boligtomtene besluttet i 1955 å ekspropriere grunn for denne utveien. Imidlertid ble dette stanset da det ikke forelå reguleringsplan for området, noe bygningsrådet skulle gjøre først. Saken ble utsatt og det kom aldri til noen løsning.
Utveien for Hestehagen og de to naboeiendommene ble i stedet den gamle veien mellom Eikeberg og Myrer i Spydeberg. Veien hadde vært brukt som jordevei og kutråkk for Eikeberg på vei til utmarksbeite i Eikebergskauen. Denne veien fikk på folkemunne det karakteristiske navnet, Dumpeveien. Siden ble navnet av kommunen satt til Rugdeveien og fra 2020 fikk veien navnet Hestehagen.
Avguden
«Hestehagan er den ene av de to husmannsplassene som lå under Østre Eikeberg. Jernbanen har «tatt» noe jord i sydkanten. Mot øst går jordveien til den eldgamle veien som går under jernbanen. Mot vest har den grenset til gårdens andre husmannsplass. Et sted på Hestehagan skal det være funnet en stein som var fastmuret på fjellet.» Einar Olafsen til Ingvar Hoff i 1988.
Forvunnet husmannsplass
«N.S.B. eier jordstykket i svingen syd for Knapstad stasjon. Her skal det ha vært en husmannsplass under Østre Eikeberg. Tomta er inngjerdet, og jernbanen skjærer tvert igjennom. Husa kan ha blitt borte når jernbanen ble anlagt, for ingen kan huske husa eller noen som har bodd der.» Einar Olafsen til Ingvar Hoff 1997
Spinnehjul
I potetåkeren på Hestehagen ble det på tidlig femti-tallet funnet et spinnehjul av ti-åringen Aage Espeset Hjorthaug. Steinen er flat og rund med diameter på 5 cm og en tykkelse på 1 cm. I midten er det et hull på 1 cm. Han fortalte at han synes steinen var artig å leke med og tok vare på den. I 1992 ble spinnehjulet meldt/registrert til Østfold fylkeskommune og meddelt at det oppbevares av finneren.
Størrelse på bruket: Avling og dyr
Eiendommens areal var på ca 6,5 mål.
| 1865 | 1875 | 1900 | 1950 | |
| Utsæd i tønner havre | 1 tønner | ja | ja | |
| Utsæd i tønner poteter | 2 tønner | ja | ja | ja |
| Skog | ||||
| Kjøkkenhage | nei | nei | ja | |
| Frukthage | nei | nei | ja | |
| Høi | ja |
| Hester | Storfe | Ungfe | Sauer | Høner | Svin | Brukere | |
| 1865 | 1 | Hans Johannesen | |||||
| 1875 | Ja | Julius Olsen | |||||
| 1900 | Ja | Henrik Olsen | |||||
| 1950 | 1 | 1 | Ja | Ja | Gudmund Hjorthaug |
Bygninger, forsikringstakst og brønn
Bosetting på Hestehagen må være fra før 1817 da den på kart av dette året står omtalt som Egebergh (hpl). Den første vi kjenner til som er nevnt på plassen er Anton Torkildsen født her i 1846.
Låve med fjøs som lå vest på eiendommen ble ca 1875 flyttet øst på gårdstunet tretti meter fra hovedhuset. Uthusbygningen lå for nært den kommende jernbanelinna og måtte flyttes. Den steinsatte fjøsveien vest for huset står fortsatt i dag og forteller om en tidligere plassering.
Fjøset med to båser består av ei tømret laftekasse som står som et eget bygg inne i låven. Over fjøset var høytrevet som fungerte som lager for vinterfôr av høy og tørka løv. Dette gav samtidig isolasjon for dyra på den kaldeste vinteren. Uthusbygningen har låve/midtrom og vedskjul. Bygningen var satt opp med bindingsverk på pilarer av gråstein og har utvendig panel. Taket var tekket med takspon og teglstein. Låven er sannsynligvis fra den første bosettingen her fra første halvdel av 1800 tallet.
Hønsehuset sto frittstående like sørvest for låven med utvendig hønsegård på sørsiden av låven. Dette var oppført i bindingsverk på gråsteinspilarer. Det hadde et skrått pulltak tekket med takstein. Bygningen rommet kaniner fra1958 og ble revet i 1970.
Utedo er oppført ved østsiden av låven i bindingsverk, den står på stenrøyser, har panel utvendig og teglstein på taket.
Grisehus og grisebinge ble bygd sør på eiendommen i 1958. Dette ble revet i 1990.
Låven med fjøs og utedo er det eneste bygget som står igjen fra husmannsperioden.
Hovedhuset på Hestehagen var på 47 kvadratmeter, oppført i laftet tømmer. Taket hadde salrygg i øst-vestlig retning. Huset besto av kjøkken og et rom i første etasje. I andre etasje var det et rom.
1919 Hadde Johan Syversen bestilt branntakst.[5]
Nr. 1 Huset var av laftet tømmer, panelt og malt utvendig og innvendig tekket med sten på flis. Størrelse 9 m x 5,25 m x 3,70 m (høyde).
Innredet i 1 etg: Stue, kjøkken og gang. 1 pipe, 1 komfyr og 1 ovn. 2 etg: 1 rum og loft. Takst bygning kr 7.700.-
Nr. 2 Ladebygning: Av bindingsverk og bordkledd. Størrelse 10 m x 5 m x 3,30. Innredning: "En løde, en lade og et fjøs med to båsrum". Takst uthusbygning: kr 2.000.-
Nr. 3 WC- av bindingsverk, bordkledd og flis på taket. Størrelse 1.80m x 1.40m x 2.50m høy. Takst WC kr 700.-
Takst for hele eiendommen kr. 9.900.
1944 Gudmund Hjorthaug fått ny forsikringstakst og hadde følgende ordlyd.[6]
«1)Hovedbygningen er oppført i en etasje på gråstensmur, av laftet tømmer, panelt og malt utvendig og innvendig tekket med sten på flis. Størrelse 9 m x 5,25 m x 3,70 m (høyde).
Innredet i 1 etg. Stue, kjøkken og gang.
I 2 etg. 1 rum og loft. 1 pipe, 1 komfyr og 2 ovner. Et lite kjellerrum under bygningen. Elektrisk lys innlagt.
Takst 47 m2 a kr 200 = kr 9400,-
Derav for undermur kr 400,.
ovner og komfyr kr 200
Verdien på nytt hus er satt til kr 10.000
2)Uthusbygning oppført 20 m i øst for nr. 1 på stenpillarer, av bindingsverk og bordkledning tekket med sten på flis. Størrelse 10 m x 5 m x 3,30. Inneholder låve, fjøs av tømmer med to båsrum. Elektrisk lys innlagt
Takst 50 m2 a kr 60 = kr 3000
Verdien av nytt hus kr 3000
3)Utedo oppført inntill nr. 2 nordre ende på stenpillarer av bindingsverk og bordpanel, tekket med sten på flis, utvendig malt Størrelse 1,8 m x 1,40m x 2,50 m. Takst kr 160. Verdien av nytt hus kr 250.
4) Hønsehus. oppført inntill nr. 2 søndre ende på stenpillarer av bindingsverk og bordpanelt ut- og innvendig, malt utvendig. Tekket med sten. størrelse 3 m x 4 m x 2,80 m Elektrisk lys innlagt. Takst 12 m2 a kr 40 = kr 480
Total takst kr 19.600 (Lensmann O. Flesjø, Takstmenn H.T Lippestad og Sigv. Sandås.)»
I 1952 hadde Hjorthaug foretatt en betydelig restaurering og utvidelse av huset som da fikk en grunnflate på 80 kvadratmeter. Snekker var Henry Thoresen på Ligot, Hovin i Spydeberg. Familien på Hestehagen fikk det halvåret bygginga pågikk bo hjemme hos snekkeren. Av gamlehuset ble det beholdt et par tømrede vegger. Det ble kjøkken, gang, et kammers og to stuer i første etasje. Et lite tilbygg som rommet en forgang og et spiskammers til kjøkkenet ble bygd. Fra gangen gikk trapp opp til andre etasje og trapp ned til kjeller. Kjelleren hadde også utvendig trapp. I andre etasje ble det fire soverom, gang, utgang til en veranda over gangen mot gårdsplassen og et lite vaskerum til vaskefat og vannbøtte. Kjelleren som var under hele huset var tildels krypkjeller med fjell og jordgulv. Seinere på 1950 tallet ble sprengt ut litt etter litt og etterhvert støpt betonggolv. Kjelleren var vanskelig å holde tett for vanninnsig og vann på gulvet. I flere omganger på 1950 tallet ble det foretatt dreneringsarbeid rundt huset for å utbedre dette.
1954 kom ny forsikringstakst etter at hovedbygningen var revet og bygd opp på nytt.[7]
«1) Hovedbygning. Nyoppført på betongmur av bindingsverk, utvendig bordkledd og malt. Tekket med sten på flis. 9,2 m x 8 x 4 m (høyde) Innvendig nymalt og plater som delvis er tappetsert og dels malt. Inneholder i 1 etasje. Kjøkken, 3 rum og gang, herfra trapp til 2. etasje som inneholder gang, 4 rum og bad. Kjeller under hele bygningen. Innlagt elektrisk lys og vann. På bygningens nordside et tilbygg 1,5 m x 4,2 m x 3 m (høyde) samme utførelse som bygningen. Grunnmurt pipe, 1 komfyr og 4 ovner.
Takst etter 80 m2 a kr 710 = kr 57.000
Derav for mur kr 4.200
For ovner kr 350.-
2) Uthusbygningen samme tilstand som sist takst, nå kr 6.500
3) Hønsehus samme som sist, nå takst kr 700
Samlet totaltakst kr 64.400. (Konst.lensm. Arne Agnalt. Takstmenn: Fredrik Vesterby og Arne Solum)».
Eiendommen hadde to brønner. Nord på eiendommen på åsen var det sprengt ut en brønn i fjellet som et vannbasseng. Snøsmelting og regn kunne fylle i litt vann, men det var ikke noen naturlig vannåre eller vannkilde som kunne fylle brønnen. På 1950 tallet ble det bestilt tankbil med vann fra Lysern som påfyll. Den andre brønnen lå på jordet nordøst på eiendommen og var delvis oppmurt med gråstein og murstein. Her var det en liten vannforekomst, men på tørre sommere gikk denne også tom og måtte ha påfyll fra tankbil.
Fra denne brønnen var det lagt inn jernrør til ei håndpumpe på kjøkkenet. Vannledningen frøys om vinteren og vann måtte bæres til fjøs og kjøkken. Klesvask måtte foretas utendørs ved drikkevannsbrønnen. Om sommeren fungerte håndpumpa på kjøkkenet, men vannet var rustbrunt og dårlig.
Hestehagen og de andre eiendommene som ble utskilt fra Ekeberg fikk tinglyst rett til å kunne hente vann fra ila ved Ihlebekk ved dagens gnr. 835/13 ved Ekebergbakken. Dette var en svært god vannkilde som ikke gikk tørr om sommerene. Det var mange bøtter som ble hentet herfra til Hestehagens klesvask, fjøs og kjøkken på tørre sommere. Uten hest eller motorisert kjøretøy måtte en gå til fots og bære vann hjem. Bakken og veien hjem var både bratt og lang med tunge vannbøtter før en kunne begynne på det harde manuelle vaskearbeidet ved klesstampen.
Gulvet i første etasje hadde leire som isolasjonslag. Etterhvert ble det slått på treullsementplater på kjellertaket. På 1970-tallet ble huset etterisolert ved et firma som sprøytet inn isolasjon i husveggene.
På Hestehagen brukte en ved som oppvarmingskilde. Enkelte sesonger var det ved å få tak i ved tynningsarbeid eller en kjøpte ved på rot. Trær ble sagd ned, hugget/kvistet for hånd og ble frakta hjem til vinterved. På 1950-1960 ble det tidvis kjøpt inn bakhunbord fra Knapstad Sag og Høvleri. Den ble sagd opp, tørket og trillet inn i vedskjulet.
I en kort periode førsøkte en å installere en flisovn, men denne fungerte dårlig, pipa beket seg fort og det var vanskelig å få varmeeffekt av denne.
På slutten av 1970 ble det installert parafinovn og egen tank ble montert i kjellernedgangen.
Husmannsplassen er omtalt på kart i 1817 som Eikeberghytta - Egebergh (hpl), i kirkebøker som Egebergpl. I folketelling som Aasen og Hestehagen. Plassen ble skilt ut fra gården i 1918. Plassen ble delt i to i 1980 og er i dag bebodd med hus på begge partene.
Folkene på plassen
1864 - Marie Gundersdatter (1797-1864) Den 7. november døde hun på Egeberg plads, 67 år gammel.[8]
1865 - Hans Johannessen (f. 1798) bodde her. Husmannsplassen het da Aasen under Egeberg østre. Hans var fra Hobøl og var husmann med jord, enkemann og 67 år gammel. Han ble i 1824 gift med Marie Gundersdatter på "Luur" (senere fra 1841 kalt Holstad).
Da kona døde, fikk Hans ei ny husholderske, Maren Olsdatter, som var ugift og 43 år gammel. Hun kom fra Askim, men bodde på "Hollebølspld." (Hollebøltangen) og hadde en datter, Inger Marie Eriksdatter, på 5 år, som var født på Hollebølspld. (døpt 24. august 1859). Tjenestedrengen, Erik Hansen, på Egeberg var barnefaren.
Hans Johannessen hadde ei ku på plassen og dyrket litt havre og poteter. Maren ble ikke lenge hos Hans. Hun døde bare 3 år etter, 24. okt. 1867 på Hollebøl pld. Hun ble 44 år.[9]
1875 - Julius Olsen (f.1841) bodde her. I folketellingen det året het plassen Egebergplads. Julius var født i Spydeberg og bodde i 1865 på husmannsplassen Enerhaugen/Einarstuen under gnr. 38 Leppestad. Han var skredder og ble husmann på Hestehagen, der han bodde sammen med sin kone Grethe Olsen (f. 1840 i Svindal i Våler). Hun var i 1865 tjenestejente på Toen gård på Knapstad. På Egebergsplads bodde også skreddergutten Edvardt Olsen (f. 1854), som var fra Skiptvet. Julius og Grethe hadde dessuten "legdslem" Anne Andreasdatter (f. 1802) boende hos seg. Hun kom fra Spydeberg og hadde bodd hos Julius sin familie på Einærstua tidligere.
På Egebergsplads dyrket de litt bygg, havre, poteter og høy til ei ku og en kalv. Julius var også i 1865 benevnt som skredder, da han bodde ugift på Enerhaugen sammen med sin mor Karen Pettersdatter. Karen, som kom fra Spydeberg, var da 49 år. Stefaren, Einar Larsen, fra Hobøl var 63 år.
1891 - 1910 Henrik Olsen (f. 1847) fra Sverige bodde på plassen. Han var jernbanearbeider og gift med Dorthea Olsen (f. 1854) fra Nes, Romerike. Ifølge folketellingen dette året het husmannsplassen Hestehagen.[10]
I folketellingen 1900 kan vi lese at Henrik Olsen fortsatt var på Hestehagen. Vi ser at det er litt avvikende fødselsår og at han hadde oppgitt sitt fødested Sildbodal i Sverige. Han hadde nå fått tittelen "Jernbanevogter". Dorthea Olsen sto nå som "Banevogterkone".[11]
I 1910 folketelling var Henrik og Dortea Olsen fortsatt på Hestehagen. Som sin fødeplass fortalte han da om "Silbodal i Vermeland" og hennes hjemsted beskrives som Næss Romerike. Henrik var da blitt 64 år gammel. Han har tittel som «forhenværende skinnegangsformann ved jernbanen og pensjonist». Dortea var oppført med yrke «husgjerning».[12]
1918-1919 Theodor Johansen Egeberg (1879-1957) Enebakk fikk det året kjøpt husmannsplassen Hestehagen og fikk eiendommen skilt ut fra Eikeberg som et selvstendig bruk for 4000 kr. Skjøte ble tinglyst 21. oktober.[13] I skjøtet står det om gjerdeplikt: «... har kjøperen at holde gjerde rundt den hele parcel»[14]. Det var hans bror, Jens Johansen Egeberg (f. 1869 på østre Ekeberg) som solgte plassen. Teodor Egeberg flyttet da hit med sin familie. Theodor var gift med Gunda Olava Olaisdtr. Ruud (1885-1975).
Theodor og Gunda sine barn:
- Olaf (1919-1984)
- Gunvor Therese (1920-2011) g.m.Einar Garli (1926-2001)
- Karen (1921-1984) g.m. Sigurd Bergsvenkerud (1912-1988)
- Johan (1923- ? ) g. m Ågot Nygård Kråkstad ( )
- Trygve (1924-2008)
- Marie (1926- 2009?) g.m. Asbjørn Martiniussen
Samme år kjøpte Hobøl kommune Østre Eikeberg, men kommunen beholdt gården bare i noen måneder. Snart solgte Hobøl kommune Østre Eikeberg til Teodor Johansen Egeberg på Hestehagen, men kommunen holdt tilbake Ihlenjordet med de muligheter som det ga til å selge boligtomter. Broren Jens flyttet til Vestheim (gnr. 35/3). Han var gift med Karoline Egeberg f. 1869.
1919-1936 Johan Syversen (f. 1864) kjøpte Hestehagen av Theodor Johansen Egeberg og fikk skjøte 20. juni for kr 9000.[15] Johan var sagarbeider og veivokter. Han ble gift i 1886 med Olava Karlsdtr. (f. 1864). De hadde 11 barn som alle vokste opp:
- Helga Johansdtr. Syversen f. 1911
- Olaf Johansen Syversen f. 1889 Kråkstad
- Martin Johansen Syversen f. 1890 Kråkstad (John, )
- Inga Johansdtr. Syversen f. 1892 Kristiania
- Sigvart Johansen Syversen f. Kristiania
- Samuel Johansen Syversen f.1896 Kristiania
- Julius Johansen Syversen f. 1898 Kristiania
- Emma Johansdtr. Syversen f. 1899 Hobøl på Dullerud
- Mathilde Johansdtr Syversen f. 1901Hobøl på Berg pl.
- Einar Johansen Syversen f. 1903 Hobøl på vest Torp
- Anton Johansen Syversen f.1906 Hobøl på vest Torp
Hestehagen fikk ganske snart tillagt en liten parsell fra Ihlenjordet av Hobøl kommune mot nord gnr. 35/7. Prisen var kr 235. Hestehagen besto nå av to bruksnummer og hadde tilsammen ca. 6,5 mål. Ihlenjordet forøvrig ble stykket opp i tomter og solgt til husbygging.
1920 - Folketellingen viser at Johan og Olava bodde her på Hestehagen sammen med sin sønn Einar Syversen (f. 1903). Huset rommet kjøkken og to beboelsesrom.[16] To år etter fikk sønnen Julius Syversen kjøpt naboeiendommen Bjerklund gnr 35/9, som Einar Syversen overtok i 1923 før Martin Syversen kjøpte eiendommen i 1926.
1936 - 1980 Gudmund Andreas Hjorthaug (1908-1985) Herøy, som var emisær. Hjorthaug kjøpte Hestehagen gnr. 35/4 og gnr. 35/7 av Johan Syversen. Gudmund ble gift med Selma Espeset Hjorthaug (1909-1991) fra Herøy i Ulsteinvik kirke i 1934. Skjøte for kjøpet av Hestehagen er av 18. februar og kjøpesum var kr 6100.[17] Husmannsplassen har hele tiden vært drevet som et "lite småbruk" med frukt, bær, poteter og grønnsaker. Ku og kalv var på bruket frem til 1957. Siden har det vært holdt griser, høner, kaniner, kalkun og gjess frem til 2005.
Gudmund og Selma sine barn:
- Bjørg Hjorthaug f. 1936 g.m. Hans Magne Græsvold f.1936
- Leif Åsmund Hjorthaug (1938-1998) g.m.Anne Grethe Andersen (1939-1999)
- Ragni Solveig Hjorthaug f.1939 g.m. Per Jordheim (1938-2021)
- Aage Espeseth Hjorthaug f. 1941 g.I m Jorun Nygård f.1938, g.II m. Sidsel Buer f.1947
- Sigmund Mattias Hjorthaug f.1943 g.I m Ruth Saghaug (1944-2002), g.II Karin Rasmussen f.1966
- Asbjørn Fredrik Hjorthaug f. 1948 g.m. Gro Strøm. f. 1950
- Gunnar Andreas Hjorthaug f 1950 g.m Gerd Ragnhild Finsdal f. 1953.
1980 - Gunnar Andreas Hjorthaug (f. 1950) fikk kjøpt halvparten av eiendommen gnr 35/4, som fikk nytt i gnr. 35/33
1985 - Asbjørn Fredrik Hjorthaug (f. 1948) fikk kjøpt den andre halvparten av eiendommen gnr. 35/4.
Fotnoter
- ↑ Kåre Hoel - Bustadnavn i Hobøl s. 58
- ↑ Panteboka 26-561
- ↑ https://www.digitalarkivet.no/tl20080701261162
- ↑ 1918 Skyldeling https://www.digitalarkivet.no/tl20080701260721
- ↑ 1919 Branntakst https://www.digitalarkivet.no/as50000027700020
- ↑ 1944 Branntakst https://www.digitalarkivet.no/as50000027500079
- ↑ 1954 Forsikringstakst https://www.digitalarkivet.no/as5000002760005
- ↑ Fra kirkebok for Hobøl.
- ↑ Kirkeboka for Hobøl og Folketellingen 1865
- ↑ 1891 Folketelling https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052693000127
- ↑ 1900 Folketelling https://www.digitalarkivet.no/ft20090818380433
- ↑ 1910 Folketelling https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036361001067
- ↑ 1918-1919 Skylddeling https://www.digitalarkivet.no/tl20080701260721 (pb 26-123 nr 45).
- ↑ Gjerdeplikt https://www.digitalarkivet.no/tl20080701260868
- ↑ 1919 Johan Syversen kjøpte https://www.digitalarkivet.no/tl20080729150303
- ↑ 1920 Folketelling https://www.digitalarkivet.no/fs11217061200517
- ↑ 1936 Gudmund Hjorthaug kjøpte https://www.digitalarkivet.no/tl10060909904330