Hestnesveien 96 (Stavanger)

{{{navn}}}

Det gikk ferje fra 1800 tallet helt til 17.juni 1925 og da åpnet Hafrsfjord brua . Siste ferjetur var 30.juni 1925. Gnr 39 Bnr 12 var eiet av Kristian Villadser i 1886. I 1886 heter område Revheim og Malle sogn) I 1950 eide Olaus Kverneland Gnr 39 Bnr 71 og Bnr 75. (1929 og 1934 utskilt fra Gnr 39 Bnr 12) I 1967 ble det utskilt nye eiendommer fra Gnr 39.' Bnr 139 , 148, 304, 307, 715,771,772.

FERJESJAUEN Fra gammelt av har det vært flere flyttesteder ved Hafrsfjord, men etter at vegsambandet ble bygd ut kom ferjen til å gå mellom Hestnes på Revheim og Meling. Det var 3 ferjesteder : Haga – Hestnes og Meling – Hestnes. Senere 1905 ble det ferje mellom Nordre Sunde-Jåsund. Det ble vedtatt at å løyve penger for veg til Nordre Sunde ferjested i 1905 av Håland Heradstyre. Ferjestrekning Haga – Hestnes/ Madla Sandnes har det vært fra tidlig på 1800 tallet. 25.mai 1906 åpnet ferjeleien Jåsund-Sunde . I 1878 søkte han som da var «skysskaffer» på Revheim, Ole Bendiksen om å få fast lønn. Heradstyret gikk med på løyva 20 kroner i året «dersom han af det offentlige erholder 40 kroner, uden dog at ville binde sig for Ole Bendiksen etterfølger «. I 1887 ble Hestnesbrygga forlenge med 3,5 m og gjort 30 cm høyere med trapp på nordre side. Dette kostet Håland Herad 80 kroner. Etter hvert ble det seg å være «skysskaffer» en liten ettertraktet stilling. Trafikken auka på og «skysskaffaren» måtte være klar til å gå i båten, nær sagt hver tid som helst . Han hadde gard å drive ved siden av og det var ikke greid å være på pletten med samme det kom reisande. På den andre siden var dei reisende liten fornøyd å vente på «skysskaffaren» og måtte kanskje leita han opp. Irritasjonen hadde lett for å samle seg og folk ble gjerne misfornøyd. I 1898 hadde lensmannen « gjort vedk-skydskaffer på Hestnes alvorlig påminnelse» men måtte innrømme at «ingen ny skydskaffer var å oppdrive «. Året etter krevde «skysskafferen» på Hestnes, 20 kroner i tillegg til de 80 han alt fikk. Håland Heradstyret gikk med på lønnsøkningen. Problemet var skysskafferen på Hestenes. I 1908 ble den gamle ferjemannen sagt opp og en ny ble tilsatt. Men i 1910 måtte de på ny finne en som kunne ta på seg oppgave med ferje fra Meling. 1910: Ferjemannen på Hestnes tilbud seg å ta ferje fra begge sider av fjorden. Den siste ferjemannen på Meling var slett ikke fornøyd med å bli sett sides og han mente han var «saavel eiendoms som bruk berettiget « til Melingsbrygga og hadde rett å drive ferjetrafikk fra Meling. Håland heradstyret avviste påstanden om bruksretten til Melingsbrygga, men gikk med å forhandle med om vilkår for ferjetraffiken. Lærer Thorbjørn Trøiel klaga senere over «vrangviljen av ferjemannen på Hestnes, saa det var nesten ikke råd å komme over der for fotgjengere». Distriktslege Hagemann som holdt til i Stavanger, var også med og klaga over ferje forholdene Hestnes-Meling og over «skydsforholdene» ved den faste stasjonen på Hestnes «. Min fars onkel Tor Meling fortalte om saken :. Tor Meling på Haga tok opp saken i Håland Heradsmøte 28.februar 1916. « Han påpekte ulempene for Tanangerfolket ved den nåværende skyss og ferjing».Det ble en avtale og senere sa ferjemannen opp. Den siste ferjemannen ble Bertel A Haga tilsatt m/Haga /Meling og Hestnes som endepunkt. I 1925 stod Hafrsfjord brua klar. Hafrsfjord bru ble åpnet 17.juni 1925. 30.juni 1925 var det slutt for Bertel Haga og trafikken Hestnes-Meling. Bryggene på Meling ble bygget av Lensmann Enok Torgersen Meling som eide eiendommen til 1867. Han har også bygget bryggene på Melingsiå. Dagens eier på Hestnes siden (Kverneland) fortalte at bryggene ble ødelagt av Tyskere under 2. verdenskrig. Enok Torgersen Meling solgte lensmannsgarden i 1867 til Erik Faltinsen Meling. Erik Faltinsen Meling solgte gården i 1910 til Jakob Olsen. Gården ble solgt til Alfred Mæland og Magnus Mæland i 1913. Gården er fortsatt i familien Mælands eie.

HUSMANN PLASS PÅ HESTNES. UTMARK ,SMÅBRUK. FERJE SKYSS-SKAFFAREN PÅ HESTNES-MELING. Knud Erikson bodde på Bruk 23 på Revheim, huslyd 3, før han sette seg å bo her som strandsitter i tiden 1861-62. Han hadde kjøpekontrakt, men ikke skjøte, og det vært ikke skylddeling før i 1866 da Kristian Velasson kjøpte eiendommen. Sønn til husmann Erik Erikson og kona Helga knudsdotter, og han var gift med 7.3.-1840 med Larsine Trulsdotter. De var begge tjenere da og den første tiden de var gift var daglønnsarbeider. Kristian Velasson fikk i 1866 skjøte på de gamle husene husmannsplass 3 ( som på den tiden var Bruk nr 23). Det må ha komme nye hus der, slik at de gamle fra husmannstiden sto tomme. Med i kjøpet var bustadhus,løe m.m. og et stykke utmark, men Kristian flytte visst ikke inn der og husene og utmarksmarka gikk tilbake til bruk 23. Samme året kjøpte han Hestnes og flytte dit. Han vært gift med 6.12-1866 med Elisabeth Rasmusdatter fra Revheim, bruk 11,huslyd 1,4. Kristian var skyssfarer i Hestnes-Meling. Båt over fjorden og med hesteskyss til Stavanger. Han hadde eiendommen til 1876, da Ola Bendiksson kjøpte den. Etter dette bodde huslyden hos slektninger ei tid og han var jordbruksarbeider. Senere bodde han på bruk 20 i Søre Sunde. Ola Bendiksson fikk skjøte på Hestnes i 1876 og var skyss-skaffer som Velasson. Båt over Hafrsfjord og kjøredoning til Stavanger. Ola hadde først farsbruket på Revheim nr 29, huslyd 4. Kom til Hestnes i 1876. Kona hans Ingeborg Jonsdatter fra Jåtten i Hetland. Eiet Hestnes til 1902 og flyttet til Stavanger. Ble ansatt hos forretningen til Jens Andersen. Kristen Økland fikk skjøte på eiendommen i 1902. I periode i 1892 var Peder Revem skyss-skaffar i Hestnes. Siden han hadde vognmannsforretning i Stavanger. Kristen Økland var fra Aukland i Ølen f. 1875 , gift 27.9-1901 med Elisabeth Laurentse Jonasdatter fra Kopervik f. 3.8-1875. Auksjonsskøyte på Hestnes fra 1902. Fortsette med yrket som har vært tilknyttet til Hestnes. Hesteskyss fra og til Stavanger og båtskyss mellom Hestnes og Meling. Dette var den viktigeste i sambandet mellom Stavanger-Tananger. Hesteskyss mellom Meling og Tananger var resten av dette sambandet. Kristen var den første som fikk seg motor i skyssbåten. Den neste skøyteinnehaveren i Hestnes var Tinius Klippenberg. Han fikk skjøte fra «Kristen S. Økland i uskiftet bo siddende enke.», datert 30.5, tinglyst 11.8-1910. Elisabeth satt igjen med 3 barn. En mørk uverskveld hadde Kristen ført folk over til Meling, og på hjemturen alene i båten vart han borte, og ikke funnet. De 3 barn var : 1. Sverre Konrad f. 4.3-1903, 2. Ella f. 1.3-1906 og Jubert f. 28.8-1908. Mor og barn flyttet til Stavanger. Jubert Økland bygget et lite hus ( 1965) i Tananger, dagens adresse Einerkroken 2. Nabo hus til Einar Stangeland og Annie Wiberg Anthonsen. I barndommen husker vi at Jubert var en stor mann og den karen hadde vi respekt for. Jubert var fyrvokter på Obrestad fyr. Jubert Økland døde 25.4-1984. Jubert Økland ble 76 år.