Natur- og kulturlandskap på Hovin

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Historie og geologi på Hovin»)
Hopp til navigering Hopp til søk
På Sandbrautaen fant arkeologene bunnrestene av en ovnskonstruksjon, brukt til smelting og støping av bronse.
Foto: Ronald Nygård (2017).

Natur- og kulturlandskapetHovin i Melhus kommune omfatter kjente landskapstrekk som Nordtømmesterrassene og Gaulfossen og flere automatisk fredede kulturminner. Vi finner et stort arkeologisk spenn med faste og synlige kulturminner som bygdeborger, hulveger, jernvinneanlegg, bautasteinlokaliteter, gravhauger og -røyser – enkeltvis og i regulære felt – kullgroper og fangstanlegg. Hovin har også en omfattende samling av helleristninger. Arkeologer har nylig gjort svært uvanlige funn av hustuftene til et vikinghus og et lite grophus. Og ikke minst oppsiktsvekkende spor fra bronsealderen. Funn på Sandbrauta kan tyde på at det har foregått produksjon av gjenstander i bronsealderen, noe som i liten grad er funnet andre steder i Norge. Til sammen dekker disse kultursporene alle perioder fra bronsealderen til og med middelalderen og er en unik kilde til vår kunnskap om den forhistoriske Gauldalen.

Horg bygdatun

I Gauldalen finner vi en svært høy tetthet av kulturminner fra både forhistorisk og nyere tid, som helleristningsfelt, gravminner, jernframstillingsanlegg, fangstgroper, kullmiler og et kirkested fra middelalderen. Horg bygdatun, som har utgangspunkt i et gammelt småbruk, er tilført mange mindre bygninger og et forsamlingslokale, med en stor samling av gjenstander og redskaper, skomakerverksted, urmakerverksted og smie og setervoll med bu, fjøs og løe.  Her er historie og impulser fra en svunnen tid med seterdrift, hushold, produksjon av verktøy i smia, rokker, sko og skoreperasjoner. I Tingstua får man kunnskap om rettsoppgjøret etter karolinerne og general Armfelts hærtog gjennom Trøndelag.

Kultursti

Tilknyttet anlegget er en ca. 5 km lang kultursti med både kultur- og naturminner. Langs stien er det et helleristningsfelt og en høvdingegrav, et gammelt sagbruk og en husmannsplass, konglomeratvegg og isskuringsstriper, rasteplass med bord, benker og bålplass. I tillegg har anlegget en egen barnekultursti med masse aktivitetstilbud, lekeplass, eventyrbru med mer.

Det kulturhistoriske miljøet på Hovin

I flere hundre år satt mektige høvdinger på Hovin og kontrollerte trafikken gjennom Gauldalen. De har etterlatt synlige spor av gravhauger, bautasteiner og rike funn og danner grunnlaget for historiefortellinger og arrangement. På vollene og i det naturlige amfiet på bygdatunet arrangeres det år om annet tablåer og friluftsteater som gir både små og store et underholdende og lærerikt innblikk i Melhus historie.

Horg – et unikt bergkunstlandskap

Gauldalen er unik med sin omfattende samling av helleristninger – også kalt bergkunst. Bergkunsten på Hovin omfatter bilder som kan assosieres både med jordbruk og med fangst og fiske og representerer en kontinuitet gjennom 2000 år. Landskapet kan ha blitt betraktet som særlig hellig i bronsealderen og eldste jernalder. De karakteristiske landskaps-formasjonene med Gaulfossen nederst og de markante terrassene på begge sider av dalføret kan ha bidratt til dette. Med nærmere 50 kjente bergkunstfelt innen en radius på 1 km framstår Foss nå som et sentralt bosetnings- og aktivitetsområde i bronsealder og eldste jernalder. Dette inntrykket styrkes av resultatene fra undersøkelsen på Sandbrauta. De seneste observasjoner på Foss, forteller oss at mange av helleristningene og gravminnene fra bronsealder i dette landskapet kan knyttes til gamle stier og ferdselsårer. På denne måten viser bergkunsten veg i forståelsen av det forhistoriske kulturlandskapet omkring oss. Bergkunsten gir oss innblikk i menneskenes tankeverden og ritualer, sosial organisering, teknologi og ressursutnyttelse.

Nattlysning av bergkunst. Arkeolog Kjell André Brevik viser bergkunst ved Gaulfossen. Foto: Kjell André Brevik
Arkeolog Kjell André Brevik ved Høvdinggrava på Foss

Høvdinggrava

Høvdinggrava fra eldre jernalder fra Foss, avdekket en statusgrav fra sen romertid. Inne i høvdinggrava ble det blant annet funnet gullringer og et tveegget sverd. Gravminnet representerer en klassisk lokalitet i midtnorsk arkeologi. I alt fem synlige gravfelt fra bronse- og jernalder på Foss-terrassene indikerer at jordbruksbosetninga i området var godt etablert allerede i overgangen yngre bronsealder/førromersk jernalder.

Overgangen fra vikingtid til tidlig middelalder

Funnet av en sakral bygning fra tidlig kristen tid, representerer overgangen fra vikingtid til tidlig middelalder og framstår i dag som et spennende kapittel over bosetningshistorien på Foss. Utgravningene på Foss i 2017 og 2018 avdekket spor etter et større gardstun som ser ut til å ha hatt en blomstringstid i tidlig middelalder. Kunnskapen vi nå har om et kirkested fra middelalderen og en samtidig gardsbosetning, gir en sjelden mulighet til å formidle sider ved bosetningsstruktur og status i tida like etter religionsskiftet. Ifølge sagalitteraturen næret mektige høvdinger i Melhus sterk skepsis til innføringen av kristendommen.

I forbindelse med veitraseen for ny E6 på Hovin gjorde arkeologer et uvanlig funn. Hustufter til et vikinghus ble avdekket under de arkeologiske utgravingene. Funnet er gjort på feltet ved Foss på Hovin. Funnet beskrives som svært sjeldent, fordi arkeologer vanligvis finner stolpehull etter hus som er eldre enn vikingtid. Denne gangen ble det avdekket hustufter som viser spor etter en laftet bygning, og er ett av de få eksemplene på laftede bygninger fra vikingtid og tidlig middelalder i Midt-Norge utenfor middelalderbyen.  Arkeolog Merete Moe Henriksen fortalte i forbindelse med utgravingene at hun trodde det hadde vært kontinuerlig bosetting i området fra 600-tallet.

Fosstunet

Under utgravningene på Foss i 2018 ble det gjort et spektakulært funn av et lite grophus, en bygning der gulvet har vært gravd et stykke ned i bakken. I følge arkeolog Silje E. Fretheim kan huset dateres til overgangen 700/800-tallet. Inne i huset ble det funnet en rekke vevlodd av stein. Disse har tilhørt en såkalt Oppstadvev.

Sandbrauta

Ikke langt unna Foss har arkeologer funnet oppsiktsvekkende spor fra bronsealderen. Funn på Sandbrauta kan tyde på at det har foregått produksjon av gjenstander i bronsealderen - noe som i liten grad er funnet andre steder i Norge. Gjennom høsten 2017 undersøkte arkeologer Sandbrauta. Under rasmassene fant man et eldre dyrkingslag. Dette laget ble datert til første del av yngre bronsealder (1100-900 f.Kr.) Dyrkinglagets utbredelse viser til en omfattende aktivitet i bronsealder. Det ble funnet fem gravanlegg og én ovnskonstruksjon. Flere av disse funnene er typer som ikke er funnet i særlig grad i Midt-Norge tidligere, kanskje heller ikke ellers i Norge.

Funn av skafthulløks

I 2020 ble det funnet en flott skafthulløks på den store øra i Krogstadvaldet sørøst for Hovin. Dette er bare et steinkast fra det kjente utgravningsområdet i Gyllkleva der det så sent som i juni 2019 ble funnet ei maken. Dermed blir det enda mer tydelig for oss at jordbruksbosetninga i Horg i alle fall strekker seg tilbake til sen yngre steinalder.

Gauldalsraset

Gauldalsraset i 1345 er den største naturkatastrofen i Norge. Raset demte opp Gaula og dannet en innsjø som strakte seg 14 kilometer opp i dalen til Bones. Oppover dalen ble 25 gårder oversvømmet og helt ødelagt. Til slutt raste demningen, som må ha vært mellom 30 m og 40 m høy, og store mengder løsmasser og vann oversvømte dalen. Over 50 gårder og sju kirker skal ha blitt ødelagt av raset og oversvømmelsen, og over 500 mennesker omkom.

Terrassene på Hovin

Terrassene på Hovin i Tømmesliene vest for Gaula og nord for Hovin sentrum er lett synlig fra jernbanen og E6. De sjuA terrassene er en klassisk kvartærgeologisk lokalitet. Terrassene ligger i tilknytning til en glasimarin randavsetning og gir et tydelig og instruktivt bilde av elvas erosjon i avsetningen. Dannelsen av terrassene har tilknytning til hevelsen av landet i postglasial tid. Elveterrassene er foreslått fredet i medhold av naturvernloven som Landskapsvernområde.

Kilder og litteratur