Hjalmar Unneland (1908–1992)

Dette er et bilde av en av totempælene som ble laget av Hjalmar Unneland mellom 1975 og 1992. Bildet kommer fra et fotoalbum tilhørende Stian Unneland.

Hjalmar Joacim Unneland (født 24. februar 1908, død 25. november 1992 i Arna) var en eventyrer, blant annet kjent som immigranten som kom tilbake fra Amerika. Han var «Indianeren på Unneland» som laget totempæler og som elsket naturen i Arna og på Gullfjellet.

Virke

Hjalmar Unneland hadde også kallenavnet «Lange-Hjalmar». Han var høy og slank. Han reiste til Amerika i flere omganger. Første gangen fra 1926-1932. Ved avreisen var han bare 18 år. I denne perioden arbeidet han på gårder, sagbruk og jernbaneanlegg. Han kom stadig i kontakt med den nordamerikanske urbefolkningen. Han ble kjent med deres levevilkår, utfordringer og eksistensgrunnlag.

Under «den store depresjonen» mistet han arbeidet på sagbruket der han arbeidet. Han ble tvunget til å leve en lengre tid som landstryker og brukte mye tid på å reise rundt som blindpassasjer på tog. Han kom tilbake til Norge i 1932. På 1950-tallet ble det ny tur over Atlanteren. Denne gangen bar det til Canada. I en periode på et halvt år levde han sammen med en gruppe nordamerikanske urfolk. Han fikk en dyp respekt for deres kultur. Hjalmar kunne fortelle at han opplevde dette møtet som utrolig givende og imponerende. Samtidig følte han på en frustrasjon over hvordan urfolk på det amerikanske kontinentet hadde blitt behandlet på 1800-tallet.

Han kom tilbake til Norge på slutten av 1950-tallet. Fra han kom tilbake og frem til 1975 var han kjent som sangglad og tidvis jodlende vaskepersonale på Janus fabrikker på Espeland. Vindusvask og musikk passet godt sammen. På 1950- og 1960-tallet var han en stor helt for mange av ungdommene på Unneland og Espeland. Han var alltid klar for å fortelle om sine reiser i Amerika, sitt liv på loffen, tiden med indianerne, gullgraverlivet og arbeidet på gårder og på sagbruk i Amerika og Canada. Hjalmar Unneland skrev dikt og gav til og med ut sin egen grammofonplate. Kjente viser er «Emmigrantvisa» og «Vaskevisa». I tiden etter han kom tilbake ble han ofte invitert til å fortelle om sitt liv og for å lese egne dikt. Han uttalte seg stadig i media om alt fra at han hadde oppdaget spesielt store veps i området der han bodde til spekulasjoner over mulighetene for at det også kunne finnes olje og gass på Unneland og i Gullfjellet.

I perioden 1975 til 1992 produserte Hjalmar Unneland en rekke totempæler. Disse var inspirert av totempæler han hadde sett under perioden han levde sammen urfolk i Canada. Hjalmar bodde det meste av sitt liv i Norge på gården sin "Fjellheim" i Bjørndalen på Unneland. Det hevdes at Hjalmar en gang hadde besøk på gården fra et medlem av en gruppe tilhørende den nordamerikanske urbefolkningen. Denne personen skulle visstnok ha gitt totempælene til Hjalmar skryt for å ha et autentisk preg og for å være i tråd med tradisjonen til enkelte nordamerikanske urfolk.

Produksjon

• Grammofonplate med de populære sangene «Emmigrantvisa» og «Vaskevisa» (med inkludert jodling)
• Dikt - Hjalmar Unneland ble ofte invitert til å lese egne dikt.
• Totempæler produsert i årene 1975 til 1992. Ble utstilt på gården «Fjellheim» i Bjørndalen og Unneland og hadde besøkende fra hele verden.

Kilder

• Tom Erik Presthus, Alf Kåre Blindheim, Lillian Mjelde, Lise Vivian Nordøen, Bjørn Bremertun og Robert Mjelde Flatås (2021). Eg [Elskar] 5265: i bilde og tekst. Ytre Arna historielag
• Ove Leon Låstad (1984, 17. juli). "Indianerhøvdingen" i Bjørndalen. Bygdanytt
• Bygdanytt (1966, 8. juli). Hjalmar Unneland, Espeland er no komen på grammofonplate med sine populære viser: Emmigratvisa og Vaskevisa. Eit musikkforlag i Oslo gjev ut platene.
• Bygdanytt (1960, 8. april). Hjalmar Unneland song fyrst Ungkarsvisa si og sidan hadde han skrive ei ny om vaskejobben i fabrikken.