Bilder som kilde

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Hjelp:Bilder som kilde)
Hopp til navigering Hopp til søk
Peder Engerlaus Koch (17931859), fut og sorenskriver i Salten på midten av 1800-tallet. Rundt ham sitter fem av barna hans.

Bilder som kilde har blitt et viktig redskap i historieforskningen. Bilder kan gi mye informasjon, men må også behandles med varsomhet fordi de kan misforstås. Kildekritikk må altså utøves også med bilder, men redskapene for dette er ikke nødvendigvis de samme som for kritisk behandling av tekst.

Malerier, snitt, graveringer og tegninger

Malerier, snitt, graveringer og tegninger må behandles på en helt annen måte enn fotografi, noe som kan være vanskelig å huske i en tidsalder hvor man er vant til fotografiske gjengivelser. Et fotografi kan være arrangert eller ha blitt retusjert, men det vil som oftest være en direkte gjengivelse av noe. En håndlagd gjengivelse vil alltid være sett gjennom kunstnerens øyne, og det er ingen hindringer for å legge inn elementer fra fantasien. Videre er det i et håndlagd bilde ikke nødvendigvis sammenfall mellom tidspunktet som er avbildet og tidspunktet det ble malt på.

En helt spesiell feilkilde man må huske på er at nøyaktigheten i et håndlagd bilde kan påvirkes av kvaliteten. Tenk på forskjellen på et skarpt og et uskarpt fotografi; det skarpe vil oftest gi mer og bedre informasjon. Ting man må ta hensyn til er hvilken teknikk som er brukt, bakgrunnen for at bildet ble laget og hvor dyktig kunstneren var.

Teknikken er særlig viktig i forhold til graveringer av forskjellige slag. Xylografier preges av at strukturen i treet spiller en viktig rolle for kvaliteten, mens metallarbeid preges av at det er et tidkrevende arbeid der det kan være fristende å gjøre forenklinger. Innen maleri er det noen teknikker som egner seg bedre for detaljerte bilder enn andre; en akvarell har ikke skarpe grenser og detaljrikdom, mens et oljemaleri kan være så detaljert at man tror man ser på et fotografi.

Bakgrunnen for at bildet ble laget spiller en rolle både ut fra om det kan være politiske eller andre hensyn bak framstillinga, og i forhold til om det er lagt mye arbeid i å få det realistisk. Illustrasjoner til eldre aviser eller pamfletter ble ofte laget svært raskt, og kunne ha liten forbindelse med virkeligheten. De kan ofte sammenlignes med bruk av mer eller mindre relaterte arkivfoto i dagens aviser, de er illustrasjoner som gir lite informasjon om det som beskrives i teksten de står til, men som øker leserens interesse for å lese teksten. I andre tilfeller kan bildet være av stor kvalitet, for eksempel en gravering som viser en nå tapt arkeologisk gjenstand i en katalog.

Kunstnerens dyktighet spiller også en stor rolle for hvor mye informasjon som kan hentes ut. Her er det ikke mulig å sette opp noen enkel formel. En dyktig kunstner vil kunne få med flere detaljer og er i stand til å gi et mer realistisk bilde, men han vil også være bedre i stand til å forvrenge virkeligheten ved å legge inn sin egen tolkning. En mindre dyktig kunstner vil på sin side ofte ha mindre detaljrikdom, men på den annen side kan han ha fokusert mer på å gjengi motivet realistisk fordi han ikke har kapasitet til å bruke fantasien til å forme framstillinga. Man kan sammenligne dette med at en amatørtegner ofte vil få et bedre resultat av å tegne av noe enn hvis han eller hun bare bruker fantasien, mens en dyktig tegner kan bruke fri fantasi og allikevel få et tilsynelatende realistisk resultat.

En teknikk man kan hente inn fra kritisk behandling av tekster er det å sammenligne flere kilder. I en rekke tilfeller vil man ha bilder som gjengir det samme. Sammenfall mellom to bilder styrker antagelsen om at det er realistisk gjengitt. Som med skriftlige kilder må man passe på at det ikke dreier seg om at den ene gjengir eller imiterer den andre, eller at det er to gjengivelser basert på en felles kilde som kanskje inneholder feil.

I noen tilfeller er det viktig å stoppe i tide. Et maleri som viser torgsalg på en plass i en by er en kilde til at det på et tidspunkt ble holdt markeder der. Men detaljene i bildet kan være helt gale, for eksempel i forhold til hvilke varer som selges, teknologi som brukes eller sosiale forhold.

Portretter

Fotoalbum fra Møre og Romsdal
Foto: Halvard Hatlen, 2009

Et portrett er i moderne forstand et bilde av en person der trekkene er realistisk gjengitt. Historisk er definisjonen en annen. De eldste kjente portrettene var idealisert, og ga antagelig i liten grad et lite realistisk bilde av personens faktiske utseende. I romersk tid finner man noen portretter som må regnes for å være helt realistiske, men også der var det en stor grad av idealisering, og dette fortsatte i senere tid. Også i dag er det vanlig med en viss idealisering av personer, selv om man nå ofte legger seg mer opp mot Oliver Cromwells ønske om å bli avbildet med ”vorter og alt”. Selve utseendet brukes i historiesammenheng først og fremst som illustrasjon, men det kan være grunn til å advare mot å bruke malerier til å styrke antagelser som slektskap mellom to personer. Der slektskapet av andre årsaker er trukket i tvil, er det fare for at likhet i malerier ikke er familielikhet, men at de er lagt inn nettopp for å styrke en påstand om slektskap. Man ser dette tydelig i rekken av romerske keiserportretter, der hvert dynasti har sine særtrekk, selv om forbindelsen mellom keiserne i mange tilfeller var gjennom adopsjon og ikke slektskap.

Portretter kan gi informasjon om klesmoter, verdighetstegn og lignende. Dersom flere personer er avbildet kan de også si noe om familieforhold. Det er grunn til å være kritisk til mye av denne informasjonen. Et portrettmaleri skulle gjerne vise personen fra sin beste side. Dermed kan klesdrakter ha blitt framstilt som langt flottere enn de egentlig var, og det kan ha blitt lagt til maktsymboler som personen egentlig ikke skal assosieres med. Mest usikre er posthume portretter. Et eksempel på dette er et tidlig maleri av Jesus Kristus, hvor Jesus henger på korset iført romersk embetsmannsdrakt. Kunstneren har villet gi sitt publikum et bilde av subjektets status, og bruker symboler han selv kjenner.

Historiske hendelser

Mange historiske hendelser er avbildet i malerier. Slike malerier kan gi viktig informasjon, men det er også viktig å være kritisk til opplysningene man får. Et viktig prinsipp kan hentes fra hvordan vi behandler tekster: Se på avstanden i tid mellom hendelsen og malerier. Normalt vil et nærhet i tid gi større sikkerhet for at maleren faktisk kjente til hva som skjedde og har avbildet det realistisk Dette gjelder også nyere historiske malerier, hvor kunstneren har studert historien gjennom andre kilder: Bildet viser da informasjonen fra disse kildene sett gjennom kunstnerens øyne, og gir ingen ny informasjon.

Et typisk problem med avstand i tid er at maleren legger inn elementer fra sin tid i maleriet. Dette er velkjent fra kirkekunst, der bibelske scener ofte viser mennesker i drakter fra middelalderen eller andre perioder. I historiske malerier er klær, våpen og teknologi ofte gjengitt ut fra kunstnerens egen periode, slik at en avbildning av et slag eller en beleiring ofte vil gi galt inntrykk.

Malerier av historiske hendelser kan også være sterkt farget av politiske eller andre hensyn. Kunstneren hadde ikke nødvendigvis selv noen grunn til å endre ting, men de fleste større malerier av eldre dato er bestillingsverk, og kjøperen hadde gjerne en spesiell grunn til å bestille det. Et maleri som viser en militær seier kan inneholde overdrivelser, enten av egen styrke for å overdrive hvor overveldende en seier var, eller av motstanderens styrke for å vise hvor dyrekjøpt eller mirakuløs seieren var.

Landskaps- og arkitekturbilder

Landskapsbilder er spesielt interessante for historikere når de inneholder bygninger eller mennesker. Også her er det helt avgjørende når de ble malt. Dersom en bygning sto da bildet ble malt, eller den i det minste hadde stått innenfor manns minne, er det sannsynlig at bildet er nokså realistisk. Her er både teknikken og kunstnerens dyktighet viktig. Det kan også være viktig å se på hvilken stilart et maleri tilhører – er det laget i en periode hvor man fokuserte på romantiske framstillinger, eller er det fra en periode hvor realisme i framstillingene sto sterkere. Kunnskap om den enkelte kunstner kan her være avgjørende for om man tolker bildet på rett måte. Et vanlig eksempel på slike bilder som kan være av interesse for lokalhistorikere er avbildninger av kirker; mange av våre eldre kirker forsvant før fotografiets tid.

Landskapsbilder kan også gi annen informasjon enn bygningshistorie. De kan for eksempel fortelle om et område var bebygd eller ikke, eller om det var oppdyrket eller lå brakk. Dette kan gi viktig informasjon om et områdes utvikling. Graden av realisme kan i noen tilfeller kontrolleres ved å sammenligne med fotografi tatt fra samme sted som bildet er malt fra. Dersom det er feil i gjengivelsen av naturlandskapet, som ikke kan forklares med senere naturlige eller menneskeskapte endringer, er faren desto større for at også kulturlandskapet er gjengitt ut fra hukommelsen eller fantasien.

Bilder av bebyggelse kan gi informasjon ikke bare om selve bygningene, men også om andre ting. Man kan lese ut informasjon om teknologi, sosiale forhold og annet. Nærhet i tid er da viktig, ellers kan det hende at man ser et bilde av senere tiders teknologi og sedvaner.

Fotografi

Vi er mer vant til å forholde oss til fotografier som kilder for informasjon, og det er dermed lettere å ta i bruk disse som kilder til spesifikk historisk informasjon. Mange er vant til å bruke bilder i aviser og illustrasjoner i bøker og tidsskrifter til å lese ut ekstra informasjon. Dette er dog ikke så utbredt som mange tror, da undersøkelser viser at mange ikke tolker informasjonen fra bilder, men kun forholder seg til teksten. For historikere kan det være viktig å bli bevisst på dette, slik at man ikke går glipp av informasjon i en sammensatt tekst. Vi kjenner også bruken av bilder som kilde fra en annen sammenheng, nemlig private bilder. Etter at fotoapparatet ble allemannseiet har vi blitt vant til å formidle informasjon til andre gjennom bilder, og til å selv ta imot informasjon gjennom dem. En historiker som jobber med tekster må løsrive seg fra fornøyelseslesingen og i stedet lese alle tekster kritisk, og på samme måte må det være med bilder. Man tar med seg kunnskapen om hvordan man henter informasjon ut av bilder, men må gjøre det på en kritisk måte.

Retusjering

Det heter seg at et fotografi ikke lyver. Selv om vi alle vet at det utmerket godt lar seg gjøre å lyve gjennom et fotografi, er det allikevel lett å glemme å være kritiske. Manipulerte bilder gjengis nå ofte i pressen, spesielt i ”sladreblader”. Det er et vanlig prinsipp at man skal si fra om dette i bildeteksten; i tilfeller der det ikke er oppgitt at et bilde er manipulert har det noen ganger blitt stor usikkerhet omkring hva som er riktig. Med datateknologi er det mulig å manipulere bilder på en måte som gjør det praktisk talt umulig å avgjøre om det er ekte eller ikke. Men det er viktig å huske at retusjering av fotografier går langt tilbake. Det var vanskeligere og dyrere, men hadde man ressurser kunne man gjøre det også før digitaliseringens tid. Blant de mest kjente manipuleringene av historiske bilder er fotografiet av Lenin, der Trotskij står ved siden av ham på originalen mens det er et tomrom i versjonen fra Stalins tid. Både i øst og vest ble bilder manipulert av politiske grunner. Også i Norge har vi eksempler på slik manipulering, om enn av mindre dramatisk karakter. Et kjent bilde av daværende kronprins Olav som hopper i Holmenkollbakken viser ham i et stilrent svev med samlede ski, men på originalen ser man at han hadde saks.

Arrangerte fotografier

Så lenge et fotografi ikke har blitt retusjert kan man være sikker på at det gjengir det som befant seg foran linsa da det ble tatt. Men det er fortsatt fare for at man lar seg lure av et arrangert bilde. Dette gjelder mange bilder fra kriger, der soldater utførte rekonstruksjoner for fotografene etter at hendelsen hadde funnet sted. Flaggheisingen på Iwo Jima er nok det mest kjente eksempelet på dette. Men også på andre arenaer finner vi mange feilkilder av denne typen.

Gamle fotografier som viser industri er svært ofte arrangert. Et kjent norsk eksempel er et bilde fra hallene på Christiania Spigerverk tatt i 1902. Når fabrikken faktisk var i drift lå oljerøyken så tykt i hallen at man ikke kunne ta et bilde, og det ble derfor tatt på en søndag. Bildet er en kilde til hvordan det så ut i hallen, men det gir et feilaktig inntrykk av forholdene for industriarbeiderne. Her kan vi sammenligne med opplevelsen man får av å besøke et industrimuseum – man får se maskiner som står stille og er blankpusset, og kan fort glemme at den gang de var i drift var de dekket av skitt og støyet forferdelig.

Datering av fotografi

Dateringen av fotografiet er avgjørende for dets verdi som kilde. Det kan fortelle oss om det dreier seg om et arrangert foto eller ikke, men en datering kan også øke mengde informasjon man får ut av bildet. Et foto av en bygate er i seg selv ikke nødvendigvis så veldig interessant, men har man en dato kan man for eksempel si noe om hvilke forretninger som fantes på nettopp det tidspunktet.

Mens datering av håndlagde bilder først og fremst er en jobb for kunsthistorikere, er det å datere et fotografi oftere er lettere for historikere. Det følgende er noen tips som kan gjøre dateringen lettere.

Teknologi

Hvilken teknologi som er brukt kan si noe om dateringen, men bare inntil et visst punkt. Et daguerrotypi er alltid blant de eldste fotografier, men teknikken ble brukt over en lang periode, og da mer avansert fototeknologi kom på markedet tok det tid før den hadde tatt helt over. Man kan også regne med at et fargefoto er fra etter et gitt år, men det kan være vanskelig å skille mellom en dyktigutført håndkolorering og et tidlig fargefoto.

Datering på selve bildet

En del bilder inneholder en datering. Det er tre typer av slike dateringer, som alle inneholder potensielle feilkilder. De bør helst styrkes gjennom annen form for datering.

  • Digital datering på selve bildet
  • Datering påført bildet eller baksiden av det ved eller etter framkalling
  • Informasjon i en digital bildefil, såkalte metadata

Digital datering på selve bildet vil i mange tilfeller være korrekt. En svakhet er at de fleste kameraer nullstiller datoen ved batteriskift, og man er derfor avhengig av at fotografen har stilt denne riktig. Her er det også mulig å bevisst feildatere, hvis fotografen har villet gi inntrykk av å være på et gitt sted til en gitt tid.

Datering som er påført bildet ved eller etter framkalling er av to typer. Den ene er en maskinell datering som er påført mange bilder ved framkalling. Denne angir ikke tidspunktet hvor bildet ble tatt, men tidspunktet hvor det ble trykket på laboratoriet eller i fotobutikken. En slik datering må antas å være sikker, og den gir derfor en siste mulig dato for når bildet ble tatt. Men man vet ikke hvor lenge filmen lå før den ble framkalt. Den andre typen er håndskrevne dateringer som er påført bildet eller baksiden. Slike dateringer er mer usikre. Dersom man vet at fotografen tok notater underveis er det grunn til å tro at de er nøyaktige, men så fort hukommelsen spiller inn får man et større slingringsmonn. På eldre bilder er det en fordel om man vet hvem som påførte tekst – dette gjelder både dato og beskrivelse. Det er stor forskjell på hvor sikker informasjonen er avhengig av om det er fotografen selv eller en annen som har påført den. I mange tilfeller kan det dreie seg om tekst som er påført av barn eller barnebarn med eller uten fotografens medvirkning. Teksten kan også ha blitt påført langt senere av fotografen selv, slik at selv året blir usikkert. Mange av oss har opplevd å finne bilder de har tatt på ferie, hvor de verken kan huske hvor eller når bildet ble tatt.

Metadata har flere svakheter. Når de er korrekte er det svært god informasjon, men som med annen digital datering er den avhengig av at dato og klokkeslett er korrekt innstilt på kameraet. Videre kan metadataene ble endret av programvare. Enkelte bildebehandlingsprogrammer overskriver de opprinnelige dataene, slik at man for eksempel for opp den datoen da røde øyne ble fjernet på bildet. Metadata vil gjerne inneholde kilde, så denne siste typen feil man ofte avsløres av at det er oppgitt et dataprogram og ikke en kameratype.

Datering fra motivet

Det er ofte mulig å datere et fotografi ut fra motivet. Landskapsbilder kan være svært utfordrende, og krever gjerne at man kjenner stedets historie nokså inngående, for eksempel at man vet når en vei ble anlagt eller når et område ble beplantet. Bilder fra bebygde områder er ofte enklere, og i mange tilfeller kan man i det minste komme ned til riktig tiår selv uten andre kilder. Da kan bildene gi opplysninger man ikke ellers kjenner til. Det følgende er noen tips om hva man kan se etter.

Mennesker

Menneskers klær og atferd kan ofte gi gode hint om datering. For å tolke slik informasjon trenger man en del historisk bakgrunnsinformasjon, for eksempel kunnskap om når flosshatter var vanlig, når slengbukser kom eller når spesielle yrkesgrupper virket i et område.

Biler

Biler kan gi en terminus post quem, det vil si en tidligste mulig dato for bildet. Dersom man ser en bil av 1930-modell er bildet tatt tidligst da denne modellen begynte å komme på veiene. Dette krever en del kunnskap om biler, men henvender man seg til en bilentusiast lokalt eller på nettet og viser fra bildet er det gode sjanser for at man får en datering. Ettersom biler kan ha lang levetid har man fortsatt et betydelig tidsspenn, men det gir et snevrere rom å lete i når man ser etter andre elementer som skal dateres.

På bilder fra okkupasjonsårene er det gjerne knottgenerator på bilene.

Bygninger

Bygninger kan gi gode dateringer dersom man kjenner den avbildede bygningens historie, men dersom bildet er eneste kilde til bygningens historie, eller man ikke vet hvilken bygning det er som er avbildet, kan man allikevel ofte lese noe ut av dem. Kunnskap om arkitekturhistorie er her nødvendig, men også her kan man nokså lett finne noen med rett kompetanse. Bruken av forskjellige stilarter, bygningselementer eller materialer kan gi en terminus post quem. Man kan også være så heldig at en arkitekturhistoriker kjenner bygningen, og kan datere bildet mer nøyaktig ut fra kjente endringer. Selve bygningen vil i mange tilfeller ikke gi informasjon som bidrar til datering, men på en gammel bygning kan man i en del tilfeller se om det er tatt før eller etter en kjent restaurering.

Lyktestolper, søppelkasser og annet

Bilder fra bymiljøer vil ofte ha med elementer som lyktestolper og søppelkasser. Det er ofte mulig å finne ut når slikt ble utplassert, og når man byttet modell. Har man et bilde med gasslykter er det ofte mulig å finne ut når man fikk over til elektrisk gatebelysning, og man har da en terminus ante quem, en siste mulige dato.

Forretninger

Dersom man har informasjon om stedet som er avbildet kan det være mulig å finne dateringer ut fra hvilke forretninger som er med på bildet. Men også om man ikke har slike opplysninger kan man noen ganger snevre inn dateringen. Spesielt hjelpsomt er det om man har en butikk som tilhører en kjede; da er det oftest enkelt å finne ut når kjeden ble grunnlagt. Skulle dette ikke gi noe direkte resultat kan det være noe å ta tak i for videre granskning, fordi næringsvirksomhet ofte er rimelig godt dokumentert.

Spør noen

Selv om bildet er eldre enn manns minne kan det allikevel være fornuftig å spørre eldre personer fra stedet om hjelp. Det er godt mulig at bildet inneholder elementer som de har hørt om, for eksempel forretningen der far var visergutt eller en pipe som en onkel murte opp. Slike opplysninger kan snevre inn dateringen betydelig.

Reklameskilt

Reklameskilt kan gi verdifull informasjon. I mange tilfeller kan det være mulig å finne ut når et produkt ble lansert, og til og med når man brukte en spesiell reklamekampanje. Noen skilt har også blitt landemerker, som for eksempel Freias skilt til Egertorget i Oslo.

Hjelp på lokalhistoriewiki.no

Har du et bilde du sliter med å datere og/eller stedfeste, og bildet er fritt eller du eier rettighetene, kan du laste det opp til lokalhistoriewiki.no og legge inn en forespørsel på historiske gåter. Kanskje kan andre brukere bidra med informasjon. Oppgi helst det du vet om bildet, slik at utgangspunktet er så godt som mulig.

Dersom du ikke har rettighetene til bildet og det er for nytt til å være fritt, kan du allikevel sende det over på epost til enkeltpersoner for å få hjelp.

Kilder og litteratur