Hjelp:Hvordan skrive om det sanselige?

Hvordan skrive om det sanselige? Det er et spørsmål mange historikere og museumsfolk har slitt med. Det er lettere å ta tak i det konkrete, både skriveteknisk og med tanke på kildene. Samtidig er vi klar over hvor viktige sanseopplevelsene er for vår forståelse av verden. Da er det rimelig å tenke at de også er viktige for vår forståelse av fortida. En beskrivelse av et samfunn uten sanselige elementer vil alltid mangle noe vesentlig. Denne artikkelen er ment som en hjelpende hånd til de som skal forsøke å formidle sanseopplevelser.

De forskjellige sansene – vi opererer nå med de fem klassiske sansene lyd, lukt, smak, følelse og syn – krever noe forskjellige teknikker. Lydbeskrivelser er spesielle, for der har vi til dels et teknisk språk, med desibel, toner og avstanden lyden er hørbar på. Men så fort vi skal si noe om kvalitet blir det vanskeligere også der. Når vi skal beskrive sanseopplevelser må vi ofte gå ut av det tekniske, leksikalske språket, og i stedet ty til sammenlikninger med sanseopplevelser som er kjent for leseren. Ikke sjelden blir det mer poesi enn fagprosa ut av det.

Noen generelle råd

Det viktigste er rett og slett å våge å beskrive sanseopplevelsene. Det kan være uvant, men her må man ut av komfortsonen hvis den er for snever.

Det neste skrittet er å tenke gjennom hvordan du selv oppfatter sanseopplevelsen. Ettersom det er noe fra historien har du kanskje ikke opplevd den selv engang, men i og med at det er noe du skal formidle kan vi gå ut fra at du vet noe. I andre tilfeller har du kanskje opplevd det selv, for eksempel gjennom rekonstruksjoner. Let etter referanser i vår moderne verden. Her kan innfallsmetoden være viktig: Hva assosierer du det med.

Å kunne noe om historie er å kunne noe om endring, og dette må du nå ta i bruk. Når du har klart å beskrive selve det som sanses må du nemlig også beskrive omstendighetene. Lyden av den første bilen kan vi høre i dag; det finnes gamle bilmotorer som kan gjenskape den. Men sanseopplevelsen man hadde da den første bilen kom kjørende var noe annet enn det er å høre det på et museum i dag. I dag er vi vant med motordur, og verken lyden eller synet av en bil har noen sjokkverdi – men da den første kom kjørende må det ha gjort et voldsomt inntrykk på folk. Vi må altså også prøve å beskrive mer enn selve lyden og synet, og også si noe om helheten.

Et siste generelt tips: Bruk gjerne sitater. Dersom det finnes en samtidig beskrivelse av opplevelsen, la den for all del komme fram. Det spiller ingen noen rolle hvor «uleksikalsk» den er; det er en samtidig kilde til hvordan noe ble oppfatta.

Lukt

Luktopplevelser kan være vanskelige å beskrive. Lukt kan se ut til å være den sansen som vekker sterkest følelser hos oss. En lite drag av en lukt vi kjenner igjen fra barndommen kan være nok til å vekke minner til live, til og med minner vi ikke trodde at vi hadde lenger.

Beskrivelser av luktopplevelser er ofte helt avhengige av sammenlikning. Når vi skal beskrive en lukt vi ikke lenger kan finne, annet enn kanskje under rekonstruksjoner av gamle teknikker, må vi finne en kjent lukt som den kan sammenliknes med. Vi må også ty til adjektiver for å fortelle om lukta var sterk, svak, påtrengende, kvalmende og så videre.

Som med andre sansebeskrivelser er det også her viktig å få med helheten. Var det en kjent lukt eller ikke? Ble den oppfatta som like sterk den gangen som nå?. Vi kan se på noen konkrete ting:

Tidligere tiders samfunn beskrives ofte med ord som stinkende, illeluktende og liknende. Her er det et poeng at lukter oppfattes forskjellig, og at vi blir vant til dem. Hvis vi kunne reist i tid, og brått hadde havna i en middelalderby, ville stanken vært noe av det første vi la merke til. Men ser vi på kilder fra middelalderen er det tydelig at de hadde en oppfatning av stank da også. Et eksempel på det er at garvere måtte holde seg i visse områder, fordi de forpesta lufta omkring seg. Helt inn på 1800-tallet var det også slik at man trodde på miasma, litt forenkla det at dårlig lukt førte med seg smitte. Mens det meste - uvaska kropper, kloakk, slakteavfall og så videre – ville støte vår luktesans, var sanseopplevelsen på den tida en annen. De som har vært i et hønsehus kjenner til hvordan det er en overveldende lukt den første gangen, men at det raskt går seg til så man nesten ikke merker det.

En annen viktig ting er om lukter er fremmede eller ikke. Vi kan enkelt beskrive lukta av krydder, for de lukter jo det samme i dag. Men sanseopplevelsen av å lukte kanel eller karri for første gang i voksen alder, og å lukte det når man har vokst opp med krydderne, er noe helt annet. Det samme gjelder ting som sjokolade, kaffe og te.

Smak

Smak krever også sammenlikning. Ofte vil det ikke være så vanskelig å finne en paralell, og når det gjelder smaker kan vi oftest også gjenskape dem. Her er noe av det viktigste de nye smakene - igjen er det noe annet å smake ting for første gang i voksen alder enn å ha vokst opp med det.

Det er også et poeng at for de aller fleste mennesker var kostholdet før oftest nokså ensidig. De store smaksopplevelsene var det altså langt mellom. Smaken av kakene til jul var noe annet den gang man svært sjelden spiste noe som var så søtt og fett til daglig, og krydderne som ble brukt i dem var mer eksotiske.

Følelse

Følelsen av noe, det taktile, kan være vanskelig å beskrive – eller det kan være veldig enkelt å finne noe å sammenlikne med. En ting som ofte må beskrives ved hjelp av det taktile er klær; var de myke som silke eller røffe som sekkestrie. For møbler kan det også være interessant å beskrive det taktile – harde, flisete, ukomfortable og så videre.

Syn

Når det gjelder synet er det veldig tydelig at synet av noe nytt er viktig. Katedralen som reiser seg, det første bygget man har sett som er på over to etasjer. Byen som strekker seg utover når man ser den fra en ås, og sjøl kommer fra ei grend med tre-fire gårder. Den første bilen som kjører for egen kraft gjennom gatene, mens man sjøl går til fots. Fargerike klær mens man sjøl går i ubehandla ull.

Her kan vi finne inspirasjon i våre egne følelser når vi opplever noe nytt på reise. Hvordan er det å se Paris, Roma eller London for første gang, eller for den saks skyld Geirangerfjorden, Besseggen eller Snøhetta. Selv da får vi kanskje ikke helt den samme effekten, for vi har sett bilder og film som kunne forberede oss på synet. Vi har også blitt så vant til at det kommer nye ting inn i hverdagen at vi knapt reagerer på slikt, men i en tid da verden gikk mye saktere og opplevdes som mye mindre var det ofte et sjokk å se nye ting. Så vi kan se til våre egne følelser – og kanskje forstørre dem litt.

Lyd

Lyd kan som nevnt beskrives teknisk, inntil en viss grad. Mange av lydene har vi også i dag, eller vi kan gjenskape dem. Her er også omstendighetene viktige. Er det en ny lyd, eller er det en lyd som hadde helt andre betingelser før. Kirkeklokker kan være et eksempel: Det som i dag oppfattes av mange som en ulyd, var tidligere for mange den eneste gangen i uka der man virkelig forholdt seg til hvor mye klokka var, og en viktig melding om at nå må man komme seg i kirka. Samtidig er også omstendighetene annerledes. I dag svelges mye av lyden fra klokkene av bygninger, bilstøy og annet, mens klokkene i tidligere tider ringte ut over åpne jorder. Selv byene våre var så små at alle kirkeklokker kunne høres over hele byen.

Bakgrunnsstøyen i det moderne samfunnet er et poeng i seg selv. Mange lyder som vi ikke oppfatter som spesielt dominerende, kan tidligere ha vært omtrent det eneste man hørte i hverdagen, mens de nå er dempa av trafikkstøy og annet.

Lyden av industrielle prosesser er også viktig. For mange steder var det ikke bare noe som berørte arbeiderne, men hele samfunnet. Sagbruket som gikk dag ut og dag inn, fabrikkpiper og hammerslag, godstog som rulla gjennom sentrum og så videre. I dag blir det gjort lyddempende tiltak overalt, og på arbeidsplasser er det krav om hørselsvern. Vi har derfor vanskelig for å forestille oss hvor intenst lyder kunne bli oppfatta tidligere, og hvordan hvert lokalsamfunn kunne ha sitt eget «lydspor».