Hjelp:Omtale av nålevende personer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Omtale av nålevende personer er noe som alltid må gjøres med forsiktighet. Når man publiserer opplysninger om levende personer på nettet beveger man seg fort over fra historieskrivning til journalistikk. De etiske retningslinjene for dette er for en stor del sammenhengende, men det er noen ekstra ting man må ta hensyn til når man skriver om den senere tids historie.

Personvernet

Personvernloven beskytter enkeltpersoner mot krenkende omtale, utlevering av privatlivet og annet. Både journalister og historikere kan benytte seg av unntak i personvernloven, fordi prinsippet om trykkefrihet er nedfelt i Grunnloven. Dersom behovet for publisering er større enn behovet for vern av den enkelte person kan man ofte gå ut over det som ellers er tillatt. Man skal allikevel være svært forsiktig med å trekke dette for langt. Konsekvensene av overtramp kan bli injuriesøksmål dersom noen føler seg krenket, eller påtale dersom man har spredd opplysninger som skulle vært vernet.

Selv om personen man skriver om er i offentlighetens søkelys må man også være forsiktig når man går inn i privatsfæren, fordi man risikerer å krenke andres privatliv. Omtaler man forhold i et ekteskap kan dette være greit i forhold til den parten man omtaler, men den andre parten i ekteskapet kan føle seg krenket.

Helsetilstander skal som hovedregel ikke omtales. Bare der dette er en del av personens offentlige virke kan man tillate seg det, for eksempel dersom personen er utøver av handikapidrett. Selv da må det gjøres med stor omhu, og man må spesielt passe på i forhold til omtale av arvelige tilstander, fordi slik omtale også omfatter personer som er slekt med den man beskriver.

Politisk og religiøs tilhørighet skal bare omtales der dette er nødvendig. Når en person har blitt kjent for sin aktivitet som idrettsleder er det ingen grunn til å ta med hvilket parti han eller hun tilhører, men dersom personen har stilt som kandidat i et valg eller har representert et parti som folkevalgt blir det relevant og opplysningen er kjent fra offentlige kilder. Det må dreie seg om opplysninger som er offentlig kjent, for eksempel ved at personen har representert et parti eller har hatt styreverv i det, eller at personen har en stilling eller et tillitsverv i et trossamfunn.

Straffedommer omtales kun dersom de er offentlig kjent og det er av stor betydning for forståelse av temaet. Dersom slikt kan anonymiseres bør man velge å gjøre det. Det kan for eksempel være nødvendig å nevne at en idrettsforening ble rammet av en overgrepssak, fordi dette kan forklare nedgang i medlemstall og anseelse, men man trenger da ikke å navngi overgriperen. Dersom det er hensiktsmessig med en viss identifikasjon kan man gjøre som i aviser og oppgi kjønn og alder.

Vær varsom-plakaten

Pressen opererer etter Vær varsom-plakaten, et sett etiske retningslinjer om utdyper eller kommer i tillegg til det formelle personvernet. Kun de som er tilsluttet redaktør- eller journalistforeninger er underlagt plakaten, men den kan med fordel brukes også av andre som publiserer på nettet. Når man omtaler nålevende eller nylig avdøde personer, eller hendelser som ligger kort tid tilbake i tid, er det av stor viktighet å være forsiktig med sine formuleringer.

Når man bare må…

I en avisredaksjon eller et tidsskrift er det personer som har ansvar for å lese gjennom det som skal publiseres, og man har dermed en sikkerhetsventil. Det er fort gjort å bli for entusiastisk i sitt arbeid, slik at man blir blind for behovet for å verne den man skriver om. På en wiki blir alt publisert direkte, slik at man ikke har denne sikringen. Dersom man skriver artikler som man antar befinner seg i et grenseland kan det derfor være lurt å alliere seg med en annen bruker før man legger det ut, slik at man kan sende teksten over på epost og får en gjennomlesning med friske øyne.

Hvordan håndteres overtramp

Dersom det oppdages et mulig overtramp mot personvernet eller god publiseringsskikk på lokalhistoriewiki.no kan hele eller deler av en artikkel bli fjernet. Dersom det dreier seg om grove overtramp skjer dette ved sletting, slik at teksten ikke lenger blir offentlig tilgjengelig. Er det småting eller tvetydige utsagn det dreier seg om, kan det ordnes med vanlig redigering av artikkelen.

Den som griper inn slik bør også kontakte artikkelforfatteren. Muligens er alt i orden, eller det kan bli riktig med noen ekstra referanser; uansett bør den som har skrevet det bli gjort oppmerksom på problemet.

Slike overtramp får normalt ikke konsekvenser for artikkelforfatteren. Kun dersom det er åpenbart at personen har lagt ut tekst for å skade noen vil det bli snakk om reaksjoner som blokkering. Skulle det derimot oppstå et mønster med mange overtramp kan det bli nødvendig med en reaksjon for å beskytte lokalhistoriewiki.no og Norsk lokalhistorisk institutt.

Hvem har ansvaret?

Det er artikkelforfatter som har det juridiske ansvaret for det som publiseres. Ettersom alle endringer kan spores er det slik at kun den som har lagt ut problematisk tekst som har ansvar, andre forfattere i samme artikkel er ikke ansvarlige.

Dersom en person med veileder- eller administratorrolle på lokalhistoriewiki.no, eller Norsk lokalhistorisk institutt, blir orientert om en problematisk tekst oppstår et ansvar for å vurdere om man skal gripe inn. Det må da innen rimelig tid komme enten en forklaring på hvorfor man lar teksten stå, eller den må omskrives eller fjernes. Så lenge dette skjer innenfor et rimelig tidsrom har ikke NLI eller administratorer noe juridisk ansvar.

Hvor lang tid man kan bruke på slike vurderinger avhenger av graden av alvor, hvor lett det er å avgjøre om teksten er krenkende eller ikke og praktiske ting som om hendelsen skjer under ferieavvikling. I praksis vil administratorer ofte gripe raskt inn, og så heller gjenopprette dersom man kommer til at teksten kan forsvares. Som en statlig organisasjon er NLI underlagt forvaltningsloven i forhold til henvendelser som rettes direkte dit. De enkelte administratorer er ikke underlagt forvaltningsloven, såfremt de ikke også er ansatt av NLI og det er åpenbart at henvendelsen er rettet til NLI og ikke den enkelte person.