Hugenotter
,_commander_of_Akerhus_1689-1706,_dated_1699.jpg)
Hugenotter er en betegnelse på tilhengere av den reformerte lære i Frankrike, basert på læren til den franske reformatoren Jean Calvin (1509–1564), også kalt kalvinisme.
Ordet skal komme fra huguenot den franske uttalen av det tyske eidgenossen, 'forbundsfelle, medlem av det sveitsiske edsforbundet (Eidgenossenschaft)', altså en person fra eller med tilknytning til Sveits, hvor Calvin bodde og virket i store deler av livet. Betegnelsen ble først brukt av motstanderne, siden av dem selv. De fleste tilhørte borgerstanden, men også mange fra adelen var hugenotter. Denne store støtten blant personer med politisk innflytelse er viktig for å forstå hvorfor det tok så lang tid for kongemakten å bekjempe dem. I Frankrike var det krig i mer enn 30 år mellom hugenotter og katolikker.
Hugenotter ble forfulgt i Frankrike til ediktet i Nantes 1598, men beskyttelsen ble opphevet 22. oktober 1685. I løpet av 1700-tallet flyktet flere hundre tusen hugenotter til andre land i Europa, også til Danmark-Norge hvor de fikk flere privilegier.
Hugenotter i Norge
- François Coudrioux (1611–1676 i Brunlanes) var bestyrer ved Hassel jernverk da det ble etablert i 1649 og fram til 1657, da han ble hytteskriver på Fossum Jernverk. Hans etterslekt i Norge bruker navnet Cudrio.
- Nicolai de Seue, også de Seve, (f. 1629, død 19. april 1706 i Christiania) fransk adelsmann og offiser i dansk-norsk tjeneste.
Kilder og litteratur
- «hugenotter» i Store norske leksikon
- Hugenott i Det Norske Akademis ordbok
- Hugenotter i Norsk historisk leksikon