Hulløynesset (Hamarøy gnr. 250/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hulløynesset (gnr. 250/1) er et bruk under Hulløynesset (gnr. 250) i Hamarøy kommune.

Skyld og bruksnummer

  • Gnr. 50 Bnr. 1 med 2,04 mark i skyld
  • Matr.nr. 132 lnr. 215
  • Gammel skyld 1 pund 9 mark

Gårdshistorie for Hulløynesset

2. november 1841 ble kongeskjøtet på gnr. 50 bnr. 1 gitt til Hans Albrigt Johannesen for 50 spesidaler. Eiendommen ble samtidig påheftet en årlig jordavgift på 5 skjepper bygg, noe som utgjør omtrent 87 liter korn. Etter at Hans Albrigt hadde drevet gården i 15 år, ble den solgt videre til Hans Petter Eriksen på Storå, den 25. mars 1756, for 60 spesidaler.

Gården ble nå bygslet videre til Lars Andreas Larsen f. 1820, som bosatte seg på gården sammen med kona Bergithe Margrethe Jacobsdatter. De fikk i løpet av tida på Hulløya barna Elisabeth Ovidia f. 1842, Katrine Marie f. 1844, Oline Andrea f. 1846, Ole Andreas f. 1849, Johan Peder f. 1852. Johanne Peroline f. 1854 og Ingeborg ca. 1856. 12. mai 1863 overtok Lars og Bergithe skjøtet på gården for 100 spesidaler, og ble dermed selveiere av Hulløynesset.

Folketellinga for 1865 viser at familien drev gården med 1 hest, 3 kyr, 10 sauer og 1 gris. I tillegg til husdyrhold, og korn- og potetdyrking livnærte Lars Larsen seg av fiske på heimsjøen. Til å hjelpe seg på gården hadde Lars og Bergithe de to tjenestedrengene Peter Johannesen og Ingebrigt Larsen. I tillegg tjenestegjorde Mette Johannesdatter på Hulløynesset.

Som selveiere hadde Lars og familien anledning til å dele ut husmannskontrakter, noe de også gjorde. I 1865 lå det to husmannsplasser under gnr. 50, bnr. 1. På den ene oppholdt fiskeren Johan Johnasen seg. Johan f. ca. 1810, kom til Tysfjord fra Steigen. Den andre husmannsplassen var bosatt av Ole Tollevsen f. ca 1823, og barna Jørgen og Inger. Som husmann uten egen jord må Ole ha bygslet en del av jorda på bnr. 1. På denne holdt han 4 kyr, 3 sauer og 15 reinsdyr.

1870-tallet

Året etter overtakelsen av gården fikk Lars Larsen skilt ut en mindre del av eiendommen. Hulløynesset, senere kalt Norberg, ble skilt ut som bnr. 2 under gnr. 50 den 28. mai 1864, og ei skyld på 13 skilling eller 0,13 mark. 23. mai 1870 ble bnr. 2 så solgt til Hans B. Olsen for 32 spesidaler. I de nærmeste årene ble bnr. 2 bygslet videre til husmenn.

Folketellinga for 1875 forteller oss at Lars Larsen og Bergihe Jacobsdatter fremdeles var selveiere over bnr. 1. Siden 1865 hadde husdyrholdet endret seg noe. Familien hadde kvittet seg med hesten, og gården hadde ei ku mindre. Av korn ble det dyrket både rug og bygg, og det ble satt hele 4 tønner poteter. Det befant seg også en husmannsfamilie under bnr. 1 i 1875. Dette var Inebrigt Larsen f. 1834 og Oline Larsdatter f. 1846, datter av Lars og Bergithe. I folketellinga for 1875 blir det oppgitt at familien hadde sønnene Johan f. 1868 og Harald f. 1864. Dette året finner vi også at Emilie Nilsdatter f. 1863, var pleiedatter på gården. Ingebrigt og Oline livnærte seg som best de kunne ved at han rodde fiske på heimsjøen og i Lofoten, og ved at hun stelte hjemme med 1 ku, 3 sauer og en liten potetåker. Ettersom de to ikke eide egen jord foregikk jordbruket på foreldrenes eiendom. 9. oktober 1876 undertegnet Lars Larsen et dokument som sikret Ingebrigt Larsen og Oline Larsdatter rett for sin levetid til vederlagsfritt å sette opp hus hvor som helst på eiendommen. De fikk også forsyne seg av skogen til brensel og benytte en jordflekk som potetåker.

1880-tallet

Lars Larsen solgte 21. mai 1880 bnr. 1 Hulløynesset til svigersønnen Nils Andreas Pedersen f. 1845, fra Tørnes. Nils ble gift med Johanna Peroline Larsdatter i 1876, og hadde ved overtakelsen av gården fått barna Peder Martin f. 1877, Jacobine Jonette f. 1878 og Birgitte Margrethe f. 1880. Senere kom også Lars Andreas f. 1882, Grete Margrete Kristianna f. 1884, Ole Martin f. 1885, Grete Marie Kristiana f. 1888, Konstance Aagot f. 1891, Kristen Marselius f. 1892 og Nikolai Jentoft f. 1910.

Folketellinga for 1900 forteller at familien drev gården videre i dens tradisjonelle form, hvor husdyrhold, potetdyrking og fiske var de sentrale elementene. Folketellinga viser oss samtidig at Lars Larsen, til tross for at han solgte gården 20 år tidligere, fremdeles bodde på Hulløynesset. Lars, som nå var 82 år, skal ha fungert som en lokal føderådsmann.

Bosetting på Lille Hulløy

I årene mellom 1900 og 1910 bosatte det seg to familier på Lille Hulløy under bnr. 1. Vi finner blant annet at Odin Nilsen f. 1877, utstedte et skadesløsbrev til grunn-eier Nils Pedersen på 400,- kr i 1907 med sikkerhet i husbygningene og alt ”naglefast inventar” på eiendommen. Odin, som opprinnelig kom til Tysfjord fra Mosjøen, arbeidet her som steinarbeider og tømmermann. På bruket på Lille Hulløy levde han i 1910 sammen med kona Jakobine Jonette Nilsen f. 1879, som var datter av Nils Pedersen på bnr. 1. I 1910 hadde familien de seks barna Alfrida f. 1901, Konstanse f. 1902, Alfred Norman f. 1904, Olaf Johannes f. 1906, Birger f. 1908 og Øulf f. 1909. Barnas fødested bekrefter også antagelsen om at Odin og Jakobine bosatte seg på Lille Hulløy rundt 1907. De fire første barna, med Olaf Johannes f. 1906 som den siste, ble født i Mosjøen, mens nestemann, Birger f. 1908, kom til verden i Tysfjord. Odin jobbet som steinarbeider på Drag, og med bolig på Lille Hulløy var pendleravstanden levelig. Familien valgte likevel senere å bosette seg på Drag.

Den andre familien på Lille Hulløy var Jakobine Jonettes eldre bror, Peder Martin Nilsen f. 1877. I likhet med Odin Nilsen jobbet også Peder som steinarbeider på Drag, og hadde fiskeriene som tilleggsnæring. Peder var gift med Trine Heiberg Hermansdatter f. 1878. Folketellinga for 1910 oppgir at de to var bosatt på gården sammen med barna Kilihan Halftan f. 1902, Jakob Antonius f. 1904 og Ingolf Herman f. 1907. Vi finner også parnepika Nora Johanna Jensen f. 1899 og Helga Hansen f. 1887 på gården. Sistnevnte hadde ansvar med å hjelpe Trine med husdyrstellet.

Som vi har sett lot Nils Pedersen de to eldste barna drive gårdsbruket på Lille Hulløy i starten av 1900-tallet. Hos Nils Andreas selv hadde lite forandret seg over de ti siste årene. Hulløynesset ble i 1910 drevet i kombinasjon med fiske og inntektene fra husmannsplassen under bnr. 1. Vi finner at denne nå var bebodd av Kristian Andreas Akselsen f. 1844, kona Bergite Marie Nielsen f. 1850 og barna Nikoline f. 1887 og Hilmar Petrus f. 1895. Husmannsfamilien livnærte seg av Kristians arbeid som fisker og et begrenset antall husdyr.

Gården selges

Etter å ha inngått ekteskap med Aslaug Kristiansen f. 1892, i 1915 tok Nils Pedersens sønn, Lars Andreas Nilsen, stadig mer av ansvaret for drifta av bnr. 1. Dette var foranledningen til at Nils Pedersen solgte gården til sønnen den 8. september 1920 for 8000,- kr. Etter salget ble Nils ble selv boende på Hulløynesset fram til sin død i 1930.

29. april 1922 ble gårdsbruket delt i to lide deler da bnr. 3 Vindsnes ble skilt ut fra bnr. 1 med 0,96 mark i skyld. Bnr. 1 lå da igjen med en skyld på 0,95 mark. Eieren av det nylig utskilte bnr. 3 var Odin Langnes. Lars Nilsen ble ikke sittende lenge som eier av gården. 24. oktober 1923 solgte han gårdparten videre til Anders Pedersen for 6500,- kr. Anders ble samtidig ansvarlig for å svare det kåret som var opprettet mellom Nils Pedersen og sønnen da gården ble solgt første gang.

Anders Pedersen drev bnr. 1 Hulløynesset fram til 1935, da de vanskelige økonomiske tidene førte til at gården endte opp på tvangsauksjon. To år senere kunne Anders og sønnene Peder, John og Einar Andersen igjen overta gården for 2000,- kr. I matrikkelen for 1950 var det sønnene som på skjøtet sto oppført som eiere av gården. Pr. 2009 står Sigrunn A. Jakobsen [siden 1981], Olive Andersen [siden 1993], og Inga Andersen [siden 1993] oppført som eiere av gnr. 50, bnr. 1 Hulløynesset på Hulløya.

Se også


1850 Tysfjord komm.png Hulløynesset (Hamarøy gnr. 250/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hulløynesset_(Hamarøy_gnr._250/1)&oldid=2410276»