Husabø gnr. 6, bnr. 14

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Ole Øysteinsen (Tednes) Tendenes født 12 mars 1824 på "Østenparten" på Tednes på Erøy i Erfjord. Sønn til Øystein Olsen Ytre Jårvik (1791-?) og hustru Gunla Torgersdatter Tednes (1794-1866)

Gift 1849 med Laurentse Larsdatter Tandranes født 1825/26 på husmannsplassen "Tandranes" på Barkeland i Jelsa. Datter til Lars Ingebrigtsen Tandraneset (ca. 1785-1857) og hustru Joren Johannesdatter Grønnevikjå (1790-1828/1829).

Ole og Laurentse overtok ved skjøte på "Østensparten" (gammelt bnr. 2) på Tednes på Erøy i 1866, men flyttet ca. 1869 til gården Husabø på Hundvåg i Hetland.

I 1875 sådde de 1/2 tønne bygg, 6 tønner havre, 12 tønner gressfrø, 6 tønner poteter. De hadde 6 kyr, 1 kalv, 29 sauer og 1 gris

Ole og Laurentse hadde barna:
  1. Grete Johanne Olsdatter Tendenes (1850-1900) gift med Torbjørn Jakobsen Imsland (1850-1909)
  2. Anna Margreta Olsdatter Tendenes (1853-1886) gift med Styrmann Lars Rasmussen (ca. 1843-før 1886)
  3. Østen Olsen Tendenæs (1856-1943)
  4. Ole Olsen Tendenes (1859-1883) Styrmann i utenriksfart
  5. Lars Olsen Tendenes (1862-?) Sjømann, Amerika
  6. Laurits Olsen Tendenes (1866-?)
  7. Johannes Olsen Tendenes (1866-1867)
  8. Laurits Olsen Tendenes (1869-?), Amerika
  9. Johan Olsen Tendenes (1872-?) Sjømann

De to siste barna ble født på Husabø.

Martin Nag skriver: Kveker-storfamilien Ole Tendenæs, - fra Erfjord til Hundvåg i 1869.

I 1869 dro stor-familien Ole Tendenæs (f. 1824) fra Erfjord i Ryfylke og slo seg ned på Husebø på Hundvåg. Oles foreldre Østen O. Tendenæs (1791-1876) og hustru Gunla Torgersdatter ble også med til Hundvåg; Østen er betegnet som "Folgemand" på "Gaarden Husebø" i en kveker-protokoll... Og da en av Oles døtre, Anna Tendenæs (1854-1886), døde på Husebø, heter det om henne: "enke og datter af Ole Tendenæs"...

Ole Tendenæs og hans kone Laurentse (f. 1825) og deres seks barn er alle oppgitt som kvekere i Erfjord 1866. Allerede i 1856 hadde ekteparet Tendenæs meldt seg ut av Statskirken, og de to sto sentralt i storhetstiden for kveker-bevegelsen i denne region i 1850- og 1860- årene...

Men altså - i 1869 oppbrudd: Ole Tendenæs slo seg ned som bonde og sildesalter på Husebø. Og da sønnen Johannes ble født på Hundvåg, den 29. november 1872, står det i kirkeboken om foreldrene: "Ole Østensen Husebø og Hustru Laurense Larsdatter av Vennernes Samfund".

Bygdebokforfatteren Magnus Våge skriver at Ole Tednes (Tendenæs) hadde gården Tednes i Erfjord "etter faren i 50-60-åra". Om årsaken til flytningen fra Erfjord til Hundvåg kan vi - foreløpig - bare spekulere: Ville resurs-familien Tendenæs helst bo nærmere kveker-sentrum?

Så sent som i 1889 figurerer "Ole Tendenes" (65) og "Laurentse" (63) i en kveker-protokoll: Storhetstid! Klimaks!

For øvrig har jeg (Martin Nag) en fyldig omtale av Ole Tendenæs og hans kvekerfamilie i artikkelen: "Erfjord-kvekerne, - en kulturbevegelse 'nedenfra' i folkedypet i Ryfylket"  i årsskrift Sauda Sogelag (Sauda 1997, s. 85-97).

Østen Olsen Tendenæs født 9 april 1856 på "Østenparten" på Tednes på Erøy i Erfjord, død 15 januar 1943.

Gift med Laura Marie Gabrielsdatter Husebø født 7 juli 1856 på Husabø på Hundvåg, død desember 1942. Datter til Gabriel Larsen Store Vatne (1818-1856) og hustru Krestine Olsdatter Husebø (1824-1905).

Østen og Laura Marie hadde barna:
  1. Olga Østendatter Tendenes (1881-1969) gift med dampskipsmaskinist Leif Johannes Ringøen (1877-1920).
  2. Ole Østensen Tendenes (1884-1902). I Stavanger Aftenblad 27. juni 1902 står følgende notis. I Stavanger Aftenblad 27. juni 1902 står følgende notis. "Dødsfald Vi har i dag modtaget telegrafisk underretning fra Solombal ved Archangel om, at vor kjære søn Ole, 18 aar gammel, er død ved et ulykkestilfælde ombord i dampskib "Nor", hvilket det er vort tunge lod herved at meddele slegt og venner. Husebø den 16de juni 1902. Laura Tendenæs. Østen Tendenæs."
  3. Gabrielle Sigfrid Østensdatter Tendenes, butikkarbeider (1887-1941).
  4. Laurentse Østensdatter Tendenes (1888-1966)
  5. Karstein Østensen Tendenes (1892-1947), Forliste med D/S "Skoghaug" etter å ha gått på en mine 24. desember 1947
  6. Østen Laurentius Østensen Tendenes (1894-1918, butikkbetjent.

I 1891 er Laura utmeldt av statskirken og hører ikke til noe trossamfunn. De fikk utskilt bruk nr. 12 fra bruk nr. 9 på Husabø i 1877.  Dette er det bruket som Sigvald Austbø senere kjøpte.

I 1891 er Østen medlem av "Vennernes samfund" (Kveker)

I 1900 er Bertha Klongtveit, f. 1879 i Erfjord, budeie og Berthinius Norheim, f. 1878 i Sjernarøy, gårdsarbeider på gården.

I 1920 bor enka Olga Ringøen som er fattigunderstøttet hos dem. Olga bor sammen med barna sine, Johannes Ringøen, f. 1917 i Stavanger, og Laura Marie Kristine Ringøen, f. 1919 i Stavanger. På gården har de også hushjelperen Gorine Kjørholm, f. 1899 i Øvre Sirdal.

"Reform" var et 4-mastet skonnertskip. Det var bygget av stål ved Stavanger Støberi & Dok i 1893. Det var på 528 Bt. og var eid av et aksjeselskap med Thorstein Bryne som disponent. Som navnet antyder var skipet tenkt som en reform innen norsk skipsbyggingskunst i 1890-årene, dvs. hva seilskuter angår. "Reform" var Norges og - så vidt man vet - også verdens første havgående seilskute som hadde installert motor som hjelpemaskin. Som så mange nye tiltak ble dette skipet av "kyndige" sett på med den største skepsis og mistro, som igjen medførte at rederiet fikk mange og uante vanskeligheter å kjempe med under byggingen. Sett i historisk belysning, kan det sies at "Reform" var forgjengeren til motorskipene.

"Reform" ble kontrahert vesentlig med Bangkok-fart for øye, og skipet ble derfor gjort meget grunngående, idet det med last bare skulle stikke 12-13 fot.

Maskinfirmaet Priestman Brothers i Hull påtok seg oppgaven med å konstruere en motor på 90HK, den største som til den tid var bygget i verden. Motoren ble bygget, levert og montert til en pris av ca. 10 000 kroner.

Prøveturen gikk den 20. oktober 1894. Assurandøren var til stede og forlangte at rederen, den kjente kveker og forretningsmann Thorstein Bryne, skulle rekvirere slepebåt. Bryne insisterte på å få dette forlangende skriftlig, men da han ikke fikk det, gikk prøveturen sin gang som planlagt. "Reform" gikk for egen motorkraft utover byfjorden til Bru, hvor seilene ble satt.

Motoren innfridde alle forventninger. Attpå til viste skuta seg som en skarpseiler.

Skipperen Østen Tendenes, meddelte at de på den første turen mot Cardiff og gjennom den britiske kanal hadde logget 14 knop.

Fra Cardiff seilte "Reform" med en last kull mot Rio Grande, men holdt på å forlise ved den franske kysten da styremekanismen gikk i stykker. Heldigvis gikk alt godt, og skipet returnerte til Cardiff, hvor det fikk ny styremekanisme. Denne var så lett å håndtere at i hardt vær kunne selv den yngste av mannskapet betjene den, mens under lignende forhold krevdes 2 voksne mann med den gamle.

Fra Rio Grande seilte "Reform" til Bangkok, hvor det ble lastet teak som skulle til Glasgow. Beliggende på en havn i nærheten av Glasgow drev skipet imidlertid på land og ble vrak. Det var da bare noen få dager over et år gammelt. "Reform" førtes under hele sin korte tilværelse av kaptein Østen Tendenes.

Stavanger Aftenblad, 18 januar 1943.

"Fhv. skipsfører Østen O. Tendenes, Hundvåg, er død i en alder av 87 år. Han har vært rask og rørig så og si like til det siste. For noen få uker siden ble han imidlertid kastet på et sykeleie som gjorde er operasjon nødvendig, og i begynnelsen av uken som gikk ble han derfor brakt til Rogaland sjukehus, men her viste det seg at kreftene ikke lenger strakk til. Det var ikke mer å gjøre.

Østen Tendenes ble født i Erfjord og kom til Hundvåg i 8-års alderen. 18 år gammel gikk han til sjøs, og for bl.a. med fullriggeren "Hiram", kaptein Osmundsen. senere var han styrmann bl.a. med galeasen "Ornan", skonnertbriggen "Progress", og skonnertskipet "Concord" som han ble fører av og stod ombord i hele 16 år. Etter "Concord" førte han Torstein Brynes nybygde skonnertskip, 4-masteren "Reform"som i 1895 ble bygd ved Støberiet og hadde den til forliset et års tid senere. Så overtok han igjen "Concord", førte den til salget og ble så fører av den nye "Concord" som han hadde til 1911, da han sluttet sjøen. Siden har han drevet gårdsbruk på Hundvåg.

Kaptein Tendenes var en dyktig og uredd sjømann, som kom til å oppleve mangt og meget på sine mange reiser over alle hav. I 1941 feiret han og hans hustru diamantbrullup. Hustruen døde for en måneds tid siden og no fikk han altså følge etter henne som trofast hadde stått ved hans side gjennom så mange år. Han etterlater seg tre barn, kaptein og gårdbruker Karsten Tendenes, en datter som er gift med gårdbruker Peder Husebø og en datter, enkefru Ringø, som driver forretning i Stavanger."

Karstein Østensen Tendenes født 31 mai 1892 på Husabø på Hundvåg.

Gift 1914 med Johanna Olsdatter Lunde født 19 oktober 1893 på Lunde på Hundvåg. Datter til Ola (Hansen?) Klausen Lunde (1850-1936) og hustru Olava Sveinsdatter Vaula (1861-1940).


Karstein og Johanna hadde barna:

  1. Dødfødt Datter (1913)
  2. Øyvind Tendenes (1915-2002)
  3. Olava Tendenes (1917-?)
  4. Laura Målfrid Tendenes (1922-2000)
  5. Ole "Stompen" Tendenes (1924-1991)


Karstein reiste til sjøs i 1910 med "Concord" av Stavanger, tilhørende J. Lunde & Ø. O. Tendenes. Han tok styrmannseksamen i 1914 og skipsfører eksamen i 1916 i Stavanger. Han ble senere skipper på D/S "Isbjørn".

Karstein hadde seilt for Brødrene Olsen frem til konkursen i 1921. I 1926 var Karstein Tendenes styrmann på D/S "Hundvaag".  Han var også styrmann bl.a. på D/S "Veni", D/S "Breifond" og D/S "Burstad"

Fra 1922 til 1927 drev han slektsgården på Hundvåg. Men etter at Peder Smedvig overtok som disponent for D/S A/S "Isbjørn", begynte både Karstein og skipper Ivar S. Kvadsheim hos Smedvig, som de begge kjente godt fra den tiden Smedvig selv hadde vært til sjøs. Senere var Karstein fører på D/S "Kristine I" av Haugesund, tilhørende Alf Lindø.

Karstein forliste med D/S "Skoghaug" (rederi N. Røgenæs), etter å ha gått på en mine 24. desember 1947 utenfor den hollandske kyst. 25 mann omkom. Dette var det siste krigsforliset som følge av den 2. verdenskrig. På dette tidspunkt fantes det fremdeles miner, helst drivende, som ikke var blitt uskadeliggjort.

D/S "Skoghaug" levert fra S. P. Austin & Son Ltd., Sunderland, som "Sea Valour" til Dover Nav. Co. Ltd., Dover. 2099 brt., 1210 nrt., 3250 tdw., 276 x 42,2 x 18,6 ft. Trippel expansjons dampmaskin (3 syl). Innkjøpt 01.1947 fra England av D/S A/S Alf Lindøs Rederi, Haugesund, og omdøpt til "Skoghaug". Minesprengt og sank utenfor kysten av Holland på vei fra Rotterdam til Oslo med kull. 26 mann omkom. Foto i boka "Våre gamle skip"

Litteratur og Kjelder

  • Dissenterprotokoll, Vennernes Samfunn,1850-1897
  • Ryfylke-kvekerne. Utvandring, av Martin Nag. 2000
  • Erfjord I, Gardar og folk, 2004
  • Ministerialbok, Hetland prestegjeld, 1869 -1884 (1126P)
  • Folketelling 1891 for 1126 Hetland herred
  • Folketelling 1875 for 1126P Hetland prestegjeld
  • Stavanger Aftenblad 12.01.1914, dødsannonse
  • Stavanger Aftenblad, 18.01.1943, Familie-nytt
  • Stavanger Aftenblad, 07.02.1941, Familie-nytt: Diamantbryllup på Hundvåg
  • Klokkerbok, Hetland/Frue prestegjeld, 1878-1910
  • Folketelling 1900, Hetland, kommune nr. 1126
  • Folketelling 1920 for 1126 Hetland herred
  • Stavanger sjøfarts historie, 1927
  • E-mail fra Kjell Bols. 28.01.2011
  • Klokkerbok, Hetland/Frue prestegjeld, 1850-1868, B1
  • DIS Norge. Gravminner i Norge