Ida Blom
Ida Clara Blom f. Bonnevie (født 20. februar 1931 i Gentofte, død 26. november 2016) var historiker. Hun ble i 1985 den første norske professoren i kvinnehistorie etter at Universitetet i Bergen åpna sitt humanistiske kvinneforskningssenter.
Slekt og familie
Hun var datter av arkivar Thomas Rørdam Bonnevie (1895–1938) og Clara Emilie Gøtsche (1900–1961). Faren tilhørte ei dansk grein av slekta Bonnevie.
I 1954 ble hun gift med siviløkonom Christopher Blom (f. 1927). Han var sønn av direktør Hans Faye Blom og Gudrun Monclair Reimers fra slektene Blom og Reimers.
Ida Blom var ikke den første kvinnepionéren innen akademia i slekta Bonnevie. Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige professor, var firmenning av hennes farfar.
Liv og virke
Hun ble født i Gentofte ved København. Faren hadde ingen akademisk utdannelse, men hadde fått arbeid som arkivar. Da hun var sju år gammel, døde faren. Som enke klarte mora å sørge for at alle hennes fire barn fikk utdanning, og i 1949 avla Ida Bonnevie examen artium. Deretter tok hun sekretærutdanning i to år, og hadde opphold i Liverpool og Paris.
Etter å ha gifta seg i 1954 flytta hun til Bergen. Der begynte hun å studere ved Universitetet i Bergen, og i 1960 tok hun hovedfag i historie med fransk og tysk i fagkretsen. Året etter ble hun lektor ved universitetet, og i 1972 tok hun doktorgraden med avhandlinga Kampen om Eirik Raudes land.
Under EF-kampen i 1972 begynte hun å interessere seg for kvinnehistorie. Hun så ulikhetene mellom kvinners stilling i forskjellige land som et resultat av at det også historisk hadde vært kjønnsbaserte forskjeller, som så hadde utvikla seg på ulike måter. Fokuset i de første årene lå på å kartlegge forholdene for norske kvinner, men hun holdt også fast på det internasjonale perspektivet. I samarbeidet som utvikla seg mellom kvinnelige historikere i Norden ble Ida Blom en sentral og ledende person. Hun tok også initiativ til samarbeid med kvinnelige forskere innen samfunnsvitenskap.
Hennes hovedforskningsfelt ble etter hvert spørsmålet om kvinners kontroll over egen reproduksjon, og i løpet av 1980-åra skrev hun to bøker og en rekke artikler knytta til emnet. Da kvinnehistoria i løpet av 1980-åra nådde et punkt hvor man begynte med kritisk selvrefleksjon deltok Blom aktivt i debatten.
Blom fra 1893–1992 medlem i UNESCO-kommisjonen. Hun var medgrunnlegger av International Federation for Research in Women's History, og var president der 1987–1995. I 1992–1993 var hun hovedredaktør og medforfatter i Cappelens kvinnehistorie, et verk i tre bind som tok for seg kvinnehistorie på globalt plan.
I 1990-åra kom det internasjonale aspektet i hennes forskning enda klarere fram, men i samme periode gikk hun også inn på et lokalhistorisk nivå for å se på relasjoner innen familien og utvikling av omsorgssystemer.
I 1993 ble Blom medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Hun ble i 1996 også medlem av det svenske Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitetsakademien, samt æresdoktor ved Københavns Universitet.
Litteratur og kilder
- Haavet, Inger Elisabeth: Ida Blom i Norsk biografisk leksikon.