Innvandring til Torshov på 1920-tallet

Innvandring til Torshov i Oslo har vært et formende fenomen for bydelen og strøket i lange tider. «En mangfoldig bydel med omtanke for alle», er slagordet til det som nå kalles Bydel Sagene. Selv om slagordet er laget av bydelens politikere så sent som i 2005, ville det nok gitt like stor mening åtti år tilbake i tid, altså i 1925.

Hvem var innvandrerne?

Innvandring til bydel Torshov i perioden rundt 1920-tallet kan deles inn i to hovedgrupper:

Innvandring fra det norske bondelandet

Den mest omfattende innflyttingen kom ikke fra utlandet. Mellom 1900 og 1946 kom to av tre innflyttere til Kristiania fra landsbygda, for det meste fra fylkene nærmest Oslo. Mange av disse slo seg ned på Torshov, selv om det var flere som flyttet til vestkanten eller sentrum av Kristiania. Forklaringen på at mange innvandrere fra bygdene endte opp vest i Kristiania, er de mange tjenestepikene. Mennene havnet i større grad øst i byen. Det var imidlertid ikke bare lett å komme fra bygdene til storbyen. Man kunne bli mobbet for språket, og anklaget for å stjele arbeidsplasser fra byens egen arbeiderklasse; «bonde» ble ofte brukt som et skjellsord. Ofte ble det sagt om «bøndene» at de ikke var fagforeningsbevisste; bygdefolk kunne både gå imot streik og la seg verve som streikebrytere.

Innvandring fra utlandet

Hvor kom de utenlandske innvandrerne fra? Dette kan vi få et innblikk i dersom vi ser nærmere på fem av bydelens gater: Vogts gt., Sarpsborggaten, Mogaten, Dannevigsveien og Sagaveien: Oversikten viser oss at de aller fleste innvandrerne kom fra Sverige. I 1901 utgjorde svenskene 92% av alle utenlandskfødte i disse gatene; i 1916 var det tilsvarende tallet 88%, og i 1931 var det 87%. De andre nasjonene som var representert i de fem gatene, er Danmark, Tyskland, Finland, Russland, Skottland og Østerrike. Opplysningene er hentet fra «Svenskene kommer!» av Magnus Otto Rønningen i boka «Livet langs elva: Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen».

1901

Gate	Svensker	Dansker	Tyskere	Finner	Russere	Skotter	Østerrikere
Vogts gate	79	1	1	0	1
Sarpsborggt.	19	0	1	0		0
Mogaten	8			0	0
Dannevigsveien	10	3
Sagveien	11	0	2			1	1

Totalt 138 innvandrere bodde i disse gatene i 1901

1916

Gate	Svensker	Dansker	Tyskere	Finner	Russere	Skotter	Østerrikere
Vogts gate	83	13	5	1	0
Sarpsborggt.	6	0	0	0		0
Mogaten	18			0	0
Dannevigsveien	17	0
Sagveien	17	0	0			0	0

Totalt 162 innvandrere bodde i disse gatene i 1916

1931

Gate	Svensker	Dansker	Tyskere	Finner	Russere	Skotter	Østerrikere
Vogts gate	49	5	3	0	0
Sarpsborggt.	62	2	2	2		1
Mogaten	14			2	2
Dannevigsveien	12	0
Sagveien	14	1	1			0	0

Totalt 172 innvandrere bodde i disse gatene i 1931

Hvorfor kom innvandrerene?

De utenlandske innvandrerne var som nevnt hovedsakelig fra Sverige. Hvorfor kom de til Norge, Oslo og Sagene/Torshov? En åpenbar årsak til å flytte til Kristiania, var ønsket om bedre betalt arbeid. Svært mange av de utenlandskfødte arbeidsinnvandrerne kom fra Sverige, og lønnsnivået synes å ha ligget høyere i norsk industri enn i svensk. En annen grunn kan ha vært et ønske om å få seg jobb overhodet; i perioder da det var etterspørsel etter arbeidskraft i Norge, kan det tenkes at det i andre land hadde overskudd av arbeidskraft. En tredje mulig motivasjonsfaktor kan ha vært et ønske om friere arbeidsforhold. For eksempel sammenliknet med Sverige, framsto Norge som et forholdsvis likhetspreget land. Til sist må nevnes familiene – koner og barn – til arbeidstakerne. Barna måtte tidlig ut i arbeid.

Hver enkelt familie og hver enkelt innvandrer hadde sin spesielle historie, og dermed sin spesielle grunn for å søke lykken i Norge, Kristiania og Torshov. Én var kanskje svensk husmor som fulgte med sin ektemann da han fikk arbeid på Torshov; en annen var kanskje fra Tyskland, og hadde drømt om Norge helt siden onkelen hans hadde kommet hjem derfra med spennende historier for mange år siden; og en tredje hadde kanskje tenkt å ta amerikabåten fra Kristiania, men forelsket seg i en norsk jente mens han jobbet for penger til billetten, og ble livet ut i byen.

Passloven

At de fleste utenlandske innvandrerne kom fra Sverige var kanskje ikke så rart. Geografisk nærhet var selvsagt viktig, og for mange svensker kunne faktisk Oslo være den nærmeste storbyen. Samtidig bidro den nye passloven av 1917 til at det ble vanskeligere for andre utlendinger enn svensker å komme til landet.

I «Svenskene kommer!" skriver Magnus Otto Rønningen om en ny passlov som norske myndigheter innførte i 1917. Loven innebar at alle utlendinger, bortsett fra svensker, måtte søke et statlig kontor, Centralpasskontoret, om å få lov til å bosette seg i Norge. Denne loven gjorde det mye vanskeligere for utlendinger å få oppholdstillatelse i Norge. Tidligere hadde det vært nok å kunne dokumentere at man hadde arbeid, slik at man kunne forsørge seg selv og sin familie. Den nye passloven førte imidlertid til et mye strengere regime, og dette gjaldt særlig i Kristiania: På grunn av den økende bolignøden var det et krav fra myndighetenes side at de som innvandret fra utlandet måtte ha skaffet seg husvære før de fikk innflyttingstillatelse. I og med at boliger etter hvert ble mangelvare, kom det færre utlendinger til byen og til vårt distrikt.

Hvordan fikk innvandrerne det i Oslo og på Torshov?

Stort sett gikk det nok greit for begge disse gruppene – kulturforskjellene var tross alt ikke så store, verken mellom Norge og Sverige eller mellom Oslo og landsbygda. Noen ganger kunne nok også innvandrerne føle behov for å møte andre mennesker i samme situasjon. Dette gjaldt både for svenskene og for dem som kom fra den norske landsbygda. Det hendte at innflytterne fikk hjemlengsel. Savnet etter familie og venner som var blitt værende i hjembygda kunne bli nesten uutholdelig.

Innflytterlagene

Mange innflyttere kunne fra tid til annen føle behov for å møte andre innflyttere, gjerne fra samme område. Dermed ble innflytterlagene dannet.

Det kunne nok være stort og skummelt for mange å komme utenfra til storbyen Oslo. De som kom fra bygdene til byen ble ofte møtt med fordommer, og ordet «bonde» ble oftest ikke brukt som en hedersbetegnelse. Det fortelles også om fagforeningsmøter der det hørtes vonord mot innflyttere som tok arbeidet fra byens egen arbeiderklasse. Mange innflyttere søkte derfor sammen med andre som var i samme situasjon. Slik ble innflytterlagene dannet. Innflytterlagene var først og fremst steder for fest, moro og sosialt samvær med andre som kom fra samme sted. Det fortelles for eksempel om Hedmarkslaget at det var et «ekteskapsbyrå» – «vi klinte og danset».

Svenska föreningen

Langt de fleste utenlandske innflytterne var fra Sverige, og svenskene hadde få problemer med å tilpasse seg norske forhold. Dermed hadde svenskene ikke det samme behovet som andre utlendinger for å være sammen med landsmenn. Allikevel ble det allerede i 1882 dannet en svensk forening i Kristiania, «Svenska Föreningen». Det fortelles at svenskenes behov for å treffe landsmenn i «Svenska Föreningen» varierte med de økonomiske svingningene. I økonomiske nedgangstider var det ofte vanskeligere å være svensk, og behovet for å møte mennesker fra gamlelandet økte. Det fortelles at svenskene kunne bli beskyldt for å ta fra nordmenn arbeidet, og for å presse lønningene ned ved å kreve lavere lønn. På 20-tallet, da økonomien var i nedgang, steg antallet medlemmer i «Svenska Föreningen».

Kilder

• 100 år – Norge 1905-2005: Hundreårsmagasinet. Informasjonsbilag fra Norge 2005, distribuert av Aftenposten.
• Bak maskinene, under fanene: arbeidsfolk i byen for hundre år siden. - Oslo: Tiden, 1979.
• Balog, Kari Leine: Ut på egen hånd. - Oslo: Genesis, 1997.
• Bo i lag, i går og i dag. - Byminner nr. 3: Oslo Bymuseum, 1998.
• Bø, Bente Puntervold: Fremmedarbeidernes boligsituasjon i Oslo. Universitetsforlaget, 1980.
• Ellen Røsjø: Innbyggere fra alle kanter. Byen og de utenlandsfødte. Tobias 1-2/2005.
• Fossen, Asbjørn: Flukten fra landsbygda, 50 år etter. - Oslo: Eget forlag, 1996.
• Fra bygd til by: urbaniseringen av Groruddalen 1948-1998 / Bård Alsvik, Gro Røde. - Oslo: Oslo byarkiv, 1998.
• Første land som reiste seg mot sovjetdiktaturet: Ungarn 1956 i 40 års perspektiv. - Norsk-Ungarsk Forening, 1996.
• Gundersen, Gunnar Bull: Vi er så gode så; fra mine fremmedarbeidernotater. Aschehoug forlag, 1975.
• Holen, Øyvind: Groruddalen; en reiseskildring. Cappelen forlag, 2005.
• Innvandrere i Norge: Hvem er de, hva gjør de og hvordan lever de? / Red.: Kåre Vassenden. - Oslo/Kongsvinger: Statistiske analyser, 1997.
• Kadafi, Zaman: Norge i svart, hvitt og brunt; en multikulturell mosaikk. Aschehoug: 1999.
• Lande, Marit: Oslo gjennom 1000 år. Cappelen forlag, 2000
• Livet langs elva: Oslohistorie fra Sagene - Torshov - Bjølsen - Iladalen - Sandaker - Åsen / Gro Røde (red.). - Oslo: Bydel Sagene-Torshov, 2000.
• Min stemme – vår historie: Dokumentasjon av det flerkulturelle Norge. - ABM-skrift nr. 19: ABM-utvikling, 2005.
• Mubashir, Noman: Mitt liv som Ola Noman. Kagge forlag, 2004
• Norsk innvandringshistorie. B. 2. I nasjonalstatens tid 1814 – 1940 / Einar Niemi: Jan Eivind Myhre, Knut Kjeldstadli. - Oslo: Pax Forlag A/S, 2003.
• Norsk innvandringshistorie. B. 3. I globaliseringens tid 1940 – 2000 / Hallvard Tjelmeland, Grete Brochmann ; Knut Kjeldstadli, red.- Oslo: Pax Forlag A/S, 2003.
• Norsk kulturhistorie: billeder av folkets dagligliv gjennom årtusener. B.4. Fra rokken til fabrikken / Red.: Anders Bugge, Sverre Steen. - Oslo: Cappelen, 1940.
• Nydalens compagnie 100 år, 1845-1945. - Oslo, 1945.
• Oslo adressebok: akeravdelingen. - Oslo, 1952-57.
• Oslo bys historie. B.4. Den delte byen: fra 1900 til 1948 / av Knut Kjeldstadli ; bilderedaksjon: Anne Wichstrøm ; tegninger, figurer, diagrammer: Kai Øvre. - Oslo: Cappelen, 1990.
• Oslo bys historie. B.5. Byråkratienes by: fra 1948 til våre dager / av Edgeir Benum. - Oslo: Cappelen, 1994.
• Prosa nr 4/2003: faglitterært tidsskrift
• Renhårig slusk: Norsk Folkemuseums serie Arbeidsfolk forteller / Red.: Edvard Bull. - Oslo: Tiden Norsk Forlag, 1961.
• Statistisk årbok for Oslo, flere årganger, spesielt 1920, 1930, 1950, 1960, 1970, 1979, 2005.
• Thorud, Espen: Norsk innvandringspolitikk 1860-1960. - Oslo: Institutt for rettssosiologi, Universitetet i Oslo, 1989.
• Vi og de; en håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer. UDI, 2006
• Aakervik, Gunnhild: Mangfold i nærmiljøet; Internasjonal Vennskapgruppe på Romsås gjennom 15 år. 1984-1999. Almater Forlag, 1999
• Avisartikler fra Dagbladet, Aftenposten, Morgenbladet, VG, Arbeiderbladet.
• Internett

Se også

• Nettstedet til Oslo byarkiv: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/multikulturelle_arkiver/