Jacob de Bruin

Jacob de Bruin (født før 1638 København – 1722) var en dansk-norsk offiser og godseier. Andre benevnelser: Luytenant Ruysk de Bruin, Ruysch v. Bruin, Bruun og Bruga.

Opphav

Jakob de Bruin ble sannsynligvis født før 1638, basert på opplysninger om alder og tidspunkt for hans første ekteskap. Han antas å være av nederlandsk opprinnelse, men lite er kjent om hans tidlige liv. Andre hevder ham født i København og bruker benevnelsen "af Sandholt" på ham, men Sandholt var et godt han kjøpte i 1699.

Første ekteskap (1658)

Hans første hustru skal ha vært Karina el. Cathrine von Kotwiss (1638-1691), som skal ha vært fra København. De giftet seg 27. januar 1658, midt under en av de mest kritiske periodene i Danmarks historie – Karl Gustav-krigene mot Sverige (1657-1660). Stemningen i København må ha vært ekstremt spent; krigen gikk dårlig, og bare en måned etter bryllupet ble Danmark tvunget til å signere den harde Roskildefreden (februar 1658) hvor store landområder gikk tapt. Vielsen fant sted i den lutherske Vor Frelsers Kirke i Christianshavn. Kirken var den gangen en enklere, midlertidig forgjenger til dagens berømte byggverk, innviet rundt 1640. Den var en relativt beskjeden mursteinsbygning med nøkternt, delvis gjenbrukt inventar, reist som en midlertidig løsning for den voksende bydelen. Senere samme år, i august 1658, startet den langvarige og krevende svenske beleiringen av København, som varte helt til 1660. Det unge paret startet altså sitt ekteskap i en hovedstad preget av krig, beleiring og nasjonal krise..

Jacob og Karina fikk trolig flere barn. Av de vi kjenner navnet til er bare en datter:

1. Anna Gjertrud Bruin (1675-), født i København. Gift med Johan Henrich Selmer, oberstløytnant og interimskommandant på Fredrikstad festning.

Tidlig militær karriere

1663 var han kaptajn i infanteriet, 1670–72 major, 1677 generaladjudant hos generalmajor Joachim Schack.

– P. F. Rist

Etter krigens slutt og den påfølgende innføringen av eneveldet under Frederik III i 1660-1661, ble København det ubestridte sentrum for en ny, sentralisert og kongestyrt stat. En hovedprioritet for det nye regimet var å gjenoppbygge og styrke militæret under kongens direkte kontroll, både for forsvar og for å sikre den nye makten. Det er i denne konteksten Jacob dukker opp i kildene i 1663 som kaptein i infanteriet, trolig med ansvar for et kompani med rundt 100 soldater. Tiden var preget av administrativ reorganisering og militær oppbygging, noe som ga gode karrieremuligheter for lojale og dyktige offiserer. I løpet av de neste årene steg han raskt i gradene, og ble major i 1670. Dette var samme år som Christian V ble konge, og under hans styre ble ønsket om revansje mot Sverige og gjenerobring av tapte provinser (særlig Skåne) stadig sterkere, noe som førte til ytterligere militær satsing. Jacob nevnes også som major i 1672, bare noen få år før Danmark igjen gikk til krig mot Sverige i den Skånske Krig (1675-1679), en konflikt der offiserer som ham spilte en avgjørende rolle.

Generaladjutant under Den skånske krig (1675-1679)

Den skånske krigen (1675-1679) var en brutal konflikt startet av Danmark-Norge med et sterkt ønske om å gjenerobre Skåne, Halland og Blekinge, provinser som var tapt til Sverige ved Roskildefreden i 1658. Krigen ble ført med stor intensitet, og kampene raste i disse områdene samt i Bohuslän. Danmark hadde innledningsvis betydelig suksess, spesielt i 1676, da store deler av Skåne ble okkupert og viktige byer som Helsingborg og Kristianstad falt. Jacob de Bruin var generaladjutant for generalmajor Joachim Schack, en erfaren offiser. Dette var en viktig rolle som krevde både militær kompetanse og organisatoriske evner, og innebar å være generalens nærmeste medarbeider i felt.

Som generaladjutant måtte Jacob koordinere og formidle ordrer, føre oversikt over troppene, håndtere etterretning og gi råd til generalen. Dette plasserte ham midt i kommandostrukturen under store og avgjørende hendelser, som det ekstremt blodige slaget ved Lund den 4. desember 1676. Dette slaget, et av de blodigste i nordisk historie, stoppet den danske fremrykkingen i Skåne, og Schack (og dermed de Bruin) var sentral i ledelsen av de danske styrkene der. Tapene var enorme på begge sider. Jobben som generaladjutant var krevende med lange dager, stort ansvar og konstant fare – ikke bare i de store slagene, men også under beleiringer, marsjer og den utstrakte og brutale småkrigen med de svensk-lojale 'snapphanene' som opererte i de skånske skogene.

Mens landkrigen bølget frem og tilbake med store lidelser for både soldater og sivilbefolkning (sykdom, sult og harde kamper), oppnådde den dansk-norske flåten under Niels Juel avgjørende seire til sjøs, som slaget ved Køge Bugt i 1677, noe som sikret kontroll over Østersjøen. Til tross for utfordringene ga erfaringen fra en så sentral stabsposisjon under en storkrig Jacob de Bruin sannsynligvis verdifull kunnskap og bidro til hans videre karriere i hæren. Den skånske krigen var preget av brutale kamper og store tap på begge sider. Krigen endte imidlertid med en stor skuffelse for Danmark-Norge som ved freden i 1679 måtte gi fra seg erobringene, og Skåne forble svensk.

Kommandant på Fredriksort festning (1680-1681)

Etter krigen ble han belønnet med stillingen som kommandant på Frederiksort festning (Kiel) og sjef for et nyopprettet frikompani i 1679.

1679 blev han kommandant i fæstningen Frederiksort og chef for det samtidig der oprettede frikompagni. Rimeligvis var han som så mange andre fremmede officerer kommet her til landet under Den Skånske Krig og blev nu efter freden belønnet for sin tjeneste i krigen med den nævnte stilling.

– P. F. Rist

Som kommandant på Friedrichsort i 1680 hadde Jacob de Bruin kommandoen over en festning som var midt i, eller nettopp hadde fullført, en betydelig moderniserings- og utvidelsesperiode. Arbeidene igangsatt av kong Frederik III fra 1663 var godt i gang, og festningen fremsto nå sannsynligvis som en imponerende og moderne skandinavisk østersjøfestning. De Bruin inspiserte nok de nye, kraftige anleggene – de fem hjørnebastionene, de brede, gresskledde vollene og de beskyttende vollgravene. Fra vollene hadde han utsikt over det smale, strategisk viktige innløpet til Kiel, et konstant syn som minnet ham om festningens formål: å vokte den sørlige grensen av det dansk-norske riket. Selv om Tredveårskrigen var et tilbakelagt kapittel, var Østersjøen fortsatt preget av spenninger, og ansvaret for festningens beredskap og garnisonens disiplin må ha vært en sentral del av hans hverdag. Han ville også ha vært vitne til hvordan den lille bosetningen Friedrichsort vokste frem rundt festningsverkene.

Kommandant på Christiansborg festning (1682-1687)

To år senere, i 1682, ble han utnevnt til kommandant på Christiansborg, en liten festning som Christian V i 1661 hadde bygget på den venstre bredden av Jadebukten i Afrika.

"1682 blev han ansat som kommandant på Christiansborg, en lille fæstning, som Christian V samme år lod opføre på venstre bred af Jahdebugten."

Chef for Fynske Regiment

I 1687 ble han sjef for Fynske Regiment, hvis tre bataljoner ble sendt til ulike steder i Danmark-Norge og utlandet

"1687 blev han chef for Fynske Regiment, hvis 3 bataljoner i de påfølgende år var detacherede til forskellige steder og lande."

Andre ekteskap

"Bruin selv blev her i landet, og efter at hans første hustru, Cathrine von Kotwiss, med hvem han allerede var blevet gift 1658, var død, giftede han sig i Rendsborg 27. juni 1691 med fru Cecilia Selmer, enke efter overkrigskommissær Christian Selmer til Selmershof (ved Rendsborg), som Bruin nu kom i besiddelse af. Ved denne lejlighed blev han stedfader til 10 børn. 1699 købte han godset Sandholt i Fyn."

Ble generalmajor

"Om Bruins deltagelse i den første del af Den Store Nordiske Krig vides kun lidet, men under de store forfremmelser, der fandt sted efter felttoget 1710, i hvilket der faldt og afskedigedes mange, blev han generalmajor, og fra nu af tager han en virksom del i resten af krigen i Mecklenburg og Pommern. General Jobst von Scholten fremhæver ham særlig i sin rapport efter slaget ved Gadebusch 1712."

Solgte eiendommer

Jakob de Bruin var eier av betydelige eiendommer, slik som Sandholt gård og gods på Fyn, som han kjøpte i 1699. Han eide også en eiendom nær Rendsborg, kjent som Selmershof (senere Margrethenhof). Til tross for hans eiendommer og høy rang ser det ut til at han opplevde økonomiske vanskeligheter. Sandholt gård ble i 1718 overdratt til Københavns universitet etter en rettslig prosess. Selmershof ble solgt rundt samme tid til hans svoger, kaptein Iver Krabbe, for å dekke økonomiske forpliktelser.

"Året efter (1713) tog Bruin sin afsked og søgte at bringe orden i sine private omstændigheder. Selmershof blev solgt 1718, da gården var svært behæftet, og samme år gjorde Københavns Universitet sine fordringer gældende på Sandholt gods, som også ved en Højesteretsdom blev det tilkendt."

Gift tredje gang

"Bruin havde imidlertid giftet sig tredje gang, med Karen Krabbe (født ca. 1666), en datter af Tage Krabbe til Gunderslevholm og Kirstine Vind. Hun arvede ca. 1715 efter sin moster, etatsrådinde Monrath, godset Häckeberga m.m. i Skåne, som Bruin dermed blev ejer af, og som senere gik over til hendes og Bruins 6 døtre, imellem hvilke der i den anledning opstod en del, i sin tid meget omtalte, processer."

Døde i 1722

"Bruin døde i en høj alder 1722."