Jacob de Bruin

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Jacob de Bruin (født før 1638 København – 1722) var en dansk-norsk offiser og godseier. Andre benevnelser: Luytenant Ruysk de Bruin.

Opphav

Jakob de Bruin ble sannsynligvis født før 1638, basert på opplysninger om alder og tidspunkt for hans første ekteskap. Han antas å være av nederlandsk opprinnelse, men lite er kjent om hans tidlige liv[1]. Andre hevder ham født i København og bruker benevnelsen "af Sandholt" på ham.

Første ekteskap (1658)

Hans første hustru skal ha vært Karina el. Cathrine von Kotwiss (1638-1691), som skal ha vært fra København. De giftet seg 27. januar 1658 i den lutherske Vor Frelsers Kirke i Christianshavn i København. De fikk en datter sammen:

  1. Anna Gjertrud Bruin (1675-), født i København. Gift med Johan Henrich Selmer, oberstløytnant og interimskommandant på Fredrikstad festning.

Tidlig militær karriere

Han dukker opp i kildene i 1663 som kaptein i infanteriet, trolig med ansvar for et kompani med rundt 100 soldater.

I løpet av de neste årene steg han raskt i gradene, og ble major i 1670.

Generaladjutant under Den skånske krig (1675-1679)

Den skånske krigen (1675-1679) var en brutal konflikt mellom Danmark-Norge og Sverige, med kamper i Skåne, Bohuslän, Halland og Blekinge. Jacob de Bruin var generaladjutant for generalmajor Joachim Schack, en viktig rolle som krevde både militær kompetanse og organisatoriske evner. Som generaladjutant måtte Jacob koordinere og formidle ordrer, føre oversikt over troppene og gi råd til generalen. Dette var en krevende jobb med lange dager, stort ansvar og konstant fare. Til tross for utfordringene, ga denne erfaringen ham sannsynligvis verdifull kunnskap og bidro til hans videre karriere i hæren. Den skånske krigen var preget av brutale kamper og store tap på begge sider, og Jacob de Bruin var utvilsomt midt i begivenhetenes sentrum.

Kommandant på Fredriksort festning (1680-1681)

Etter krigen ble han belønnet med stillingen som kommandant på Frederiksort festning og sjef for et nyopprettet frikompani i 1679.

To år senere, i 1682, ble han utnevnt til kommandant på Christiansborg, en liten festning som Christian V hadde bygget på den venstre bredden av Jadebukten i Afrika. I 1687 ble han sjef for Fynske Regiment, hvis tre bataljoner ble sendt til ulike steder i Danmark-Norge og utlandet[1].

"1663 var han kaptajn i infanteriet, 1670–72 major, 1677 generaladjudant hos generalmajor Joachim Schack. 1679 blev han kommandant i fæstningen Frederiksort og chef for det samtidig der oprettede frikompagni. Rimeligvis var han som så mange andre fremmede officerer kommet her til landet under Den Skånske Krig og blev nu efter freden belønnet for sin tjeneste i krigen med den nævnte stilling. 1682 blev han ansat som kommandant på Christiansborg, en lille fæstning, som Christian V samme år lod opføre på venstre bred af Jahdebugten. 1687 blev han chef for Fynske Regiment, hvis 3 bataljoner i de påfølgende år var detacherede til forskellige steder og lande."

Ekteskap

"Bruin selv blev her i landet, og efter at hans første hustru, Cathrine von Kotwiss, med hvem han allerede var blevet gift 1658, var død, giftede han sig i Rendsborg 27. juni 1691 med fru Cecilia Selmer, enke efter overkrigskommissær Christian Selmer til Selmershof (ved Rendsborg), som Bruin nu kom i besiddelse af. Ved denne lejlighed blev han stedfader til 10 børn. 1699 købte han godset Sandholt i Fyn.[1]"

Ble generalmajor

"Om Bruins deltagelse i den første del af Den Store Nordiske Krig vides kun lidet, men under de store forfremmelser, der fandt sted efter felttoget 1710, i hvilket der faldt og afskedigedes mange, blev han generalmajor, og fra nu af tager han en virksom del i resten af krigen i Mecklenburg og Pommern. General Jobst von Scholten fremhæver ham særlig i sin rapport efter slaget ved Gadebusch 1712.[1]"

Solgte eiendommer

Jakob de Bruin var eier av betydelige eiendommer, slik som Sandholt gård og gods på Fyn, som han kjøpte i 1699. Han eide også en eiendom nær Rendsborg, kjent som Selmershof (senere Margrethenhof). Til tross for hans eiendommer og høy rang ser det ut til at han opplevde økonomiske vanskeligheter. Sandholt gård ble i 1718 overdratt til Københavns universitet etter en rettslig prosess. Selmershof ble solgt rundt samme tid til hans svoger, kaptein Iver Krabbe, for å dekke økonomiske forpliktelser.

"Året efter (1713) tog Bruin sin afsked og søgte at bringe orden i sine private omstændigheder. Selmershof blev solgt 1718, da gården var svært behæftet, og samme år gjorde Københavns Universitet sine fordringer gældende på Sandholt gods, som også ved en Højesteretsdom blev det tilkendt.[1]"

Gift tredje gang

"Bruin havde imidlertid giftet sig tredje gang, med Karen Krabbe (født ca. 1666), en datter af Tage Krabbe til Gunderslevholm og Kirstine Vind. Hun arvede ca. 1715 efter sin moster, etatsrådinde Monrath, godset Häckeberga m.m. i Skåne, som Bruin dermed blev ejer af, og som senere gik over til hendes og Bruins 6 døtre, imellem hvilke der i den anledning opstod en del, i sin tid meget omtalte, processer.[1]"

Døde i 1722

"Bruin døde i en høj alder 1722."[1]

Kilder

  1. Hopp opp til: 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 P.F. Rist, "Jacob de Bruin", i: C.F. Bricka (red.), Dansk Biografisk Lexikon, København: Gyldendal 1887-1905.