Jakob Olai Tormodsen Sømme (1862-1944)
Jakob Olai Tormodsen Sømme ble født 25 november 1862 på Ydstabø (bnr. 29) "Strandly" på Kvitsøy. Han var 3 år da foreldrene flyttet til Tunge i Randaberg i forbindelse med at tollstasjonen ble flyttet fra Kvitsøy.
Han var sønn til tollrorskar, tolloppsynsmann Tormod Jakobsen Sømme (1830-1918) og hustru Severine Seus Olsdatter Gausland (1835-1914).
Jakob Olai giftet seg 1 januar 1887 i Frue kirke (Hetlandkirken), med Lise Karlsdatter Ingvalsen, født 2 november 1863 på Eigeland (Egeland) i Fjotland sogn i Vest-Agder. Datter til gårdbruker og teglverksarbeider Karl Ingvaldsen (1823-1898) og hustru Anne Serine Tronsdatter Helle (1821-1866).
Jakob Olai hadde 6 fingre på hver hånd, og likte å gå inn i hanskeforretninger og spørre om å få prøve hansker. Han var flink med hendene og laget en del halvskrog modeller av seilskuter. Han laget også en del seilskute modeller til barnebarnet Ole A Husebø. Disse modellene var fullt seilbare, og Jakob og Ole var en del turer til Breiavatnet og seilte med dem. (Den ene var modell etter svigerfarens jekt "Hanna" af Stavanger).
Jakob fortalte mange historier fra tiden han var til sjøs. Det var spesielt historien om "Birmaslangen", men også om et fyrverkeri han sto for i Sør-Amerika (Rio?) og at han var eneste overlevende p.g.a. en eller annen epidimi på en skute som lå i Brasil. ( I Randaberg bygdebok I s. 55 er det bilde av Barken "Byfoged Christensen" med teksten: "Etter at offiserane døydde av gulfeber i Sør-Amerika, tok Nils Rygg (Rygg, br. 7, hl.2) over styringa og berga skipet heim til Stavanger" Kan det være en sammenheng her med Jakob Olais historie?)
Han seilte en tid med fregatten "Birma". "Birma var det største seilfartøy som var bygget i Drammen. Hun ble sjøsatt 27. mai 1875, og målte 487,5 commerselæster. Den hadde mange eiere, men korresponderende reder ble E. Berentsen.
Det var under kaptein Waages førerskap historien med "Birmaslangen" hendte. Jakob var tømmermann ombord?
Følgende står å lese i "Stavanger Sjøfarts Historie" av M. L. Michaelsen fra 1927: "Den 22. januar 1889 kl. 51/2 om morgenen, mens skibet var beliggende i Singapore, vaaknet kaptein Waage av en mer end almindelig sterk larm oppe fra dækket. Han sprang op og saa ved stormasten en svær slange ligge og vri sig i dødskampen. Stuerten var den som om morgenen først hadde faat øie paa den ved kabysdøren, og paa hans rop om hjælp kom snart hele mandskapet til. Man fik anbragt et touh omkring slangen, som derpaa blev heist ca. 6 fot over dækket. Mens man holdt paa hermed, løftet slangen paa sig og gjorde et slæng paa ca. 10 fot like mot tømmermanden, som dog paa en eller anden maate undgik dens dræpende hug. Det var idetheletat et under at ingen ombord blev skadet av uhyret. Mange av mandskapet sov nemlig om natten paa dækket, resten for aapne døre og vinduer. Den kunde saaledes let ha gjort det av med hele besætningen.
Om eftermiddagen, dagen før denne uhyggelige hændelse, skulde man fra et engelsk dampskip, som laa i nærheten av "Birma", set en Slange svømmende tæt ved skibet. Den maa altsaa om natten ha kommet ombord ad faldrepstrappen uten at bli bemerket eller hørt, uagtet at dækket, da skibet var tomt for last, laa ca. 20 fot over havflaten. Skibet laa temmelig langt fra land.
Senere på dagen bragtes slangen i land i en kurv. Rygtet om dens dramatiske visit ombord i det norske skib var forlængst naadd iland, og her blev den senere beskuet av folk av alle racer. Paa Singapores museum konstatertes det at slangen var en Python reticulatus, eller paa malayisk "Ular Sawah", hvis opholdssted er Malay, Penesuela og Archipelagus. Den veiet 80 pund og blev præparert ved Singapore museum. Kaptein Waage tok slangen med til Europa og forærte den til Stavanger museum. Her blev den opstoppet og utstillet. Dens længde er 20 eng. fot, tykkelsen 15 tommer.
Jakob fortalt selv om "Birmaslangen".
I 1887 bodde de i Olav Kyrres gate i Stavanger
I1892 Skagen i Stavanger
I 1894 og 1896 på Kranen, ytterst på Straen i Vågen i Stavanger
I 1898 i Løkkeveien i Stavanger
I 1899 bygget han huset i Oscarsgaten 90 i Stavanger.
I 1900 er han tolloppsynsmann og bor sammen med kona Lise og de 6 første barna i Oskarsgate 90.
Pakkhusforvalter Jacob Olai Thormodsen Sømme, ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje 1. juli 1929.
Han hadde en (24 fots?) motorbåt som han hadde liggende ved Jorenholmen. Han var en ivrig fisker og alkejeger.
Både Jakob Olai og Lise er gravlagt på Eiganes gravlund.
Barnebarnet Liv Thomsen (1919-1995) skriver:
" Jacob Olai Tormodsen Sømme var en staut og fin type. Hele sitt liv var han ivrig medlem av I.O.G.T. Han var sogar med og stiftet losjen "Asbjørn Kloster". Han var eier av Kongens fortjenestemedalje i sølv, som stod høyt i ære i den tiden. Jacob Olai var født med 12 fingre, 6 på hver hånd, men det sjenerte ikke. Det eneste var, han kunne aldri bruke hansker, kun votter. Han var en høyt aktet og elskelig person."
Jakob Olai og Lise har barna:
- Thormod Sømme (1887-1969)
- Severine Sømme (1892-1975)
- Karl Gustav Sømme (1894-1895)
- Karl Gustav "Kalle" Sømme (1896-1974)
- Anna Serine Sømme (1898-1904)
- Sigrid Sømme (1900-1971)
- Jenny Elisa Sømme (1901-1976)
- Jacob Sømme (1903-1913)
- Arne Sømme (1905-1964)
Litteratur og kilder:
- Kirkebok for Rennesøy, døpte 1668-1815. Avskrift, Statsarkivet i Stavanger
- Klokkerbok, Kvitsøy, 1855-1888, Rennesøy Sokneprest Embete
- Klokkerbok, Stavanger, Domkirken, 1880-1891. Skannede kirkebøker, Digitalarkivet.no
- Ministerialbok, Hetland/Frue, 1884 -1911. Skannede kirkebøker, Digitalarkivet.no
- Ministerialbok, Stavanger, Domkirken, 1889-1902. Skannede kirkebøker, Digitalarkivet.no
- Kvitsøy Gard og ætt. Birger Lindanger 2009
- Randaberg , gard og ætt I, Birger Lindanger, 1983
- Tycho Tormodsens Ætt, Ola Aurenes, februar 1939
- Kirkevergen i Stavanger.
- Gravminner i Norge. DIS Norge
- Skjema utfylt av Liv Kerry (Larsen) Thomsen (1919-1995), 7 april 1994.
- The Royal House of Norway, Tildelinger av ordener og medaljer
- Folketelling 1910 for 1103 Stavanger kjøpstad, Digitalarkivet.no
- Fortalt av Arne Reidar Husebø (1901-1968) til Arne Kenneth Husebø (f. 1953-)