Jan Wessel (1684–1729)

Jan Wessel (født 1684, Trondheim, død 1729, Bergen) var overlos/loskaptein i det nordenfjeldske.

Han var sønn av rådmann i Trondheim Jan Wessel (1646–1716) og Maren Schøller, og bror av Peter Wessel Tordenskjold.

Under den store nordiske krig som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok. Således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant Gabriel Christensen som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to distrikt, det søndenfjeldske og det nordenfjeldske. Christensen ble selv den første overlos i det søndenfjeldske og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk i 1720 ansvaret som overlos i det nordenfjeldske.

Det nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra Åna Sira i Rogaland til Vardøhus. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar å befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp, som var rådmann Knud Bruun i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant Lorentz de Ferry.

Han hadde en uektfødte sønn som het Jonas. Han ble sogneprest i Vestby. Han igjen ble far til dikteren Johan Herman Wessel.

Jan/Johan Wessel bodde i en kort periode rundt 1714 i Kristiansund i den senere kalte Herlofsen-eiendommen i Storgaten 13.

Kilder

• Wessel, G.: Stamtavle over de ældre norske familier Wessel. Utg. Udgiverens Forlag. 1898. Digital versjon på Nettbiblioteket.