Johan Andreas Budtz Christie (1842–1929)
Johan Andreas Budtz Christie (født 1842, død 1929) var kjent som engasjert prest, kunstner og lærer.
Familie
Johan sin far var tollkassereren Werner Hosewinkel Christie (1785-1872) og moren het Hansine Christine Langsted (1802-1864). Hansine var datter av sin manns kusine. De giftet seg i 1824. Sammen fikk Werner og Hansine 13 barn. Johan forble ugift hele livet.
Virke
Johan vokste opp i Bergen sentrum. I oppveksten bodde han på adressen Rådstuplass 3 (nåværende Allehelgensgate 2), like ved der politistasjonen i Bergen sentrum ligger i dag (2024). Om sommeren var Johan i Fridalen. Det er ikke langt unna der Haukeland sykehus befinner seg i dag. Her hadde familien Christie sin fritidsbolig. Sommerhuset lå i en vakker park som var tegnet av blant annet onkelen og eidsvollsmannen Wilhelm Friman Koren Christie.
I huset i sentrum hadde faren laget et verksted. Der kunne Johan og søsknene snekre, tegne og drive med andre kunstneriske aktiviteter. Både tollkassererens egne barn og deres venner fikk lov til å utfolde seg der. Johan var 11. barnet i en søskenflokk på 13. I en kilde regnes han som nr. 12 av 14 søsken. Broren Eilert ble som voksen kjent som “Domkyrkjearkitekten”. Eilert Christian Christie ledet restaureringsarbeidet av Domkirken i Trondheim gjennom 30 år.
Familien kalte Johan for “Budtz”. Han var flink til både å tegne og male. Han kunne blitt både kunstner og arkitekt. I 1867 tok han teologisk embetseksamen. Fra 1870 arbeidet Johan som prest. Han arbeidet som prest i Ullensvang frem til 1879. Han arbeidet sammen prosten på stedet. Han var blitt gammel, så den unge presten arbeidet i overkant mye. I 1879 var han utslitt.
Johan hadde helseproblemer fra 1879 og til 1883. Han brukte sykdomsperioden til å besøke kursteder i Europa og bodde en lengre periode i Roma. Han reiste også i middelhavet med båten D/S Donau. Båtturen endte i Konstantinopel (Instanbul). Som 41-åring var han blitt en velutdannet, erfaren og bereist mann og prest. Han dro så tilbake i Norge og ble helsen stadig bedre. Han valgte derfor å ta seg arbeid hos sognepresten i Lavik i Sogn. I 1886 begynte det som skulle bli hans livsgjerning. Han ble sogneprest i Vikøy kirke i Kvam i Hardanger. Kirken ligger like utenfor Nordheimsund. Rett ved ligger i dag det som etter hvert skulle bli Framnes videregående skule. På skolen henger en av hans blyanttegninger. Som prest i Vikøy Kirke fortelles det blant annet at han lærte de lokale ungguttene å snekre. En del av kunsten han laget eksisterer fortsatt. Han var kjent for sin trofasthet til Gud og for en lang og tro tjeneste i menigheten. I disse årene arbeidet han sammen med presten Realf Ottesen. Sammen sørget de for at barna og ungdommene i området lærte å synge både salmer og nasjonalsanger. Johan var prest i Vikøy kirke i 32 år. Han døde i 1929.
Kilder
- Vikøy sokneråd (1989). Vikøy kyrkje 150 år. Hardanger Forlag (s. 11-23) [1]
- Hardanger Historielag Tidsskrift (1942). Hardanger. Skaars Forlag (s. 119-129) [2]
- Dagfinn Moe og Synnøve Kløve Graue (2016). Hage- og parkanlegg ved Haukeland og Fridalen 1850-1912. I: Årbok for universitetsmuseet i Bergen 2016. [3]
- Domkirken sokneprestembete, SAB/A-74801/H/Haa/L0012: Ministerialbok nr. A 12, 1821-1840, s. 393 [4]
- Kjartan Skogly Kversøy og Gina Dahl (2022). 16-åring i trøbbel i 1858 skriver brev til pappa. Blogg: www.pennenermektigere.no [5]