Julie Ouren

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 9. nov. 1937; omtale av Julie Ouren ved hennes bortgang.

Julie Eveline Ouren (født 3. februar 1855 i Christiania, død 8. november 1937 i Oslo) var blindesakspionér. Hun var med på å opprette Blindemisjonen IL i 1891, en stiftelse som utvidet sin virksomhet med et trykkeri for blinde i 1894, et arbeidshjem i 1900 og et hvilehjem i 1934. Ouren var stiftelsens bestyrerinne til sin død.

Familie

Julie Ouren var datter av kjøpmann Andreas Ouren (1819–1858) og Eveline Christophine Mathea Stenersen (1826–1911) og forble ugift.

Liv og virke

Minnesmerke over Julie Ouren i hagen til det tidligere hvilehjemmet for blinde i Ullevålsveien 34 i Oslo, utført av Kolbjørn Juel Sørlie, avduket i 1964.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

Julie Ouren vokste opp i Christiania, hvor hun gikk på Nissens pikeskole. Faren døde tidlig. Som voksen forble hun ugift, men var økonomisk uavhengig på grunn av arv.

Ouren fattet interesse for de blindes sak gjennom legen Johannes Heimbeck, og lærte seg blindeskrift. I 1891 opprettet hun, sammen med blant andre venninnen Louise Five, stiftelsen Blindemissionen “IL”. Hensikten var å trykke og spre religiøs  litteratur i blindeskrift, som Bibelen og Landstads samlebok. Navnet “IL” – egentlig “JL” – kom fra forbokstavene til Julie og Louise. Etter en start i det små ble moderne trykkeutstyr anskaffet, med innvielse av et trykkeri i 1894. Senere samme år kom det første nummer av Norsk Tidsskrift for Blinde, lenge det eneste blindebladet i Norge. 

Etter etablering av trykkerivirksomheten ble Blindemisjonens arbeid utvidet med et arbeidshjem for blinde kvinner, som også tok pensjonærer. I 1899 ble eiendommen Eugenies gate 23 anskaffet til formålet, en tre-etasjers villa nær St. Hanshaugen i Kristiania. I 1900 åpnet hjemmet med 12 pensjonærer, fra 1908 utvidet til 30.  Det ble gitt opplæring til voksne, arbeidsdyktige blinde kvinner innen en rekke fag, som børstebinding, møbelstopping og bast- og kurvfletting.  I 1912 overtok staten hele ansvaret for driften, men den fortsatte på samme adresse. Senere ble virksomheten flyttet til Huseby utdanningssenter for synshemmede i Gamle Hovsetervei 3 i Oslo (i dag Statped sørøst Hovseter).

Fra 1911 begynte Julie Ouren og Blindemisjonen å drøfte opprettelsen av et hvilehjem for eldre og svakelige blinde kvinner. Dette prosjektet tok tid, men i 1933 ble eiendommen Ullevålsveien 34, som ligger på den andre siden av gaten for arbeidshjemmet i Eugenies gate 23, innkjøpt. Den eksisterende bygningen ble revet og erstattet med en ny murvilla i funksjonalistisk stil, tegnet av arkitekt Reidar Sveaas. Det nye hvilehjemmet ble innviet 12. oktober 1934. Hvilehjemmet var i virksomhet til 2000, da Oslo kommune overtok eiendommen. Den benyttes pr. 2023  av kommunen som et heldøgns bo- og omsorgstilbud som yter tjenester til voksne beboere med blant annet utviklingshemming, autisme og psykiske lidelser.

Ouren var i virksomhet som bestyrerinne for stiftelsen til sin død. Henne uavhengige økonomiske situasjon gjorde at hun lot sin lønn tilfalle stiftelsen.

Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1916, og ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1925.

Ettermæle

I en omtale av Julie Ouren i Aftenposten 9. november 1937 i anledning hennes bortgang (redaksjonell, usignert)  ble hun beskrevet slik (utdrag):

Frøken Julie Ouren, bestyrerinne av Blindemisjonen «IL», er avgått ved døden efter nogen tids sygdom, 82 ¾ år gammel. En betydelig personlighet er dermed vandret bort, og de blinde kvinner i vårt land har mistet en av sine beste støtter. Frk. Ouren var utgått fra et velhavende hjem, men hennes interesse gikk allerede fra hennes ungdom i religiøs retning.  Dr. Heimbeck satte henne da på den tanke å trykke bibelen  for de blinde, og den grep hun ... Hun optok også arbeidet for å lære voksne blinde kvinner et håndverk ... For sitt uopslitelige arbeide for de blinde har hun mottatt St. Olavs orden og fortjenstmedaljen i gull.

I Blindemisjonen IL sin 50-årsjubileumsbok fra 1941, redigert av Arne Rambæk, ble Julie Ouren beskrevet slik (utdrag):

Julie Ouren var en meget viljefast og karaktersterk natur, full av vitalitet og initiativ, parret med en alvorlig livsinnstilling. Det rolige, behagelige liv i familiekretsen passet ikke godt for henne, hun følte trangen til et livskall og en opgave i livet. ... Mesteparten av Blindemissionen ILs historie, er historien om frk. Ourens livsverk. Hennes utrettelige energi og offervilje var det som skapte den institusjon som Blindemissionen er idag.

I hagen ved det tidligere hvilehjemmet for blinde i Ullevålsveien 34 i Oslo ble det i 1964 reist et minnesmerke over Julie Ouren i form av en bronsebyste på en bauta, utført av Kolbjørn Juel Sørlie. Tilsvarende byste ble også reist utenfor det statlige kompetansesenteret for synshemmede i Gamle Hovsetervei i Oslo, som er en fortsettelse av arbeidshjemmet i Eugenies gate 23. 

Julie Ouren er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo (merk at fødselsåret på gravminnet er feilaktig oppgitt til 1856, skal være 1855, og også dødsåret er feilaktig oppgitt, til 1939, skal være 1937, men dag og måned er riktig).

Kilder

Julie Ouren er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Julie_Ouren&oldid=1880666»