Kamkveke i Østfold
| Kamkveke | |
|---|---|
| Agropyron cristatum (L.)Gaertn. | |
| Grasfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 05.11.2023 |
| |
| 1 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1 av 4682 km-ruter | |
| av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1926 |
| Sist funnet: | 1926 |
Kamkveke hører hjemme i Øst-Europa og Asia. I Østfold er den funnet en gang.
Hyppighet og utbredelse
Det er bare gjort ett funn av kamkveke i Østfold, og det er derfor usikkert om den noen gang kan sies å ha hatt noen populasjon her.
Økologi
Kamkveke er i Norge funnet et fåtall ganger på ruderatmark. Den tåler tørke og liker mye lys.
Oppdagelseshistorikk
Kamkveke ble først samlet på "Greaker fort (Vetaaasen). Ved hovedbatteriet sammen med Bromus inermis" 15. juni 1926 av Jens Holmboe. Innsamlingen er fordelt på to herbarieark, ett i Bergen (herbarium BG)[1] og ett i Oslo (herbarium O)[2]. Greåker fort var i 1926 fullt bemannet. Sannsynligvis har frø av kamkveke kommet inn sammen med varer, forsyninger eller lignende.
Forvaltningsstatus
Kamkveke er vurdert å ha lav økologisk risiko (LO)[3]. Den regnes som en dørstokkart fordi kamkveke tolererer ganske kjølig klima og burde ut fra dette ha mulighet for å etablere seg i Norge[3]. Østfold var det neppe noen gang etablert noen populasjon på den eneste kjente lokaliteten, og kamkveke kan derfor anses som utdødd i tillegg til å ha lav økologisk risiko.